Bokelskere.no

Dette er som forfatteren sier i slutten av boken sin, en bok av litt av hvert. Det vil si litt av hvert fra kristenfronten. Her møter vi Per Haugans eget vitnesbyrd, inspirerende sådan, og hans vei inn i det kristne landskapet og livet med Jesus. Vi møter også på hans nidkjærhet for ekte og sann kristendom. Han går sterkt imot barnedåp og statskirken og omfavner kanskje litt mye den karismatiske siden, uten at boken gir noe tydelige tegn til at han omfavner alt innenfor den.
Per Haugan er innom mye forskjellig i boken sin, bl.a. nasjonens frafall, kirkehistorie og ikke minst dåpens historie. Da er det interessant at han henviser til boken ”Apostolisk dåp” av Johannes Warns som jeg selv leste for ikke så lenge siden. En ypperlig bok forresten rundt dåpshistorie. Han er videre innom Yoga og dens forbindelse med New Age og avgudsdyrkelse. Han skriver også rundt Jesu gjenkomst og endetiden der jeg mener han rett og slett tar feil i sitt syn. Han nevner også skilsmisse og gjengifte som noe som mer eller mindre kan gå bare man får tilgivelse, noe jeg dessverre ikke deler hans syn på. Man kommer heller ikke utenom Israel i en bok skrevet av en karismatiker.
Selv om det er deler av boken hvor jeg ikke er helt enig med Per så er dette i det store og hele en helt grei bok, ikke alltid like sammenhengende, men delt inn i forskjellige akter, slik at man får en viss oversikt. Per har mye på hjertet og forhåpentligvis kan noe i boken være til velsignelse for noen, for det skal jo mye til at ikke noe av innholdet kan være til velsignelse når han har skriver en blanding av litt av hvert. Dessverre er forfatteren en som ser ut til å være en gjenganger på Visjon Norge, men jeg skal ikke dømme ham ut fra det, men først og fremst ut fra det han skriver om i boken sin, som faktisk består av mye godt!

Forfatterne av denne boken tar leseren med inn i beslutningenes verden. De skriver mer eller mindre engasjerende rundt et interessant tema om hvordan vi kan lure oss selv og alle de tankefeller vi kan gå i når vi skal ta viktige eller mindre viktige beslutninger. Forfatterne viser hvordan hjernen fungerer og hvorfor vi noen ganger rett og slett tar feil valg. Mot slutten får kommende grundere noen gode steg som kan vise seg om det de har planer om virkelig kan lønne seg eller ikke. Noe i boken kan virke noe overveldende, men bare det å bli bevisst noe av innholdet kan hjelpe en i beslutningene som tas daglig. Hesselberg og Reinholdt nevner stadig vekk Daniel Kahnemann og boken hans "Støy", som jeg også har liggende i hyllen klar for å bli lest, samtidig som jeg har lest Kahnemans navn ved flere andre anledninger også. Kanksje på tide å ta fatt på boken hans snart?
Alt i alt er "Bedre beslutninger" en helt grei bok om et tema som forhåpentligvis gjør at leserne tar bedre og riktigere beslutninger i fremtiden. Mot slutten ble boken noe mindre aktuell for meg, men allikevel, en grei bok, selvom den ikke er det helt store.

Siden det har vært debatt i den kristne dagsavisen "Dagen" rundt dette med musikk, så tenkte jeg det var aktuelt å ta fatt på en bok som tar for seg noe av debatten. Den har eksistert siden en stund etter krikens grunnleggelse. Skal vi holde oss til gamle salmer eller kan Gud bruke en hvilken som helst form for musikk? Steve Miller står for det sistnevnte og forsvarer sitt syn på en solid historisk, vitenskapelig, og ikke minst bibelsk måte. En ypperlig bok for alle som kjemper med dette spørsmålet, som egentlig burde vært klart sett ut fra et bibelsk lys, men der tradisjoner kommer inn og ødelegger mye av det Gud kunne ha utrettet hvis man fikk øynene opp for hva Paulus bl.a. mente når han ville være jøde for jødene og greker for grekerne. Selvom jeg for et par tiår siden leste et par enda eldre bøker rundt dette, så gav det mersmak å ta fatt i en litt nyere bok som også tar opp dette emnet.

