"A mother`s hand sprinkling mixed herbs into water-keeping sheepskin vessels, spicing hair with ghee, cedar body-washes with desiccated acacia bark and leleshwa leaves. A childhood written in aromas."
SavannahBok siterer Missionary, Mercenary, Mystic, Misfit av J.
20:17, 10. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Those outside the humanitarian aid industry are frequently critical of professional humanitarian workers for their apparent cynicism. Cynical, snarky aid blogs, gallows humor and what may often appear to outsiders as wanton excess living are held up as proof that the humanitarian system has run amuck, lost its way, and ceased being about "the poor". The critics are perhaps partly right, but for reasons they don´t understand. Maybe the cynicism, the snark, the excessive team house drinking are at least evidence, if not proof in and of themselves, that the aid system is broken. But where the wide-eyed critics are wrong is in believing that these are what make aid broken.
In fact it´s the opposite: Aid is not broken because aid workers are cynical, hedonistic alcoholics. Aid workers are cynical alcoholics because aid is broken, and further, because they have been repeatedly slapped down by their own leaders for trying to make it better.
SavannahBok siterer Missionary, Mercenary, Mystic, Misfit av J.
19:53, 10. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Most would-be humanitarians, like their prime-time and/or celebrity inspiration, planned to spend their days becoming one with The Bottom Billion, delivering babies by candlelight in the dead of the night in a tent out on the border between Nowhere and Off The Grid, braving crocodiles and hippos to get hygiene kits into the hands of adolescent girls, or enduring days without a proper toilet for the sake of ensuring the provision of a gravity-fed water system which (if properly installed by foreigners) will enable the grateful yet simultaneously empowered villagers to break the cycle of poverty for sustainable perpetuity. That´s what she`d envisioned before the reality of a real aid job had taken hold.
SavannahBok siterer Impossible Odds av Jessica Buchanan
22:48, 1. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
I´ve always found stupid people scarier than smart ones. Stupid evil people scare me more then smart evil people because a stupid man will gladly surrender his judgment to someone else. This makes him substantially more dangerous. If I had to choose between being held captive by a smart criminal and a dumb one, I would take the smart guy every time. At least Id be dealing with someone whos`got the capacity to understand his own situation - and perhaps be open to improving it.
SavannahBok siterer Impossible Odds av Jessica Buchanan
09:58, 25. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
"Even in a land of nearly nothing, anyone who can mug a tourist can get his hands on a smartphone with satellite and internet capabilities. Then he will engage in that great irony so unique to the twenty-first century: sleeping on straw, dining on garbage, and surfing the internet`s endless images of everything a heart can desire."
SavannahBok som svar til Ruthie :
22:49, 10. desember 2013 Diskusjon: Beste bok om Israel-Palestina-konflikten
Alt for Israel av Odd Karsten Tveit syns jeg var bra. Den er veldig stor og tung - kan ta luven fra enhver, men den er veldig informativ. Den siste boken til Hilde Henriksen Waage "Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten, har jeg ikke lest selv, men jeg tror den kan være verdt en titt.
Hendelsene i denne boken er lagt til Hargeisa, nord i Somalia, rett før krigsutbruddet på slutten av 1980-tallet. Hovedpersonene i boken er Deqo; en foreldreløs jente på rundt 10 år som har tilbragt hele sitt livet i en flyktningeleir utenfor byen, Kawsar; en eldre velstående enke som mistet sitt eneste barn i studentopptøyene og Filsan; en dedikert og lojal regjeringssoldat fra Mogadishu. Under den rådende stemningen i byen blir disse tre svært så ulike og dramatiske kvinneskjebnene viklet i hverandre.
For meg er dette en roman om søken etter å høre til og søken etter en familie. Min favorittpersonen er Deqo. Hun er smart, kvikk, nysgjerrig, modig, sårbar, varm og generøs. Kanskje fordi hun er så ung har ikke det harde og vanskelige livet hun har levd gjort henne bitter. Hun har fremdeles et håp om at det skal bli bedre, at fremtiden skal bli bra. Av de to eldre kvinnene liker jeg Kawsar best. Hun har lagt mesteparten av livet sitt bak seg, og lever på minnene av det som har vært. Situasjonen hun havner i gjør henne bitter, men hun har likevel omsorg for de rundt seg. Gjennom historien hennes føler jeg at jeg får et innblikk i somalisk kultur og tradisjon. Filsan er den av de tre hovedpersonene jeg syns det er vanskeligst å forstå. Hun er usympatisk og brutal og det tar tid før jeg får sympati for henne.
Jeg syns denne romanen er fantastisk. Den var vanskelig å legge fra seg og jeg ble nesten trist da den var slutt. Dette er definitivt en av mine favorittbøker, og jeg anbefaler den på det varmeste!
Dette er en veldig spennende, fascinerende, trist og fin historie. Det jeg liker aller best er at forfatteren bruker så mange somaliske ord og uttrykk, noe som sammen med hendelsene gir et veldig fint innblikk i somalisk kultur. Dette er også første gang jeg leser en bok som beskriver andre verdenskrig gjennom øst-afrikanske øyne. Boken er også full av flotte beskrivelser og metaforer, og jeg liker det, selv om jeg noen ganger mister litt tråden og lurer på om jeg leser et eventyr og ikke en roman. Dette kan ha med oversettelsen til norsk å gjøre. Oversetteren av boken, John Erik Frydenlund, har skrevet et etterord der han beskriver noen av utfordringene med å oversette denne boken. I ettertid skulle jeg nesten ønske at jeg hadde lest boken på engelsk, språket den opprinnelig ble skrevet på. Jeg tror kanskje denne boken er enda bedre på engelsk.
Jeg gir denne romanen terningkast 5.
Denne boken er ikke min absolutte favoritt, men jeg likte den likevel godt. Språket er veldig klart og direkte. Kapitlene og setningene er korte, det er nesten som å få raske snapshots av situasjoner og dialoger, og i kombinasjon med handlingen fungerer dette veldig bra. Den litterære stilen illustrerer også godt det usentimentale og brutale ved å være en fremmed der man egentlig føler seg hjemme. Plottet i boken er veldig godt. Boken har noen gode overraskende vendinger, og jeg så ikke slutten komme, selv om jeg må innrømme at jeg nok var forberedt. Jeg gir denne boken terningkast 4+.
Sist sett
