Bokelskere.no

Jeg har den oversatte versjonen - en eller annen plass hjemme. Så jeg kan ikke hjelpe her - sånn umiddelbart.

At Hamingway mente "shit" forstod jeg. Etterlyste du en form for mening?

Du må gi mer for å forstå setningen

Verden av fram til i går høres interessant ut. Har fått tak i bøkene på Antikvariat.net Det blir interessant lesing - så tak for tips. :)

Kanskje du vil like denne boken: The Time Before History: 5 Million Years of Human Impact
by Colin Tudge

Med majestetisk sveip og subtil vidd, bringer den britiske vitenskapsforfatteren Tudge et forbløffende perspektiv til menneskehetens historie ved å teleskopere tre sammenvevde dramaer: de siste 40 000 årene, der Homo sapiens virkelig kom i gang, satt opp mot den fem millioner år lange historien. av hominider, satt opp mot de 3,5 milliarder leveårene før hominidenes ankomst. Tudge ser på primater (lemurer, aper, aper, mennesker) som en "femte kolonne", som kryper opp på andre skapninger over en periode på 80 millioner år, og dominerer sjelden, men produserer til slutt en avstamning som utviklet seg til oss. Han favoriserer multimigrasjonsmodellen til "Out of Africa"-hypotesen, som hevder at Homo ergaster, ikke Homo erectus, utviklet seg til å produsere moderne Homo sapiens. Med utgangspunkt i den nyeste forskningen diskuterer han de fem masseutryddelsene som avbrøt livet på jorden; avdriften av kontinenter; det tibetanske platået som planetens viktigste kjølemekanisme; veksten av vår allsidige hjerne og dens oppfinnelse av språk. Tudge avslutter med å skanne de neste millionene årene, med vekt på å utvikle bærekraftige økonomier, bevare arter og mate verdens befolkning. Hans veltalende, umåtelig givende syntese fremmer en ny forståelse av den gjensidige avhengigheten til vår skjøre biosfære.

Takk for tips for boken hørtes så interessant ut. Har kjøpt boken på Antikvariat.net. :)

Jeg har ikke lest boken hvor sitatet er hentet fra. Det virker som der er flere nivåer angående humoren og hvordan den virker & oppfattes.

Uansett må problemet bli satt under debatt forhåpningsvis. Det er ikke mye debatt/snakk rundt demens, vel kanskje litt her og der, men dør bort. Demente som bor hjemme f.eks. og får lite hjelp fra det offentlige fordi de har en liste over pasienter de skal være innom før de går av skiftet. Det gjør vondt å se så de aller fleste i hjemmesykepleien går hjem med dårlig samvittighet. Pårørende til demente opplever det samme og får lite avlastning. Fordi en vet ikke hva den demente vill finne på i neste sekund hvis man snur ryggen til og det er svært slitsomt.

PS! Der kommer humoren inn som et utpust i frustrasjonen

Forstår at du reagerer på order "åreforkalkning", men det er et tilbakelagt ord i våre dager. Ser at ordet var satt i fortidsbetegnelse. Demens er en tung diagnose å få. Det går fint en lang tid før det utvikler seg videre. Har arbeidet med demente pasienter og det er her & nå du møter dem. På den annen side så er det humoristiske med å ta av brodden av tilværelsen for de pårørende. Humor gjør at det alvorlige blir mer "fordøyelig" å ta innover seg.

"Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, Den har faktisk fattet begge deler dårlig.
(Piet Hein)"

Si ingenting; en sann historie om mord og terror i Nord-Irland av Patrick Radden Keefe:
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles. I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår. I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer. Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
PS! 1977 studerte jeg i England (Hampstead, North West i London) og da var IRA aktive og flere bomber smalt i sentrum. Selv Hampstead fikk bombetrusler. Vi studenter fikk info om hvordan vi skulle forholde oss dette. Først av alt holde oss borte fra sentrum.

Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge av Berit Reisel:
Fra innsiden av det norste holocaust-oppgjøret. Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring. I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn. I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.
Forfatter: Berit Reisel
Undertittel: Plyndringen av jødene i norge
ISBN: 9788232803712
Språk: Norsk (bokmål)
Vekt: 626 gram
Utgitt: 2021-01-21
Forlag: Press
Antall sider: 358

Den jødiske familien Glass :
Etter at farmoren dør, reiser journalisten Hadley Freeman til huset hennes i USA, hvor hun prøver å finne svar på hvem farmoren egentlig var. Jødiske Sala Glass levde store deler av livet sitt i eksil fra sitt kjære Frankrike og spesielt Paris - og for barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, hun snakket aldri om tiden rundt andre verdenskrig.

