Den rå sannheten som beskrives i boken er med på å skremme de fleste fra stoffmissbruk. Unge mennesker uten trygghet finner sammen i stoffhelvete. Det kan ikke bli pent, men duverden så lærerikt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 3 svar.

Mja. Husker jeg leste den som ungdomsskoleelev, og LITT kult hørtes det jo ut å drive rundt i Berlin og høre på Bowie...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leste som deg denne på ungdomsskolen. Husker boka som en sidevrenger. Lå aldri i faresonen for å begynne med noe som helst, gårdsgutt på Romerike som jeg var. Men jeg reiste med buss til Oslo en gang og to i måneden, lørdag for det meste, og jeg tenkte at det miljøet og skjebnen som forfatteren beskriver, som er sitt eget, egentlig var historien mange i en storby kunne fortalt. Når jeg gikk i Oslos gater kikka jeg meg rundt for å se etter byens Christiane. Jeg så jo flere må sies.

Bor nå i Odda i Hardanger, og for noen få år siden blei det et slags flashback da ei ung jente herfra døde etter å ha sniffa lightergass. Saken fikk en del oppslag også i riksdekkende medier. Jenta het Christiane. På barneskolen gikk hun i samme klasse som den eldste dattera mi, og to ganger var hun i bursdag hjemme hos oss. Hun ble flyttet bort fra mora før ungdomsskolen og bodde hos fosterforeldre både i Bergen og i Stavangerområdet. Men genet(?) som mora hadde utvikla mtp rusavhengighet, var blitt en del av Christiane også. Hun var på hjemmebesøk da det fatale skjedde.

Hele vår familie var i begravelsen her i Odda. Kapellet på gravplassen var overfylt og det sto mange utenfor også. Nesten hver gang jeg er på eller går forbi gravplassen stopper jeg ved den flotte gravsteinen. For å mimre. Eller like gjerne banne og ergre meg innabords.

Hensikten med Osloturene mine rundt 1980 var å kjøpe LP-plater. Bowie, Dylan, ABBA, Smokie, Cash og en del alternative band. Jeg skjønner i dag ikke at jeg turte aleine å besøke den litt lugubre Grønland t-banestasjon og platesjappa der nede. På den tida, før Grønlandsområdet blei pussa opp til det langt bedre, var det ymse der. Fikk stort sett hver gang spørsmål oppe utenfor eller nede, om jeg skulle kjøpe noe. Stoff sjølsagt, men også kvinneting. Jeg var ikke for ung tydeligvis, mente de ulike selgerne. Men jeg skulle alltid hjem med LP`ene mine, til gården med traktoren og kalvene på båsen, kattene og kaninene. Det trygge.

Hm! Trur jeg får lese boka igjen. Takk for at du minnet meg på den igjen :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja det er liksom bakdelen.. det kan trigge noen til å bli nysgjerrig. Skal vi hysje ned slike historier eller fortelle? Vanskelig valg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjarne AashaugTor Arne DahlAliceInsaneAgnete M. HafskjoldReadninggirl20NeraBabynemiLinda LarsenRade AlmudaffarIngeborg GMaren Hjelle Aunejens storhaugPilarisKjerstiToveJakob SæthreGunillaFlettietteAlice NordliTjommiReidun SvensliAnneWangYvonne SandbergMorten BolstadGodemineMangosaft45Hilde H  HelsethgretemorLisbeth Kingsrud KvistenBerit B LieArveErlend Rødal VikhagenTorill Elisabeth RevheimKarin BergHarald AndersenKay NilsenLilleviGro-Anita RoenWencheJennySilje