Bokelskere.no

Dette er en innsiktsfull bok rundt de dødes oppstandelse. Don K. Preston tar her for seg Paulus når han ble anklaget fremfor Sanhedrin og ble anklaget rundt sin tro på oppstandelsen. Preston viser klart og tydelig hvordan det ikke kan være snakk om en fysisk oppstandelse slik fariseerne trodde, men at Paulus tro var på linje med Jesus som proklamerte et åndelig rike og en åndelig oppstandelse. Fariseerne forventet at Messias skulle komme å skape et jordisk rike, men det var Jesus så absolutt ikke kommet for å gjøre. Dessverre tror mange kristne i dag det samme som jødene og fariseerne på Jesu tid. Med solid bruk av skriftsteder og bibelkunnskap klarer Preston på en overbevisende måte å forsvare den bibelske forståelsen av oppstandelsen.

Dette var en ganske skuffende bok om KI. To tredjedeler av denne korte boken er viet evolusjonen og hvordan man antar at vi har utviklet hjernen vår. Man forkaster en Skaper som står bak intelligensen vår og gir all ære til evolusjonen. Er man interessert i evolusjonshistorie så synes jeg man bør ty til andre bøker. Useriøsiteten når man tror på evolusjon uten å vise til empirisk fakta, noe som heller ikke finnes, kommer når Wissnes bl.a. skriver: "Det er bare noe evolusjonen har tryllet fram gjennom prøving og feiling i tusener av generasjoner."
Selvom noe av KI handler om hvordan hjernen fungerer, noe også forfatteren er inne på gir forskningsmessig mening, så kan man også lese noe om dette i andre KI bøker. Bjørn Wissnes kunne hatt mer fokus på denne delen som faktisk er mer håndgripelig.
Evolusjonsdelen kunne utgått, KI delen er grei, men da hadde boken blitt altfor kort hvis den bare hadde innholdt det.

Dette er en god motvekt mot det konvensjonelle synet på hjertehelse og gir solid innsikt i måten hjertet fungerer og hvordan holde det friskt. Den kommer også med en teori om at hjertet kun står for rundt 30% av pumpingen av blodet rundt i kroppen og at mekanismer som strukturert vann (EZ-vann) i blodet er en annen hjelpende del i å få blodet til å flyte rundt. Dette var utrolig interessant. Boken gir også innsikt i viktige helsetiltak man kan ta for å forbedre hjertehelsen og forebygge hjerteproblemer.

Boken er veldig evolusjonsbasert, noe jeg anser som en svakhet. Forfatteren tar et evolusjonært perspektiv der man nesten skulle tro han var tilstede når våre antatte forferdre levde og hvordan de levde. Mye fantasi på det området må jeg si, men ellers godt vitenskapelig belagt, og når han ellers beveger seg utenfor empirisk vitenskap så sier han i fra, f.eks. når det er snakk om epidemilogiske studier eller tanker han selv har gjort seg. Er du interessert i hvordan hjertet fungerer og hvordan du kan holde det godt fungerende, så les denne!

Jeg hadde begynt å lese denne når jeg leste at forfatteren Thomas Hylland Eriksen nylig var gått bort. Samtidig hadde broren min også begynt å lese en bok av Eriksen. Litt av et sammentreff.

Angående boken så er tittelen et ordspill på den kjente filmen "Apenes planet" (som jeg ikke har sett), men handler om apper og smarttelefonen istedenfor. Den tar for seg de mange sider av smarttelefonen og hvilken betydning den har hatt for samfunnet, både fattig og rik. Kapitlene er delt inn i interessante kontraster som "Her og der", "Fattig og rik", "Sosial og asosial" og det som er. Boken inneholder noen få lysglimt og interessante historier og informasjon, men i det store og hele er dette en helt middels bok, som store deler av tiden er noe ensformig og kjedelig.
Mot slutten gikk det skikkelig trått og det virker som Eriksen innimellon bare skriver det som faller inn og for å ha noe å skrive om for å fylle opp en hel bok. Mye av boken er man klar over fra før, for det er ganske hverdagslig, men så er det noen interessante fenomener som hvordan fattige og flyktninger faktisk bruker smarttelefonen for alt den er verdt. Dette er ingen bok jeg vil huske i lang framtig, men en grei bok å ha vært innom.