Da Hadley finner en skoeske med noen av farmorens aller kjæreste eiendeler, starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem farmor Sala og hennes tre brødre var, en reise som tar henne fra Picassos arkiver i Paris, til et lite hus på landsbygda i Auvergne, til Long Island og Auschwitz.

Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Hadley for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den tillitsfulle og modige Jacques, som var en stor patriot i adoptivlandet, og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike - hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve under andre verdenskrig.

Hadley oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren hennes et like heltemodig, men mer privat type offer - av det slaget kvinner gjør.

Memoarboken følger den jødiske familien Glahs over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Dette er en sterk og gripende memoar som følger fire søsken gjennom nittenhundretallet mens de alle gjør sitt for å overleve. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet.

Jødenes historie i Europa : fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden:
Einhart Lorenz forteller i denne boka om de europeiske jødenes historie: fra fordrivelsen fra Vest- og Sentral-Europa på 1400- og 1500-tallet fram til begynnelsen av andre verdenskrig. Jødenes liv var grenseoverskridende og bør derfor sees i et europeisk perspektiv. Vi får interessante innblikk i vekselvirkninger mellom jøder og majoritetssamfunn, i integrasjon og isolasjon, i identiteter og fordommer - og ikke minst i jødenes bidrag til å forme Europa. Boka viser den indre utviklingen fra gettoen og til det moderne Europa. Det Europa vi møter her, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper eksisterer rett og slett ikke lenger. Under Holocaust ble nærmere 6 millioner av de europeiske jødene drept. Da menneskene og deres språk og levemåter forsvant, bleknet også langt på vei bevisst heten om jødenes bidrag til det moderne Europas utvikling. Et mål med Jødenes historie i Europa er å skape en bevissthet om tapene antisemittisme og Holocaust har påført oss alle.

Info hentet fra adlibris.com/no

Har nettopp bestilt ovenfor nevnte bøkene. Har mottatt, men ikke lest enda "Jødenes historie i Europa : fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden". Kan det være interesse, men den er ikke blant de som er nedsatt

Har kjøpt fire saksposa bøker:

Den jødiske familien Glass historien og hemmelighetene av Hadley Freeman
Si ingenting en sann historie om mord og terror i Nord-Irland av Patrick Radden Keefe
"Hvor ble det av alt sammen?" : plyndringen av jødene i Norge av Berit Reisel
En japansk vår på reise gjennom et evig forbløffende land av Ina Strøm

Fant ikke den norske versjonen. Søkte på bookfinder.com og fikk opp flere nye/brukte av den engelske boken.

Bonnevie (1872 - 1948) var datter av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904), skolemann og stortingsmann, og halvsøster til juristene Thomas Bonnevie (1879–1960) og Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972).

Hun tok eksamen artium i 1892. Hun begynte deretter på medisinstudier, men etter kort tid skiftet til zoologi. Hennes forskning kan deles inn i 3 epoker;

• arbeid med marinbiologi,
• cellebiologi,
• arvelighet og genetikk.

I utlandet, med 1 års opphold (1900–1901) hos den høyt ansette professoren Theodor Boveri ved universitetet i Würzburg, ble hun opptatt av cellebiologi og cytologi, og dette fikk avgjørende betydning for hennes valg av doktoravhandling: «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos östergreni», som hun forsvarte ved disputas i 1906. Hun ble den første kvinnen som oppnådde doktorgrad i realfag ved et norsk universitet.

Etter forslag fra hennes gamle velgjørere & kollegaer, professorene Georg Ossian Sars og Robert Collett, ble Bonnevie som første kvinne innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
På den tiden kunne ikke kvinner å inneha embetsstillinger, men hun kunne bli professor ved Bergens Museum som var en stiftelse på det tidspunktet og ble innstilt til et professorat der i 1910.