Boken er selvfølgelig noe nyansert, og forfatteren påpeker at vi bør være på vakt og ikke sluke all musikk som bærer kristennavnet og at det er lurt å gå litt bak i sømmene til artistens motiver for å drive med musikk, selvom det ikke alltid er like lett å se. Men Miller får frem hvordan flere kristne artister brenner med å få ut evangeliet, og i disse tilfellene er musikken et flott verktøy til å nå de unge.

Dette er en gammel bok skrevet av Ole Hallesby og kanskje en av de eldste bøkene jeg har lest, fra 1927. Den er skrevet på litt gammel norsk noe som kan være et forstyrrende element i en moderne lesers sinn, men tross det synes jeg at jeg fikk ganske så mye ut av denne boken som bl.a. handler om den troendes reise fra en uomvendt tilstand, til vekkelse, omvendelse, tro, rettferdiggjørelse, troens visshet, gjenfødelsen og det hellige liv. Hallesby klarer å flette de forskjellige stegene sammen på en fin måte, og som han også nevner så går noe litt i hverandre og blir som to sider av en mynt, som f.eks. tro og omvendelse. For det har jo vært debatt om hva som kommer først av disse to.

Hallesby gir noen gode vinklinger på de forskjellige områdene, og det siste kapitlet om et hellig liv gav også et interessant innblikk i en lutheraners utlegging av dette. Slik jeg forstår pinsebevegelsen så mener jeg at Hallesby kommer med en stråmann når han hevder at de tenker at når man blir åndsdøpt så blir man fri fra all synd og ikke synder mer, og han påpeker også eksempler på et slikt syn hos frelsesarmeen og metodistene. Kanskje det fantes enkelte grupperinger som gikk så langt, men slik jeg kjenner til pinsebevegelsen så er det langt fra tilfellet. Hallesbys dåpssyn kommer også til syne når han hevder at siden det nyfødte barnet ikke gjør noen motstand at det derfor får del i forlikelsen av Jesu fullbrakte verk i dåpen. Jeg vil si at barnet i bare det å være barn komme til verden i en tilstand som gjør at det tilhører Gud uavhengig av om det er døpt eller ikke. Selv om det er noen småting å pirke på så er boken i det store og hele oppbyggelig, lærerik og oppmuntrende lesing.

I denne boken tar Preston utgangspunkt i Daniels bok kap.9:24-27 og hvordan dette på underfult vis har sammenheng med oppstandelsen uten at oppstandelsen eksplisitt blir nevnt i avsnittet. Han klarer det på en finurlig og enestående måte noe som også fører til at det blir et enormt nettverk av bibelhenvisninger, kryssreferanser og argumentasjoner, så man må holde tungen rett i munnen og lese boken forsiktig for her er det mye stoff, slik som i mange av Prestons andre bøker. Han argumenterer for det meste mot et delpreteristisk syn, men dispensasjonalister og andre futurister kan også ha nytte av argumentasjonsrekkene til Preston.
Noe av argumentasjonen hans synes jeg er noe overflødig og han kunne ha kommet langt ved å kun tatt for seg det vesentligste. Don K. Preston skriver allikevel på en måte som gjør Bibelen til en helhetlig bok når det kommer til eskatologi og hvordan det eskatologiske skal forstås og hvordan det henger godt sammen, i dette tilfellet hvordan mye av NTs eksatologi bygger på Daniels bok. Forfatteren har gjort grundig research og er ellers en ypperlig formidler, men jeg synes alt i alt at det kanskje ble litt mye info og kanskje også noe irrelevante ting å ha med som kunne vært sløyfet. Men ellers en helt OK bok.

Dette er tredje boken jeg leser rundt kunstig intelligens. I dette tilfellet er fokuset til Per Kristian Bjørkeng på chatboten ChatGPT. Han skriver engasjerende om hvordan man kan få mest mulig ut av den, og selvom denne boten fortsatt anses å være i startfasen, viser Bjørkeng til hvordan du kan utnytte den maksimalt, alt fra å få relevante svar på problemstillinger, hjelp med søknader, hjelp til å skrive klager på produkter du er misfornøyd med, eller rett og slett gjøre deg til en som kan programmere dataspill. Han påpeker at instruksen du gir chatboten har stor betydning for å få relavnte og mer detaljerte svar. Bjørkeng gir leserne også mange eksempler på hva han selv har fått til ved å fordype seg inn i dette fantastiske verktøyet, eller skal vi være litt forsiktige i å kalle det fantastisk? for forfatteren lar oss ikke slippe unna uten å vite noen av ulempene den kan bringe oss, både nå og i fremtiden. En flott bok i rekken av KI bøker som jeg har lest den siste tiden.