Da var årets andaktsbok unnagjort. Denne innholder flere gode korte stykker og forfatter Geir Harald Johannesen levendegjør tekstene sine med enkle illustrsasjoner fra hverdagen. Andaktsboken hans bærer allikevel et sterkt luthersk preg for en som ikke er lutheraner, med stadige illustrasjoner til kirkebygg. kikremalerier og annet "høyellig" kirkeinventar. Han får allikevel gitt et åndelig poeng ut fra disse bildene han bruker. I tillegg blir det endel ganger referert til barnedåpen som en viktig handling, noe jeg forstår den er innenfor de lutherske kretser, men som en som ikke står for denne barnedåpen så blir det en ubibelsk og forstyrrende ting å trekke inn.
Noen negative sider har boken, men stort sett er det enkle og gode stykker å ta til seg etter en hektisk hverdag. Lutheranere har skrevet flere andaktsbøker, noe de er gode på. Det skal de ha!

Dette var en oppløftende bok om at verden ikke er så ille som alle skal ha den til å være. Mange mennesker, også kristne går å tror at verden er nær på sitt verste i dag enn den noen gang har vært. Dette er ikke tilfellet, verden er faktisk i mye bedre stand enn den har vært på lenge. Selvom Norberg ikke trekker inn eller direkte kritiserer de kristnes dystre fremtidsutsikter for den nåværende verden, så skriver han på en oppløftende og engasjerende måte om hvor bra verden har blitt sammenlignet med bare for 100-200 år siden og bakover i tid. For noen år siden tenkte jeg noe i samme baner at verden nesten befant seg på sitt ondeste, men etthvert å faktisk å sett i min bibel så står det ingenting om at verden skal bli ondere eller gærnere i dag.

Norberg skriver nok med en skeptikers blikk på den kristne tro og religion genrelt, noe som også kommer frem ved at han trekker frem noen ateistiske vitenskapsmenn i noe av skriveriene sine, men allikevel så gir boken et opplysende bilde av det globale rikets tilstand. Han skjuler allikevel den kristne tros betydning for mye av velstanden og den positive retningen verden har hatt frem til i dag. Jeg liker også måten Johan Norberg skriver på, noe som minner meg om måten den tidligere journalist Niels Geelmuyden har skrevet mange av sine bøker på (bl.a. "Sannheten på bordet" og "Sannheten i glasset").

Hvis du er redd for at verden går under og at det er så synd på oss alle og at det var bedre i gamle dager, så les denne boken og du blir glad for at du lever akkurat i dag og kan se lyst på fremtiden. Men når det er sagt, så sier ikke Norberg at ting er perfekt eller at det bare er å senke skuldrene. Det er mye fattigdom, krig og elendighet i verden i dag også, men ikke sammenlignet med tidligere tider.

Dette var inspirerende og intresante smakebiter fra amerikansk vekkelseshistorie under Charles G. Finneys virke på 1800-tallet, fortalt med hans egne ord. Boken er godt kortet ned fra sine 550 sider og får fram viktige og essensielle sider fra Finneys virke. Det er fascinerende hvordan Gud virket gjennom Finney og hvordan vekkelsene gikk fram, nesten som ild i tørt gress. Han forteller først om sin egen søken og omsider sin radikale omvendelse og trang til å vinne sjeler til Gud. Han skriver også om motstanden han møtte på sin vei, spesielt fra universalister (de som tror at alle kommer til himmelen), men der flere av dem til slutt bøyde seg under evangelieforkynnelsen og i syndserkjennelse fremfor Gud.

Det er også interessant å merke seg der det er snakk om penger. Finney satt sine økonomiske behov fremfor Gud og ikke fremfor mennesker, slik mange forkynnere gjør i dag, og Gud forsørget ham på mirakuløst vis. Han forteller også om sin tur til England da flere ville at han skulle forkynne der, men også samle inn penger til nye tabernakler og menighetshus. Det siste takket han nei til, han var kun kommet for å forkynne evangeliet, ikke mase om penger.