Sars og Collett ble engstelige for å miste den effektive og faglig oppdaterte Bonnevie, og de påvirket Stortinget til å vedta Lov av 9. februar 1912. Denne loven kalles også «Lex Bonnevie». Kvinner kunne deretter, på linje med menn, få embeter i form av professorater ved et universitet. Hun ble ansatt ved Universitetet i Oslo 4. juli 1912.

Bonnevie etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916 - en vitenskapelig motvekt til Den konsultative norske komité for rasehygiene som i 1908 ble grunnlagt av John Alfred Mjøen (1860–1939). Bonnevie : «I vårt kultursamfund finnes det ingen rene raser» og «en rendyrking av en rase er derfor et alvorlig skritt mot naturen».

Hun var en klar antinazist og listes blant Norges viktigste kvinner i arbeidet med å få jøder over til Sverige under andre verdenskrig. Hun var kjent for sine inspirerende forelesninger og gjorde en stor innsats som populærvitenskapelig forfatter, foredragsholder og oversetter.

Hun gjorde også en imponerende innsats som initiativtaker til studentkantinene Aulakjelleren og Blindernkjelleren, dessuten Studenterhuset i Schultzgate 7 og Studiehjem for unge kvinner i Geitmyrsveien.

NrK Historiske storheter - Kristine Bonnevie

Si farvel til myggen i hagen din. Dekker følgeplanting for å avvise insekter fra andre planter også. Dyreloppekontroll og generell skadedyrbekjempelse i hagen.

Det finnes ca. 32 podcast om diverse storheter på NrK Radio. Varighet ca 57 min/episode.
Fra februar 2022 - mai 2023. Lyttes fra hvilken som helst dings du har tilgjengelig.
I våre dager har vi jo høretelefoner som er trådløse.

Takk for tips, Safari kan jeg ikke bruke på min PC. Lastet ned Vivaldi og håper det fikser dette.

PS! Det virket

Ja jeg forstår deg godt. Siste utvikling av reklame på Bokelskere er irriterende. Pop-up reklame på bunnen av skjermen - skulle vært unngått. På PC blir info/bilde skrumpet inn på Bokelskere og man må aktivt klikke på reklammen for å få se mer/få den bort - den kommer hver gang man skifter bilde.

Jeg forstår at reklame må til for å holde Bokelskere.no gående. Men når nettsiden nå er blitt mer irriterende, så blir bruken redusert - evt at man sletter kontoen.

I årenes løp har det vært inspirerende å lese innlegg postet her, å lese hva man mener om bøker og annet.

Tidsaspekter noen år før og etter 1814

Niels Chr. Geelmuyden: Rotbløyte
«Vi var beruset», fastslo eidsvollsmannen Gustav Peter Blom. Det må man ha lov til å tro. Ifølge Nicolai Wergeland ble delegatene tilbudt 1853 liter vin da de ankom Carsten Ankers gods på Eidsvoll i vårløsningen tiende april. De kunne sant å si behøve en oppstiver, da fleste var som rullet i søle og slam. Selv greven blant dem, Wedel Jarlsberg, så ut som en gjørmebryter. Knapt noen kunne se at han utsteg av en atten karats gullkaret og ikke av jordgamme.

Beruset var man også av det dypt absurde i situasjonen. I Kiel var Danmark blitt pålagt å avstå Norge til Sverige. Danskene hadde støttet Napoleon, den tapende part i verdenskrigen. Valget sto mellom å gi fra seg Norge eller selv å bli okkupert. Grunnen til at svenskene ikke straks overtok krigsbyttet, besto i at Karl Johan og hans soldater var opptatt med å fordrive Napoleon fra Frankrike. I dette vakuum øynet den 27 år gamle danske prinsen Christian Frederik en mulighet til å underlegge seg Norge. Han kom til landet i åpen båt forkledd som matros, og innkalte i februar en grunnlovgivende forsamling av 112 valgte representanter til sin venn, Carsten.

Samme dag som 112.000 soldater rykket inn i Paris for å gjøre slutt på den franske revolusjon, inntok 112 fortumlede nordmenn Eidsvoll for å gjennomføre den franske revolusjon i et land som altså tilhørte den svenske trone. Mot seg hadde de Europas samlede armeer. Det kunne umulig gå bra. Like fullt ville de forsøke, nesten lik uskikkelige gutter som rømmer hjemmefra en vilter og våryr periode. Den yngste blant dem, Thomas Konow, var da også bare 17 år.