Den tidligere ateisten og anerkjente journalisten for Chicago Tribune, Lee Strobel skriver her et godt forsvar om Bibelens Jesus. Han intervjuer eksperter på forskjellige felt og får et innsikt i vanlige problemstillinger som ateister og skeptikere ofte legger frem. Boken tar for seg oppstandelsens troverdighet, beviser til det ytterste hvorfor evangeliene ikke har lånt noe som helst fra andre religioner eller trosretninger, hvordan Bibelen faktisk ikke er blitt fiklet opp igjennom tidene, og andre relevante problemstllinger.

Som journalist så tar Strobel rollen som skeptiker og spør ekspertene kritiske spørsmål som han får gode og veloverveide svar på. Storbel har uten tvil gjort en journalists innsats med boken og den er underholdende, samtidig som den er lærerik og et godt apologetisk verktøy imøte med skeptikere. Tidligere bøker jeg har lest av Strobel er "Saken gjelder tro", nå denne som har en revidert tittel "In defense of Jesus" og så får vi se hvilken av Strobels bøker blir den neste.

Denne enkle boken om Keto er noe kortere i sin formidling rundt det faglige og teoretiske rundt Keto enn "Klar for Keto" som var den forrige og første boken som jeg har lest om ketokostholdet. Den innholder dermed også flere oppskrifter, gode sådane, og Bianca Olsson, som står bak Instagramkontoen Ketolivet, er også noe mer liberal en Johansson i sin overnevnte bok når det kommer til søte alternativer og kanskje Olsson også tilater noe mer karbohydrater på noen av oppskriftene sine. Mens "Klar for Keto" var mer radikal og nesten nådeløs for å få gode resultater, så er "Nordisk Keto" som sagt litt mer liberal. Begge deler kan fungere, men trenger man raske resultater og en bedre innføring i en ketogen livsstil, så er Johanssons bok å anbefale. Alt i alt er ikke denne like god som Johanssons, men oppskriftene i denne får allikevel vannet til å løpe i munnen.

Dette er første hele boken jeg leser om Keto-livsstilen. Jeg er godt bevandret i LCHF-livstilen og enkelt sagt er keto en ekstrem versjon av denne, selvfølgelig med sterke modifikasjoner. Jeg ser på boken som Keto diettens tilsvar på Sara Lossius bok "Paleoliv" rundt Steinalderkosten. Begge to fenget godt og gav mersmak, og selvom jeg nok har vært litt ut og inn av ketose opp igjennom, så har jeg ikke dykket skikkelig inn i det slik Martina Johansson oppfordrer til for å få maksimalt ut av ketosen. Selvom den kan være utfordrende for mange og ganske smal på matfronten, så blir det allikevel ikke så mye å holde styr på når det er såpass smalt. Hun er ingen fiende av andre dietter, noen er bedre enn andre, og har sine fallgruver, og alle livstiler kan få feil fokus og gjøres helt feil noe forfatteren også skriver om i boken.

Jeg likte også de forskjellige perspektivene hun gir når et lavkarbo eller keto kosthold viser seg å ikke fungere, hvilke bakenforliggende årsaker som kan ligge bak det. Johansson har gode og lettforståelige svar på flere av disse.

Boken er generelt lettlest og Martna Johansson virker engasjert og tar i bruk mye av sin kunnskap og erfaring med denne livsstilen og deler også inspirerende pasienthistorier. Pasienthistoriene er ikke like klisjé som man finner i mange andre kostholdsrelaterte bøker, men hver historie har et underliggende problem som forfatteren går litt i dybden av hvordan den bør løses for å få det ketogene kostholdet til å fungere optimalt. En bok som gav mersmak i min ketovandring!

Tittelen på boken kan være noe misvisende men samtidig har den et talende budskap til dagens kristenhet der mange tror på Gud men lever som om Han ikke eksisterer. Boken er ransakende og hjelpsom i vandringen med Gud, den får den lunkne til å stille spørsmålstegn ved tilstanden i sin tro, og den gir den som har et mer ekte forhold til Gud til å ransake sitt hjerte med tanke på slike ateistiske tendenser som ofte kan snike seg inn i troslivet. Boken formaner til et nært forhold til Gud og leve det livet som vil strømme ut av et sant forhold til Ham og ikke leve i kristenhetens "status quo".