Han forteller også om en eldre fattig dame som la frem alle sine økonomiske behov fremfor Gud og Gud forsørget alltid, og noen ganger måtte hun til og med takke nei til noen som henvdente seg med pengesedler når hun enset at vedkommende ikke hadde helt rent mel i posen.

Alt i alt er det mye spennende i denne boken, selvom den er skrevet på noe gammelaktig engelsk. Denne er skrevet fra Finneys eget perspektiv. Neste Finney biografi for min del blir vel en som er skrevet av andre enn Finney selv.

Jeg er ikke så stor fan av romaner, men innimellom leser jeg en. Før jeg hadde leste denne romanen hadde jeg sett filmen basert på boken opptil flere ganger opp igjennom årene før jeg leste selve boken. Som oftest blir man skuffet etter å ha sett filmen basert på en bok etter å først ha lest boken, men med meg var det noe motsatt.
Selvom boken var bedre på noen områder som litt dypere innsikt i evangeliet så synes jeg Missies alder på 9år i filmen passet bedre enn hennes alder på rundt 2 år i boken. Boken blir også litt ensformig og litt for enkelt fortalt og samtidig som jeg vet hva som omtrent vil skje. Jeg ser også at filmen hadde noen av de identiske øyeblikkene som boken beskriver, mens noen øyeblikk har filmen ikke tatt med som boken tar med. Boken tar ikke med filmens gode, men noe usannsynlige avslutning. Her avslutter nok boken litt mer naturlig.
Allikevel er dette en helt grei roman, og kanskje den hadde vært et lite hakk bedre hvis jeg hadde lest boken før filmen, og hvis jeg hadde vært av det motsatte kjønn.

En ganske middels god bok om partneres tendens til å skylde på hverandre, men hvems feil er det egentlig? Dette prøver psykolog Scott Wetzler å gi svar på iløpet av denne boken som innholder mange pasienthistorier fra hans eget virke.

For å si det sånn, mesteparten av boken omhanlder pasienthistorier, og ja, flere av dem er gankse bra og interessant skrevet, men til tider blir det litt mye av det og litt lite av det å gå i dybden av forskningen og hvorfor det er slik. Vi får jo svar, og hovedsvaret er hvordan vi prosisjerer våre negative opplevelser og erfaringer fra vår egen barndom over på vår ektefelle eller partner, noe som ser ut til å bli en gift som er vanskelig å bli kvitt. Wetzler prøver ihvretfall å hjelpe par å løse flokene og forstå hvorfor de reagerer slik de gjør, noe som har sett ut til å hjelpe.

Nå er mange av historiene ikke så relevante for min del, ikke fordi jeg skulle hatt et perfekt ekteskap, men for at forfatterens pasienthistorier er såpass polariserte at det er vanskelig og kjenne seg igjen. Men det er ikke å legge skjul på at mange sliter i forholdene sine, og de som virkelig sliter kan ha nytte av denne boken, som kanskje kan gi det lille ekstra for å redde forholdet. Boken er til tider noe kjedelig og klisjé, når man er vant til å lese lignende pasienthistorier i andre psykologirelaterte bøker, men noen er greie, samtidig som de er oppsiktsvekkende og forfatteren klarer til tider å fenge og gi leseren noen gode poenger å ta med seg. Det er allikevel greit å være bevisst budskapet i denne i sitt eget ekteskap.

”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.

Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.

I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.

Dette er en litt bedre pensumbok i matematikk en "Matematikk for lærere 1". Denne er noe enklere og konkret og har ikke så altfor mange oppgaver å forvirre seg i. Selvom denne har sine svake sider sett fra en som ikke er så veldig glad i matematikk, så kan den ihvertfall burkes som en slags oppslagsbok etter endt studie, noe jeg ikke anser overnevnte bok brukbar nok til etter min smak. Alt i alt en helt grei bok, men allikevel ikke det helt store. Elsker du matematikk, ja da kan denne falle enda bedre i smak.