Uthevet tekstForsamlingen skulle enes om mye på kort tid. Derfor har flere fremhevet det verdifulle ved at ingen nordlendinger rakk frem i tide. Arrangementet kan nesten minne om nåtidens realityserier på TV, i grenselandet mellom «Farmen» og «Big Brother». Med den fatale forskjell at man ikke inviterte noen av det annet kjønn. I en avsides bygning full av børst stuet man sammen 112 mannfolk som stort sett var vilt fremmede for hverandre. Oppgaven var å stable en grunnlov på bena så fort som mulig. Alle knep var tillatt. Mange startet dagen med øl og dram, eller madeira. Ondsinnede rykter ble satt ut om andre deltakere. Noen ble beskyldt for spionasje og forræderi, andre for korrupsjon.
I virkeligheten delte forsamlingen seg fort i to uforsonlige grupper. Majoriteten regnet seg som patrioter og gikk inn for selvstendighet. Mindretallet var realister og ville forberede en best mulig union med Sverige. Det første basketaket skulle illevarslende nok handle om salens veggpryd. Maleriet av kjærlighetsgudinnen Venus utfordret særlig representantene fra Vestlandet. De nedla krav om å få svineriet fjernet, og fikk sin vilje. Hvoretter salen ble dandert med granbar. Noe som fikk Blom til å føle at han overvar en likferd. Allerede i april noterte han i sin dagbok at forsamlingen besto av en tredjedel avsindige, en tredjedel usle kryp og en tredjedel bakvaskede ofre.
Prosten Schmidt tydeliggjorde tidlig hvilken av gruppene han tilhørte ved stadig å oppsøke en kolle, hvor han skrek for å høre sitt ekko. Allerede året etter emigrerte han til Danmark for alltid. Skipsreder John Moses fra Kristiansund, som var av jødisk herkomst, valgte for sin del straks å utvandre til England. Forståelig nok.

Frihetskjemperne på Eidsvoll vedtok som kjent med massivt flertall og minimal diskusjon å nekte jøder, jesuitter og munkeordener adgang til kongeriket. Forslaget ble begrunnet med at «jøder vil forderve allmuen». Bunadskledde festtalere liker å ære Henrik Wergeland for hans arbeid med å oppheve paragrafen. Ikke fullt så ofte får man vite at det var hans far, presten, støttet av Falsen og Sverdrup som sørget for at Norge fikk den mest antisemittiske konstitusjon i Europa.

Langt større strid skapte spørsmålene om verneplikt, adelskap, stemmerett og statsøkonomi. Det var neppe klokt å legge finansdebatten til fredag den trettende. «Man skvaldret som i et bondebryllup», står det å lese i en av dagbøkene. Etterfulgt av den megetsigende tilføyelsen: «Orden opphørte»”.

Gårdbruker og lensmann Olav Tveiten fra Valle i Setesdal tok til orde for at unionsmennene burde knivstikkes. Det kunne fremstått som en tom trussel, om ikke Tveiten hadde avlivet en mann ved navn Torjus Rysstad under et barselgilde på Brokke før sin ankomst. Det er et fortiet faktum at det midt blant eidsvollsmennene fantes en drapsmann. Han hadde også slått inn ansiktet på sorenskriveren i sine hjemtrakter da denne under et besøk tillot seg å klage over maten. Problemet var, som det ofte er, at han endret karakter ved inntak av alkohol, og ingen drakk mer på Eidsvoll enn ham. Under forhandlingene var han ofte høyrøstet og synlig beruset. Ryktene sier at han ble skjenket av Falsen for å skremme kretsen rundt Wedel. Et virksomt grep i så måte fant sted da Tveiten bar en fullvoksen hest over Ankers gårdstun.

Utsendingene hadde i hovedsak én ting til felles. Ingen hadde peiling på lovgivning eller statsstyre. En av delegatene, matrosen Even Thorsen, var til og med analfabet. Den som kunne mest var Norges eneste lensherre, Grev Wedel. Men forsvinnende få hadde interesse av å lytte til en greve. Man kan trygt si at det rådet en anti-adelig stemning. Falsen begeistret alle ved å frasi seg sitt adelskap, skjønt det kom som en overraskelse på de fleste at han var adelig i det hele tatt. Falsen og vennen Adler hadde vært så forutseende å nedskrive grunnloven under et vorspiel på Ås allerede i februar. Det må ha kommet som en overraskelse at det dokumentet de var samlet for å skape, allerede forelå. Med hensyn til styreform var forsamlingen ganske samstemt. Målet var å sikre maksimal makt til slike mennesker som de selv utgjorde. Det vil si drikkfeldige mannfolk i 40-årskrise, som fint kunne unnværes på sine respektive hjemsteder i seks uker.

