Bokelskere.no

All right, jeg er enig i at Frihet er fabelaktig godt skrevet, og at den er spekket med slike setninger som sørger for at en selv opplever små øyeblikk av klarsyn.

Men; er den ikke dypest sett også den samme boken som Korrigeringer? At temaet er det samme, er en ting, det gjør jo ikke romanen automatisk sammenlignbare med den forrige.

Men er ikke Frihet også strukturelt klin lik som Korrigeringer? Relativt sett samme utfordringer innen for samme familiekonstellasjon med samme bakgrunn. Mer eller mindre outrerte businesseventyr som er nødt til å krasje, lagt til land preget av både korrupsjon og muligheter, men hvor muligheten oppstår med bakgrunn i en skapt politisk situasjon.

Og denne konflikten er porsjonert ut til samme sted i begge bøkene, som katalysator for de andre karakterenes kvaler.

Kvinnens frustrasjon hovedsaklig redusert til en seksuell frustrasjon (lettvint). Menn som ikke får full emosjonell tilfredsstillelse av å skape trygge rammer (lettvint).

Hmm... Franzen tegner et nådeløst portrett av den amerikanske middelklassen. Joda. Hørt det før? Once more, with feeling, liksom?

Tatt av Vinden er ingen dum tanke. Bra innspill!

Du peker på to helt åpenbare mangler - selvsagt - og det viser primært hvor subjektiv listen er! Forrest Carter er et godt forslag, Twain skulle vært med. Punktum.

Paul Auster kunne godt blitt tildelt et støt, men så skriver han innimellom virkelig gode romaner, også. Han er dog langt unna denne listen. Hvis jeg virkelig skulle anstrengt meg, kunne til nød "Illusjonenes Bok" passet inn under kriteriene.

Tanken på - og ideen om - den store amerikanske romanen rager høyt der oppe i litteraturhierarkiet. Og for hver tid, en ny slik koloss; fra Herman Melville til Joyce Carol Oates.

Jeg elsker Den Store Amerikanske romanen. Dette er min høyst subjektive liste, hvor det ikke er en ulempe at det amerikanske samfunnet og det tjuende århundret beskrives fra odde og aparte innfallsvinkler. Hovedpersonen kan like gjerne være Holden Caulfield (selv om han egentlig er langt unna min liste), som tegneserieskaper eller tvekjønnet.

Goes without saying at jeg gjerne tar tips!

Jeg kunne ikke vært mer hjertens enig om jeg hadde forsøkt! Et kunnskapsrikt innlegg om en veldig god bok!

"Ville detektiver" er på alle mulige måter en stor roman; New York Times har for lengst kanonisert Bolano, og det gjelder like mye "2666" som "Ville detektiver".

Boken preges av et nærmest mediterende språk; det både smeller i veggene og opptrer stillferdig. Dessuten er den narrative strukturen spennende. (Jeg ser at det går an å la seg frustrere; eksempelvis hvis man ønsker seg den klassiske begynnelse-midte-slutt formelen oppfylt).

En av mine absolutte favoritter, dette her...

Har stor forståelse for utluftningen din, gitt, for jammen kjenner man den på kroppen som forfatter også. Men på et par punkter er jeg mindre villig til å frikjenne kjedene, enn hva du er. (Kjedene - ikke din butikk!)

Kjedebutikkene er vel ikke like bare fordi bestselgerveggen finnes? Enhetsinntrykket skapes vel mye fordi butikkenes profil er fastlagt sentralt, er modulbasert, og fordi åpningen av enhver ny butikk kommer som et resultat av uker hvor de samme snekkerne som bygget butikken i Stavanger, i Alta, i Skien og i Revetal, har vært på jobb igjen? Med andre ord: De gode gamle lokalbokhandlene er blitt franchiser.

Det gjør jo for så vidt ingenting. De færreste av oss drar til Norli for interiørtips...

Du har rett når du sier at bokhandelen ikke får beskjed av forlaget hvor bøkene skal stå. Men undre meg om det hadde vært så veldig annerledes enn dagens praksis? Det er nemlig kjedenes egne bokråd som bestemmer hva som skal selges. Og disse bokrådene kan bestå av ganske få (Oslo)folk.

Jeg tror kombinasjonen av forlagseide bokhandelkjeder og få mennesker med beslutningsmakt, på sikt er en ganske dårlig kombinasjon for bokelskere der ute.

Så når en annen i denne tråden sier at det er kundens oppgave å holde seg orientert, syns jeg poenget blir litt snudd på hodet: Tidligere ble leserne orientert (og inspirert) av og i bokhandelen.

Heisann... Det ble visst noe av et hjertesukk dette også!

Hei Rose-Marie!

Startet på boken fordi jeg likte det brede anslaget, fordi Montefiore åpenbart kjenner stoffet godt fra sin biografi om Stalin, og fordi sakprosaen hans er holdt i en levende og til dels narrativ stil.

Men; Syns du ikke språket her hakker? Nevner det fordi det er ytterst sjelden jeg avbryter bøker, men akkurat denne måtte jeg rett og slett sette tilbake i hyllen. Min opplevelse av boken var at Montefiore ikke stoler på seg selv som romanforfatter, og dermed overforklarer. Resultatet er stotrende setninger.

Ga jeg meg for tidlig? Hmmm... Ja, kanskje? Rundt side 150 ga jeg meg vel...