I denne meget opplysende boken får vi innsikt i den elektromagnetiske strålingens verden (EMF), en stårling som kommer i mange slags former. Boken tar for seg mange av helserisikoene vi blir utsatt på med tanke på den menneskeskapte strålingen vi omgir oss med. Ann Louise Gittleman gir oss gode vitenskapelige argumenter på at nEMF er mer skadelig for oss og barna våre enn myndighetene vil ha det til. Gittleman viser hvordan vitenskapen er klar på at biologiske skader kan skje på langt lavere strålingsnivåer enn dagens offisielt fastsatte nivåer som kun grenser seg til tilløp av varme. Spesielt barn er utsatt.

Boken maler ikke bare et negativt bilde av dette og hva dette kan føre til hos oss som biologiske og elektriske skapninger, men også mange tiltak som kan igangsettes for å beskytte seg mot dette i en verden der vi overalt er omgitt av nEMF. Med tanke på at boken kom i 2011 så har det skjedd mye på strålingsfronten, spesielt med tanke på mengden av stråling som har økt betraktelig siden den tid. Dermed er boken ekstra aktuell, selvom det også har kommet bøker i den senere tid som omhandler dette fenomenet.

En helt ok bok som tar for seg kritikk som kristendommen til tider møter fra ateister og skeptikere. Rebecca McLaughlin svarer ganske greit på disse mer eller mindre vanlige spørsmålene, men samtidig synes jeg hun ikke alltid holder seg til kjernen i spørsmålene, men beveger seg kanskje litt rundt grøten og utenom det hun egentlig skal svare på, selvom hun også får svart for seg.
Bl.a. så kunne kapitlet "om vitenskapen ikke har motbevist kristendommen" vært enda mer komprimert og tydeligere utlagt, det samme med de to siste kapitlene som tar for seg lidelse og spørsmålet om helvete. Selvom jeg synes disse kapitlene var helt greie, så manglet de noe mer. Det merkes godt at forfatteren er av den mer akademiske sorten når det kommer til apologetikk, noe som ikke er feil, men der man fort kan miste den mer jordnære tilnærmingen til flere av spørsmålene.

Boken tar for seg mannens rolle i familien, menigheten og samfunnet og hvordan mannen er kalt til å være far og leder og samtidig reflektere Guds natur i mennesker som han er satt sammen med. Myles Munroe gir innsikt i hvordan vi som menn og fedre kan leve dette gudgitte livet ut i praksis og oppfylle denne viktige rollen som en mann.

Siden denne boken hovedsaklig er rettet mot menn så kan den fort virke litt polarisert og noen kan få det inntrykket at denne nedverdiger kvinnen, noe den absolutt ikke gjør, men gir mannen et mye større ansvar enn det kvinnen har og sikter til bibelske prinsipper til hvordan en mann skal elske sin kone og være villig til å ofre sitt liv for henne, ja, tjene henne slik Kristus tjente menigheten og gav sitt liv for den. Vi får innsikt i mange av mannens roller og hvordan de kan få utspille seg hvis vi legger til rette for dette. Boken er ganske inspirerende og Munroe trekker fram mye fra Bibelen, men noen ganger kan det virke som Munroe trekker noen litt forhastede konklusjoner.

Munroe og konen omkom i en tragisk flyulykke i 2014, men han hadde en vidstrekkende tjeneste på forskjellige områder som å lære mannen å finne sin plass på en bibelsk måte. Selvom Munroe er fra den karismatiske fløyen, med tanke på at han er uteksaminert fra Oral Roberts University, samt at han nevner Jessie Duplantis som en nær venn og at et par andre typiske trosbevegelsesprinsipper kommer fram, men da hovedsakelig bare i en bisetning. Jeg ønsker ikke å dømme ham eller boken ut fra disse forhold, selvom jeg har noen fordommer mot den karismatiske bevegelsen som sådan, så virker det her at Munroe stort sett trekker frem solide bibelske prinsipper med tanke på mannens rolle i hjem, menighet og samfunn. Han gir noen perspektiver på saken som jeg ikke har vært så bevisst på før. I det store og hele er dette en grei bok om en sårt trengt tema i et samfunn som holder på å gå i oppløsning, noe den vil gjøre hvis faren i huset ikke trer fram på banen han er satt til å være på.

