Godt plott og fine karakterer, men litt lite driv, kanskje? Det gikk litt trått i perioder for meg, i alle fall.
Mari Nordø Lommelun om Insidious Intent (Tony Hill / Carol Jordan) av Val McDermid:
11:17, 14. april 2020
Voldsomt forvirrende i begynnelsen med personer, miljø og en masse sosiale regler for varulver, vampyrer og overklasse som jeg følte jeg burde harr oversikt over på forhånd. Men det kom seg og slutten var riktig spennende! Mange herlige replikker underveis.
Litt vanskelig å komme inn i med så mange personer, ett nytt, skummelt sted og rare skapninger som kastes sammen fra begynnelsen, men en lovende start!
Dette er så bra! Erkebritiske magikere roter seg opp i amerikanske mytologiske vesener. Og vanpyrer. Mange vampyrer! Både av den klassiske og den mer høyteknologiske sorten. Herlig!
Jeg likte nok del en, hvor Malcolm omgås nonner, pubgjester, forskere og venner, best. Der er det miljø- og karakterbygging og spenninga er ikke hoveddrivkraften selv om den definitivt er til stede. I del to blir det så mye dramatikk at det slutter å virke på meg etter hvert. Og blir det ikke litt mange magiske varianter på kort tid?
Men jeg liker det uansett, jeg gjør det. Og at det er Martin Sheen som leser lydbokversjonen, løfter den nok den mange hakk. Kommer til å lese/høre neste også.
Original, klarer å holde spenningen oppe. God bruk av ulike tidsplan.
For ei finfin bok! Hørte lydbokversjonen, flott lest med deilig skotsk aksent. Jeg liker hvordan de daglige oppdateringene, som hver for seg ikke har så mye innhold, danner et bilde av hele samfunnet i og rundt bokhandelen. Jeg ble blid av denne!
Nydelig om en lillesøster som ikke vil at storebror skal flytte hjemmefra. Hvis hun limer fast alle skoene hans, fjerner toalettsakene og teiper igjen døra, så må han vel bli? Eller er hun kanskje litt egoistisk som vil ha ham for seg selv...?
Jeg har ikke lest originalen, så kan på ingen måte sammenlikne, men hadde i alle fall stor glede av denne tegneserieversjonen!
Synes den begynte veldig bra, men så surra den seg til. Hovedpersonen blir en aldeles uspiselig supermannemann og ideene om menneskers og huds roller sklir ut i kvasifilosofi. Det var godt når det var over.
Mye morsommere og mer underholdende enn jeg hadde venta. Trodde det var en tradisjonell helte-fantasy, noe som er helt greit, men deilig med humoren og ex-heltenes selvironi er forfriskende.
Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde sett for meg at denne skulle være morsom, men den er jo det og. Litt. Men mest et veldig interessant innblikk i en kultur og et land jeg kjenner veldig lite til.
Forfatteren har fulgt ti voldtektssaker og gjengir fortellingene til de involverte. Det er skremmende, ubehagelig og samtidig interessant lesning. For hvor ulikt kan en egentlig forstå den samme situasjonen? Hvem er troverdige og hvorfor? Hva er egentlig samtykke? Jeg kunne kanskje ønska meg mer analyse og mindre referat, men det er ikke bokas prosjekt.
Det er ikke ofte jeg ler høyt mens jeg leser. og det er ikke ofte jeg hulkegråter heller. Her gjorde jeg begge deler med få siders mellomrom! Dette er så godt skrevet og jeg elsker hele persongalleriet, inkludert Banjovandalen. Et must for alle fra ti år og oppover, synes jeg!
Mari Nordø Lommelun om Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? av Åse Ombustvedt:
14:05, 17. februar 2020
Kruttsterk, lita bok om å leve i familie med en hustyrann. Så mye blir sagt med få ord, og boka er virkelig tankevekkende.
Rollespill blir tegneserie. Morsomt, spennende, dramatisk og underholdende.
Herlig. Liker spesielt godt at det først er i bind fem, når vi kjenner karakterene, at vi får være vitne til det første møtet mellom dem.
Litt mye privatliv og litt lite krim og arkeologi, men liker serien likevel.
Sist sett