Craig Groeschel kommer med mange inspirerende og oppsiktsvekkende historier fra sin egen menighet, der han er pastor, fra sitt eget liv og fra kristenheten generelt på en måte som driver leseren fremover i boken samtidig som den utfordrer ens tro på en positiv måte, til å leve helhjertet, til å søke Gud i bønn og til å si nei til en ateistisk tankegang i ens trosliv. En bok som kunne vært kjedelig skrevet, men der forfatteren klarer å få frem poenger på mange gode måter til inspirasjon og vekst.

Bare hyggelig. Fint at omtalen min kunne være litt til hjelp av bokvalg :) Lykke til med resten av lesingen og håper du blir noe klokere på området.

Dette er en helt OK bok om sukkerinnhold i maten vår. Den fungerer fint som en slags oppslagsbok, men man får være obs på at "dataene" er hentet fra 2005 og noen av varene kanskje ikke lenger er på markedet eller har forandret seg noe. Her burde det nok fra Lindbergs side foreligge en oppdatert versjon, noe jeg ikke kan se at har kommet i skrivende stund.
Det kan være noe kjedelig å lese gjennom alle matvarene som blir tatt fram. Mye er generell informasjon og noen matvarer er kanskje unødvendig å ta fram. Mye kan man lese seg til i butikken, men samtidig er det greit å ha mye på et sted som et oppslagsverk. Sånt sett fungerer boken greit, men samtidig er boken ikke den helt store greia. Man får allikevel noen aha opplevelser når man finner ut at en sjokolade kroneis innholder 17 sukkerbiter og en Sandwich is innholder 27 sukkerbiter i følge Lindberg. Her kan jeg ved et nærmere blikk se at det kan være snakk om en feilberegning der han har sidestilt gram med milliliter. Jeg har sendt mail til Linbergklinikken, men dessverre ikke mottatt noe svar i skrivende stund. Dette svekker nok noe av tilitten til boken, selvom det uten tvil er altfor mye sukker i de industriproduserte matvarene vi spiser.

Et fint innblikk i KI's verden og hvordan denne teknologien har blitt til, utviklet seg og hvordan man tror den kommer til å utvikle seg i fremtiden. Det er mye spennende i denne, men også mye abstrakt for en som ikke helt fatter hvordan "0" og "1" egentlig fungerer i dataspråket og hvordan det til slutt skaper det vi ser på skjermen vår. Dermed blir modellene som blir pekt på her desto mer abstrakte selvom forfatteren prøver å forklare dem på en enkel måte. Noe var allikevel enklere å fatte enn noe annet når det kom til hvordan disse algoritmene og innlæringsfunksjonene fungerer og hvorfor de fungerer. Folk flest vil kanskje forstå dette på overflaten, men så fort man skal dykke dypere inn i materien så vil man slite og det hele virker heller mer magisk.

Hvis du er datakyndig og forstår deg på programmering og den slags så vil denne nok gi mersmak. For meg som ikke er helt på det nivået ble dette allikevel en helt grei innføring i KI, litt bedre enn boken "Kunstig intelligens" av Per Kristian Bjerkeng, siden Inga Straüme bl.a. skriver noe mer rundt ChatGTP. Ellers skriver de noe rundt det samme selvom Straümes bok er noe nyere og oppdatert. Neste bok i KI-rekken er "Knekk Chat-GTP koden" av Bjerkeng.

Dette er kanskje ikke den mest kjente boken skrevet av den verdenskjente, men nå avdøde, evangelisten Billy Graham, som er utgitt her i Norge. Det er en gammel bok fra 1972 og gir oss et innblikk i hva som kjennetegnet generasjonen mot slutten 60 og begynnelsen av 70-tallet. Den gir også samtidig et lite bilde inn i Jesusvekkelsen som fant sted blant ungdom og hippier rundt disse tider.

Etter å ha sett filmen ”Jesus Revolution” så ville jeg gjerne lese en bok som omhandlet denne tiden og selv om Graham klarer å male det mørke som lå over samfunnet på denne tiden så synes jeg man får altfor lite innblikk i selve Jesusvekkelsen på denne tiden og litt for mye innblikk i det mørke og søkende samfunnet som denne vekkelsen var et lys i. Graham får allikevel fram Jesus og evangeliet som svaret på ungdommens søken og de problemene som florerte på denne tiden, og alt dette på typisk Graham-vis. Alt i alt en helt grei bok, ikke det helt store og ikke det helt banale, men et greit historisk innblikk på hippietiden.

