Bokelskere.no

When a person's in love, all you gotta do is mention her lover and her face starts glowing like a harvest moon (...) Most people smile when they speak the name of the man they love. And you ain't smiling.

"But even worse than them broken bodies were the broken hearts." "What do you mean?"

"Folks get set on having their own way, and they end up with their hearts broken when it don't happen.

God's the one who's deciding what's going to be and what ain't. He knows what's best even if we're too stubborn to realize it sometimes. We're like little kids fighting over the wishbone, squabbling about who's gonna get his wish.

Bible says that even though we make lots of plans, it's the Lord who's gonna have His way."

"Remember the time you were reading a book instead of watching where you were going and you walked into a lamppost? You ended up with a lump on your forehead the size of a doorknob."

"The only thing you ever want to talk about is the plot of the latest book you're reading. I know more aboute your favourite characters than I do about you (...) You live in a dream world..."

I had been waiting for a opportunity to use the word eschew after discovering it in my favourite literary journal and looking up the meaning.

It had such a refined, tasteful sound to it - a wrinkle-your-nose, tut-tut quality.

Den gamle ga oss et eple å smake på en gang i mellom. Men Stene tar et eple opp av lomma og beskriver hvor rødt det er, hvor friskt det er og hvor saftig det er, fasongen på det, stilken og kjernehuset. Når han vel er ferdig med beskrivelsen, putter han det i lomma igjen. Det er ingen som får smake om det er sant.

Den første var forkynner, denne var taler. Den første talte evangeliet, denne talte om evangeliet. Det han sa om evangeliet var så riktig og godt som noe kunne være. Det var dogmatisk og uangripelig.

Men det var lite mat i det. Det var liksom mer vitenskapelig mat, omtrent som cellulose for kua, istedenfor grønt, saftig gras. Kua kunne saktens holde liv i seg med cellulose. Men det var mer nytelse og glede ved å ete kløver.

Idag regnet det. Ikke iltert og stridt. Men duskregnet hang som en grå tone over elva og bygdene. Dråpene var ikke til å kjenne på huden, men våte ble de likevel mens de rotet i åkeren.

Løvtrærne gulnet og rødmet inne i den mørkegrønne granskogen.

To feel that a certain thing has been chosen especially for you - to fit your own individuality and particular desire, if not always need - this, it has always seemed to me, is the true spirit of Christmas.

I have thought for several years that we ought all of us to give simpler gifts.

A remembrance, no matter how small, if carefully and thoughtfully chosen to meet the need or desire of the recipient, carries with it more of the real Christmas spirit than the costliest gift or one chosen at random.

"Mother, why don't we have turkey?" The clear look came back into the eyes of the small girl's mother, and she said, "Because we are content."

And the small girl said, "What is content?" And her mother said, "It is making the best of what God gives us..."

Medisinsk kommentar:

Det mest uforglemmelige eksempel på demens som jeg kjenner til er pasienten som glemte å skru av gasskomfyren sin slik at det oppsto en brann hjemme hos henne, som heldigvis ble slukket fordi det strømmet vann ned gjennom taket fra en kran hun hadde glemt å skru igjen på badet.

Uten å ha noen ved min side gjennom denne labyrinten, uten en medreisende som virkelig forstår mitt behov for å ha et egenverd, hvordan vil jeg da kunne holde ut resten av ferden inn i det ukjente?

I dag lengter jeg etter forståelse, en øm berøring og en helbredende latter.

Hvis jeg ikke er en kvinne lenger, hvorfor føler jeg meg da fremdeles som det? Hvis jeg ikke lenger er verd å bli omfavnet, hvorfor tørster jeg da etter det? Hvis jeg ikke lenger er følsom, hvorfor blir jeg beveget av rørende sangtekster?

Det er som om hvert eneste molekyl i meg skriker ut at jeg i høy grad eksisterer, og at noen må sette pris på det!

Selv om jeg ikke har sett snø på flere tiår kan jeg kjenne smaken av snøfnugg på tungen. Jeg kan oppleve den totale stillheten i en snødekket verden.

Ja, til og med smerten i de frosne fingrene mine når jeg varmet dem etter å ha gått til pianolærerinnen min, er blitt et bittersøtt minne.