Vel vitende om at franskfødte Karl Johan var katolikk, vedtok de at kongen av Norge skulle være lutheraner. Da Napoleon ble forvist til Elba første mai, svant Christian Frederiks håp om at Karl Johan ville gå med i dragsuget. Blom klamret seg til det halmstrå at Karl Johan ville synes at det ble for kaldt å bo i Norden. Og kaldt var det virkelig denne våren. Isen lå på vannene ved Eidsvoll i midten av mai.

Mange lengtet hjem. Kammerherre Løvenskiold skulle komme til å beskrive tiden som sitt livs ulykkeligste uker. Det hadde ikke bare sammenheng at han måtte sove i halm på et loftsgulv. På selveste 17. mai klarte man så vidt å forhindre en sabelduell mellom Løvenskiold og bergmester Steenstrup, som straks etter grunnla Kongsberg våpenfabrikk. Jacob Aall drømte 16. mai om å forlate landet. «Jeg vil forlate dette helvete så fort jeg kan», skrev han til sin kone. Wergeland noterte for sin del at vinen var like sur som tidene. Like fullt klarte delegatene å tylle i seg 3000 liter vin, i tillegg til 1000 liter brennevin. Derfor vet ingen om det er sant eller en hallusinasjon at Carsten Anker i et av sine skap oppbevarte en afrikansk slavegutt ved navn Sambo, som tente delegatenes langpiper når det led mot kveld.

Noen husket midt i all viraken at det burde forfattes et brev med anmodning om å utnevne Christian Frederik til konge av Norge. Flere mente at Georg Sverdrup var den rette til å skrive brevet, men han skal ha vært i en sørgelig forfatning da oppfordringen ble fremsatt. Han klamret seg langflat til en bøtte og sa: «Dere får smøre sammen noe».
Peder Anker tok til orde for å utsette kongevalget til noen hadde anerkjent Norge som selvstendig nasjon. Han talte for døve ører. Grunnloven ble undertegnet 17. mai, samtidig som Christian Frederik med overveldende flertall ble valgt til Norges første konge på mer enn fire hundre år. Etterpå sverget delegatene troskap til Dovre faller. Hvilket i praksis skjedde allerede dagen derpå, da både Russland og Preussen signaliserte at de ville støtte en svensk erobring av Norge.

Wedel Jarlsberg søkte tilflukt ved godset her i Tønsberg, ifølge professor Eyvind Smith livende redd for at man ville gjøre alvor av truslene om å skjære av ham både nesen og ørene. Til hell for greven kom Karl Johan tilbake til Sverige med store, veltrenede styrker i løpet av sommeren, og angrep Norge i slutten av juli. Christian Frederik lot seg omringe i Moss, abdiserte straks og reiste hjem til Danmark. Da slaget var tapt, viste det seg merkelig nok at Sverige i store trekk lot oss få beholde vår grunnlov. Karl Johan kunne brukt dokumentet, resultatet av seks ukers rotbløyte, til å fyre i peisen med. Men Jean-Baptiste Jules Bernadotte, som han egentlig het, ønsket ikke å være mindre liberal enn Napoleon hadde vært. Han hadde vært en av Napoleons fremste generaler. Følgelig fikk Norge ved det rene slumpehell en av de frieste og mest demokratiske forfatninger i verden. Hvilket forklarer hvorfor barnetoget 17. mai hvert år jubler med tusentallige flagg nedover nettopp Karl Johans gate.

REF;:
Eidsvoll 1814 : hvordan Grunnloven ble til av Eli Fure
De kom fra alle kanter : eidsvollsmennene og deres hus av Jørn Holme
Skammens historie : den norske stats mørke sider 1814-2014 av Sigmund Aas
Politiker og Skipsreder John Moses
Så mye drakk Eidsvollsmennene
Mannen i kottet på Eidsvoll: − En skrøne