Preston tar i dette heftet opp hva ordet "jorden" peker til i Kolosserbrevet 3:1-2. Her viser han ut fra konteksten at det er snakk om landet Israel og de sentrale ritualene innenfor jødedommen som er det jordiske, og hva denne forståelsen har å si for vår forstelse av Bibelen. Han viser også til hvordan Paulus advarsler mot vranglære ikke peker på gnostikerne, som han mener først var en trussel i andre århundre og ikke enda på Paulus tid, men mot de som mente at i tillegg til troen på Jesus så måtte hedningene bli omskjært og det som fulgte med.

Dette er en god og lettfattet bok om et tema man kanskje ikke tenker så mye over men allikevel relevant for vår forståelse av Guds Ord. Man trenger ikke være preterist for å få noe ut av denne. Dette er kanskje den boken jeg har lest av Preston som har minst med preterisme å gjøre, selvom den sånn indirekte berører temaet.

Takk for det og takk for boktips. Skal lagre boken/forfatteren i ønskelisten min :)

Denne boken skal liksom gi den overvektige leser god hjelp til å gå ned i vekt. Selv om ideen er velment og god så tror jeg dette ikke blir så enkelt for den sterkt overvektige i praksis. Maria Arlén Larsen gir inntrykk av at hennes måte er lett i forhold til alle diettene der ute som så mange mislykkes i å følge, og blant dem er det bl.a. lavkarbo som får gjennomgå litt. Det artige er at lavkarboeksperter som f.eks. Sofie Hexeberg hevder at mange som har prøvd forskjellige dietter og måter å gå ned i vekt på, eller bli medisinfrie eller friske på og har mislykkes, har kommet til henne og fått god og langvarig effekt av å få et lavkarbotilpasset kosthold å følge. Arlén Larsen viser at hun ikke har så mye innsikt i et LCHF kosthold når det finnes over tusen(hvis ikke flere tusen) forskningsartikler som påpeker helsefordelene med nevnte kosthold. Larsen hevder bl.a. at hjernen har behov for karbohydrater for å fungere, men mye tyder på at det ikke er tilfellet, og at hjernen godt, hvis ikke bedre kan fungere på fettrikt og ketogent kosthold med lite karbohydrater.

Forfatteren ser også ut til å være en tilhenger av kostholdsplanen som norske helsemyndigheter anbefaler, et kosthold som dessverre er dømt til å mislykkes. Et standard norsk kosthold er ikke effektivt når det gjelder å gå ned i vekt og vil heller føre til at man etter hvert er mer tilbøyelig for diverse autoimmune sykdommer. Grove kornprodukter og lavfettprodukter er heller ikke veien å gå, og det er rart at ikke Arlén Larsen har holdt seg oppdatert på forskningen innenfor det mettede fettet. Kanskje siste store metastudie om at det ikke er noen sammenheng med dette og hjerte og kar sykdommer bør ringe en bjelle, eller måten den populære fetthypotesen fikk sitt inntog i kostholdet vårt? Det finnes heller ikke noe solid vitenskapelig grunnlag for å hevde at rødt kjøtt er skadelig eller årsak til verken tarmkreft eller hjerte og kar sykdommer.

Det er allikevel fint at boken har fokus på vår mentale helse og betydning det kan ha med tanke på vektnedgang. Da påpekes det hvordan dårlig mental helse kan hindre varig vektnedgang. Selv om det er bra at hun tar for seg dette så blir det litt for mye fokus på det og hun glemmer litt bort relasjonen mellom fettet og den mentale helsen midt i sin engasjerte formidling, selv om hun innimellom nevner fettet i forbifarten. Boken blir en litt klisjé helsebok som prøver å være unik og en god hjelp til de som sliter med vektnedgang. Grunnen til at mange sliter er jo at de fokuserer slik på vektnedgang istedenfor god og varig helse. Dette har Arlén også litt for lite fokus på og alt ser ut til å handle om vekta.

