Marit Aamdal siterer Tidevann av Liv Ullmann (side 189)
22:46, 18. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
Efterhvert innser jeg at jeg er heldig dersom jeg aldri finner det jeg leter efter, for på den måten vil jeg aldri slutte å søke.
Utrolig godt skrevet, men så utrolig vondt å lese.
En veldig bra og viktig samtidsroman. Om å leve i ytterkanten av samfunnets skrevne og uskrevne lover, krav og forventninger. Problematisering av dagens overdiagnostisering av alt og alle som ikke passer i A4-boksen. Gullkorn til ettertanke på rekke og rad her. Dyktig forfatter.
Jeg gjetter at dette er en debutant, så typisk pretensiøst som dessverre ofte kjennetegner ferske, norske forfattere. Boka var mye rettet mot lesere med tilknytning til Bergen. Trenger ikke nødvendigvis være negativt, men i dette tilfellet skapte dette avstand for meg som leser. Ellers veldig gjenkjennelig lesning om studentlivets fester, flørting og identitetsjakt.
Marit Aamdal siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 354)
22:41, 21. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg måtte la alt håp fare, felle mitt gevir som hadde vært tungt å bære, jeg måtte selv skape der jeg trengte.
Marit Aamdal siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 288)
22:38, 21. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Fordi alle som barn har vært til døden sårbare for mor og derfor alltid vil være det et sted i kroppen og sjelen, er alle mennesker ambivalente til sin mor, [...]
Marit Aamdal siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 207)
22:36, 21. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Hvis man visste, hvis man forstod som ung hvor avgjørende barndommen er, ville man aldri tørre selv å få barn.
Åå, så sårt og smertefullt dystert om morsfiguren i denne romanen. Vigdis Hjorth skuffer aldri.
Litt for usammenhengende, rotete og pretensiøst (debutant?). Men innimellom glimt av god flyt.
Underfundig, liten historie. Litt vanskelig å få tak på, problemene i alle hovedpersonens relasjoner, men språket var så fint, akkurat passe annerledes og uforutsigbart at jeg hele tiden ble dratt med videre.
Marit Aamdal siterer Katalog over mine menn av Helene Uri (side 78)
23:11, 28. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Men har man én gang gjort for lite, lindres samvittigheten av at man heller gjør litt mye ved neste anledning.
Denne boka skal bli obligatorisk lesestoff for mine tenåringsdøtre. Liker at han tør å være kritisk og satirisk i all offentlighet til alle disse elendige forbildene mange av dagens influencere er.
Et lite pusterom og avbrekk fra hverdagens og bylivets rutiner og rytmer.
Lite handling, men dyktige naturbeskrivelser, nesten så man sitter der selv i roen og stillheten langt inne i skogen. Lite vi får vite om hvilken tragedie som har ført personen dit, ei heller hvor og når handlingen finner sted. Men så er det kanskje heller ikke så viktig i denne triste, men også fine historien.
Boka hadde et potensiale, mentale prosesser etter ens mor er død. Men ble bare rart og lite troverdig med de erotiske fantasiene (overdose av rumpepuling) klønete flettet inn her og der. Fungerte ikke.
Marit Aamdal siterer I dag jeg, i morgen du av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 128)
14:37, 5. januar 2021* Ingen har det som favoritt.
«Man må bare gjøre så godt man kan,» sier jeg, «og så får noen andre gjøre det bedre.»
En sterk, spesiell og velskrevet bok som setter spor. Sæterbakken evner å sette ord på så mange tanker, følelser og livserfaringer som er så gjenkjennbare. Så vondt, men samtidig godt å lese denne boka!
Marit Aamdal siterer Ikke noe av dette handler om meg av Stig Sæterbakken (side 118)
16:01, 2. januar 2021* Ingen har det som favoritt.
[...] for om det er noe vi har mer enn nok av i denne verden så er det mening, det er jo så meningsfylt, det meste av det vi avkreves en oppfatning om at det halve kunne vært nok, allikevel fortsetter vi altså å snakke om det som om det skulle vært et av livsbehovene, liksom livet trenger en begrunnelse for å kunne leves, og fremdeles er det meningsløsheten som tildeles skurkerollen i det eksistensielle drama, mens det i virkeligheten burde forholdt seg stikk motsatt, at vi priste oss lykkelig over de få tilfeller av meningsløshet vi ble forunt å være gjenstand for [...]
Marit Aamdal siterer Ikke noe av dette handler om meg av Stig Sæterbakken (side 176)
15:43, 2. januar 2021 2 har det som favoritt.
Latteren som et frihetens øyeblikk fra det forferdelige. Et frihetens øyeblikk, fordi vi mister oss selv, og slik, gjennom å miste oss selv, gjenvinner oss selv, som noe det kanskje allikevel går an å bære.
Marit Aamdal siterer Ikke noe av dette handler om meg av Stig Sæterbakken (side 41)
15:01, 30. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg tror nok jeg alltid har likt bedre det å bli kjent med folk enn det å kjenne folk.
Marit Aamdal siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken (side 23)
21:49, 26. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Vi er en virvel av isolerte enkeltskjebner, ensomme, fortapte og innerst inne ikke-deltagende, fykende rundt i et sosialt solsystem tuftet på en strålende illusjon om fellesskap, om deltagelse, om ikke-isolasjon.
Sist sett