Dette er en utmerket bok om oppfyllelsen av alle de syv festdagene fra Moseloven i det gamle testamentet. Mange mener at vi enda venter oss oppfyllelsen av de tre siste selvom de samme mener at med Moseloven var det over og ut med på korset. Her oppstår det et dilemma som man kanskje ikke er klar over, eller kanskje er klar over, men ikke tør å snakke om for å ikke få det futuristiske korthuset til å falle, nemlg at festdagene var endel av Moseloven, så hvordan kan Moseloven være oppfylt på korset når det etter futuristers syn enda gjenstår en oppfyllelse av disse tre festdagene?

Don K. Preston gir en solid svar og går godt til verks ved å påpeke at alle festdagene ble oppfylt i det første århundre etter Kristus. Hvis dette er tilfellet, faller futuristenes syn i grus og dommen, de dødes oppstandelse og Jesu gjenkomst skjedde allerede for 1900 år siden. Det vil de selvfølgelig ikke tittale.

Dette er en veldig inspirerende bok om livet i, med og for Kristus. Boken er levende skrevet med utgangspunkt med hvordan det gamle testamentets historie fra påskelammet til Kanaans land er en eneste historie om Kristus, og Witness Lee får dette klart fram i boken, på en klarere måte enn jeg noensinne har lest før.

Ja, boken kan til tider virke noe overåndelig, og at Lee kanskje til tider legger noe mer i det enn det som er ment, men i det store og hele så er dette godt og oppbyggelig å lese. Forfatteren gir en steg for steg oppskrift til hvordan vi kan oppleve Jesus mer og mer i våre liv med begynnelse i påskelammet som ble slaktet ved Israelittenes utvandring fra Egypt og veien via vannkilden, mannaen i ørkenen, presteskapet, offrene og mer helt til man får oppleve den altomfattende Kristus i det lovede landet, og da sikter ikke Lee til himmelen når vi dør som mange kan ha en tendens til å gjøre, men til overflodslivet vi kan få i Kristus.
Som påpekt, til tider kanskje noe overdrevet, men allikevel meget oppbyggelig lesing.

Noen ganger kan det være greit å lese bøker av forfattere som en ikke selv er enig med. Slik er det med denne boken og Pawsons utleggelse rundt Jesu gjenkomst. De siste årene har jeg fått et helt nytt og radikalt annerledes forståelse av Jesu gjenkomst enn de fleste troende har, inkludert Pawson. Dette selvfølgelig med rotfeste i Guds Ord! Det kommer også tydelig fram når jeg leser boken til Pawson hvordan vers blir tolket ut fra sammenheng og hvordan relevante vers som jeg så gjerne skulle ønske han tok fram blir utelatt, f.eks. verset der Jesus sier at hans komme skal skje iløpet av Jesu egen generasjon. Selvom David Pawson er inne på år 70 i forbindelse med de to-tre første versene i Matteus 24 så klarer han ikke å relatere til at resten også har med år 70 å gjøre.

Han ignorerer og bortforklarer også de "nært forestående" versene rundt Jesu gjenkomst og mottakerrelevansen til de apostlene skrev til. I tillegg blir Guds Ords inspirasjon bagateliser når han legger til at de første kristne, inkludert Peter og Paulus kan ha ventet Jesu komme i deres samtid, men at de må ha tatt feil siden ingen kunne vite når Jesus skulle komme. Hvorfor sier Jesus da at det ville skje i Hans generasjon? Gav Han sine etterfølgere et falskt håp? Neppe. Vi ser at apostlene bygger akkurat på Jesu egne ord, noe vi også burde gjøre.

David Pawson er ellers en flott bibellærer som har vært til berikelse for mange, også for meg, men når han skriver om Jesu gjenkomst så er han på tynn is.