Forfatteren skriver at et kosthold med svært lite karbohydrater og mye fett og kalorier kan gi forhøyede nivåer av det kroniske stresshormonet kortisol. Det er fint at hun har henvist til studien. Jeg fant fram til studien og ved et nærmere innblikk så påpeker den at langtidsvirkningene er ukjente selve studien er en ministudie med ytterst få mannlige deltakere som er overvektige. Det sier ingenting om et lavkarbokosthold som en livstil for folk flest. Boken er også noe kritisk til periodisk faste som noe som bør unngås, men forskningen er klar og tydelig på fordelene med dette. Les gjerne Jason Fungs bok: ”Faste: Den komplette guiden”. I tillegg påpeker hun hvor viktig det er med å få i seg frokost, selv om man egentlig ikke føler at man er sulten. Her burde forfatteren ha lest Terence Kealys bok: ”Breakfast is a dangerous meal” om hvorfor frokost er dagens minst viktige måltid og kan faktisk være helseskadelig for deg. Kealys bok er full av henvisninger til relevant forskning.
Alrén Larsens bok er heller ikke noe godt forbilde rundt dette med kosthold, for det virker som det omtrent er det samme hva du spiser bare du unngår sukker sånn passe, passer på din mentale helse og lærer deg dine følelser å kjenne, trener/beveger deg litt og så skal ting ordne seg, ved at du gjerne får med deg noen støttespillere på laget. Satt litt på spissen. I slutten av boken så takker hun mormoren sin som har gitt henne jevnlig påfyll av verdens beste daim-iskake. Kanskje du forstår poenget mitt? Avslutningsvis så ber hun leseren tenke over når, hvor og hva vedkommende putter i munnen. Som om hennes fremgangsmåte ikke havner i diettrekken på minst lik linje med andre dietter som hevder at de ikke er dietter. Jeg ser ikke bort ifra at Arlén Larsens fremgangsmåte kan virke hos noen, men som jeg kan se så kommer hun ikke med en eneste pasienthistorie om langvarige positive og helsemessige gode virkninger av livsstilen hun presenterer.

Boken får pluss av meg for den mentale delen som flere ”dietter” burde innført i arbeidsmåtene sine, men også for en noe interessant innføring i fettet som et viktig næringsstoff.

Boken tar for seg kristendommens historie, for det meste fra den østlige og midtøstlige siden. Boken kan bli litt kjedelig i lengden og man kan få et inntrykk av at boken er en oppramsing av historiske hendelser og den slags, hvor det skjedde, når det skjedde og en del navn man mest sannsynlig ikke har hørt om før. Jeg savnet allikevel et mer åndelig preg over dette, istedenfor å få gjentatt gang på gang et lignende mantra som går gjennom boken som går noenlunde slik: ”Kristendommen gjorde fremgang på det og det stedet, på den og den tiden i ledelse av den og den skikkelsen, så kom muslimene og kristendommen mistet fotfeste eller ble nærmest utryddet for så å gjenoppstå og ta over et samfunn for så å forsvinne igjen eller bli sterkt redusert der og der osv. osv.” Jeg setter selvfølgelig dette litt på spissen, men man får sjelden noe dypere innblikk i de troendes liv, eller hvordan en vekkelse, hvis det er det forfatteren beskriver når han beskriver kristendommens vekst på et sted, fant sted. Fokuset er mye på kirkebygg og kristendommen på et nasjonalt nivå slik det var på Konstantins tid, og det kan virke som en nominell kristendom er sentral her, selv om det absolutt også var sanne troende på alle disse steder.
Vi leser også om hvordan mange kristne gikk på kompromiss med Islam, og hvordan Islam også har visse elementer som er hentet fra den tidlige kristendommen. Vi leser også hvordan Koranen har tatt visse ting fra gnostiske skrifter slik som f.eks. Thomas evangeliet. Forfatteren skriver at Islam faktisk lignet mer på kristendommen i sin tidlige fase enn det den gjør i dag. Her regner jeg med han sikter til det kulturelle uttrykket, med tanke på at Islam hentet inspirasjon fra de kristnes kirkebygninger og visse ritualer slik som for eksempel faste og bønn. Boken tar også for seg de stadige forfølgelsene av kristne og hvordan muslimer var mye av grunnen at den kristne tro ble fordrevet fra et sted. Noen ganger klarte kristne og muslimer komme med kompromisser og0 leve side om side og andre ganger hadde muslimer visse fordeler som kristne ikke hadde i et samfunn dominert av Islam. Ellers så tar boken utgangspunkt i to hovedretninger fra tidlig kirkehistorie, nemlig nestorianerne og jakobittene.

Dette er allikevel en noe ensidig bok, hvor man får inntrykk av å lese det samme om og om igjen i hvert kapittel. Det blir litt langdrøyt i lengden. På en måte så repeteres historien om og om igjen opp igjennom tiden. Noe interessant og nyttig hadde boken og gir dermed et lite innblikk i en kirkehistorisk side som ikke er så veldig kjent for mange i dag.