Tenk å ha en god grunn til å bore hull i gulvet…
Sport kan ikke være sunt! Alle oppfører seg høyst merkverdig.
Viss ho ikkje kan ha slakk på noko, til dømes ha det rotete heime eller komme litt for seint til avtalar, så kjennest det som å miste seg sjølv, at det liksom er i skavankane ho kjenner seg sjølv.
"Så hvem vant?" knurret han.
"Du," sa jeg.
"Javel!"
"Men det forandrer ingenting," sa jeg. "At du er sterkere enn meg, betyr ikke at du har rett."
Noen ganger kan omsorg forveksles med å bli skjemt bort. Takknemlighet utjevner det.
Jeg oppdaget i stedet at jo mer jeg elsket Gud, desto mer elsket jeg deg.
Han gråt ikke fordi han var lei seg. Han gråt ikke fordi han var glad. Han gråt fordi han var kommet hjem. I teologisk forstand. Men kanskje enda mer i måten å forholde seg til troen på. Det handlet mer om dialekt enn grammatikk.
Stillheten la sin kappe rundt begge mennene og førte dem nærmere hverandre.
Perfekt er gudstjenesten bare om vi ikke er vár den. For all vår oppmerksomhet skal være rettet mot Gud.
Er ikkje ferdig med denne endå. Høyrer på lydboka i bilen til og frå jobb, og i dag høyrde eg kapittelet Snø, og om den tristaste dagen. Og eg berre sit og grin mens eg kjører! Er ikkje så lett å veta kva ein skal lesa når ein er gravid og lettrørt... :) Men for ei nydeleg bok! Gler meg til å høyra resten!
...den enes fremskritt var alles.
Tankene hennes gjorde et sprang, og hun forsto plutselig det idiotiske i å presse sin egen vilje igjennom for enhver pris.
-Det er noe vi ofte bruker ved begravelser, når man i alle fall ikke har annet valg enn å si adjø. Akana mukav tut le Devlesa. Jeg overlater deg nå til Gud.
For jeg og han er av så forskjellig natur at ingen gjerning som er ond kan bli gjort for meg, og ingen gjerning som ikke er ond, kan bli gjort for ham. Hvis noen sverger ved Tash og holder eden for edens skyld, da er det ved meg han eller hun egentlig har sverget, skjønt de ikke vet det, og derfor har det seg slik at det er jeg som belønner dem. Og hvis et menneske gjør noe grusomt i mitt navn, da er det Tash han eller hun tjener, og det er Tash som tar imot gjerningen selv om de sier Aslans navn.
Jeg klemmer henne hardt og blir glad av at hun blir så glad for at jeg ble så glad.
Selv om det ikke var min feil, sa han til seg selv - noe det ikke var - så var det ikke min feil at det var min feil.
Kanskje ikke så rart du ikke har noen venner hvis du biter folk i rumpa ustanselig!
Ville det ikke være forferdelig hvis mennesker en dag hjemme i vår egen verden ble ville inni seg slik som dyrene her, og de fremdeles så ut som mennesker så du aldri kunne vite hvem som var hvem?
Nyyydelig!
Veldig spesiell. Veldig annleis. Fin, på ein måte. Med ein merkeleg humor. Gjekk iallfall fort å lesa. Interessant å ha opplevd denne boka, sjølv om ho ikkje gav meg så mykje. Greier ikkje setja terningkast, for utfallet kjem heilt an på korleis eg vurderer boka. Og det kan eg gjera på så mange måtar når det gjeld denne.