Bokelskere.no

En god kristen bok om det kristne livet og hvordan et normalt kristenliv bør se ut sett i bibelsk lys. Boken er både utfordrende og trøstende, med håp for den som føler at vedkommende ikke strekker til, og bibelske perspektiver satt i et lett forståelig lys av forfatteren. Boken gir innsikt i hva vi egentlig har og eier i Kristus og hvordan livet vårt bør være et liv i konstant seier. Så fort vi i tro griper dette og ser at vi i oss selv ikke duger til noe når det kommer til å behage Gud, men er fullt avhengige av hans nåde og liv som kraft til seier, så er vi på god vei. Watchman Nee gir god innsikt i et viktig budskap og område som har blitt forsømt i mange kristne kretser i dag.

Jeg hadde mine forhåpninger til denne boken, men dessverre er det sjelden en bok skuffer så mye som denne. Det virker som om forfatteren skriver i en annen verden, en symbolikkens, mystikkens og kosmologiens verden som jeg ikke helt klarer å gripe og forstå. Jeg forstår at han prøver å få til en kosmologisk forståelse på 1.Mosebok, og elementer fra andre skriftsteder i Bibelen, og sammenligne det med datidens kosmologiske forståelse. Desto mer jeg leste desto mer forvirret ble jeg og Mattheu Pageau trekker slutninger som jeg ikke engang vet om stemmer uten noe som helst kilder til at det han hevder var denne tidens vanlige forståelse av de bibelske skapelseselementene og prinsippene. Boken blir altfor svevende for min del og burde hatt litt mer bibelsk bakkekontakt, noe den mangler fra begynnelse til slutt. Illustrasjonene han tegner og viser fram på så å si hvert eneste oppslag skjønte jeg dessverre heller ikke noe særlig av selv om han prøver å forklare dem etter beste evne.

Pageau sier at vi ikke bør tolke Mosebøkene gjennom en vitenskapelig linse, men saken er at jeg tror at 1.Mosebok tåles å bli tolket gjennom en empirisk og sann historisk vitenskapelig linse. Det å kalle dette for en bibelkommentar er også litt i drøyeste laget for den mangler et solid eksegetisk grunnlag i sine symbolske tolkninger som man ikke engang kan være sikker på at stemmer. Samtidig føles det som om forfatteren liksom skulle kommet med en banebrytende og ny oppdagelse i Bibelen. For meg gav det meste liten eller ingen mening. Jeg mener at man skal ha en temmelig god teologisk tyngde med seg for å hevde de ting han hevder i boken når man ikke engang kan sjekke hans påstander om de stemmer overens eller om det er noe han selv dikter opp og synes at passer inn i de forsjellige bibelavsnittene.

Det lille positive med boken var at den hadde enkle og rimelig korte kapitler og språket var ganske enkelt slik at jeg kom meg gjennom boken, men som sagt, innholdet var noe mystisk, ullent og fjernt, og innimellom fløyt tankene andre steder enn på det boken prøvde å formidle. Underveis prøvde jeg selvfølgelig å forstå meg på Pageaus ressoneringer, men til liten nytte.

Jeg regner med at det finnes de der ute som forstår seg på Pageau retorikk og kanskje får mye mer ut av boken enn jeg fikk, og det hadde vært interessant og spurt vedkommende hva boken egentlig prøver å formidle, og slik få klarhet i alle ullenthet.

Så bra at de falt i smak. Hvilken bok er nr.2, 3, 4 og 5 i rekken? Tenkte kanskje fortsette lesingen for førsteklassingene mine :)

Det er flott å se at det finnes noen i Norge som har et klart preteristisk endetidssyn, noe denne boken og mange flere av Finn-Arne Lauvaas bøker har. Såvidt meg bekjent er det kun han som skriver preteristiske bøker i Norge og forhåpentligvis blir budskapet spredt rundt, for denne serien virker lovende, selvom dette kun var en introduksjonsbok til emnet. Finn-Arne skriver lett forståelig og fengende og jeg ser fram til å lese flere bøker skrevet av ham.

Lauvaas klare Jesus fokus begeistrer og korsmodellen han legger fram i boken er en fin pekepinn hvor den troende har sitt fokus her i livet, er det på Jesus og det himmelske eller holder den troende seg enda i et gammeltestamentlig mønster som vedkommende trenger å bryte ut av? Boken kan gi lys på dette!

En helt grei artig norsk klassiker som allikevel kan bli noe laber for en voksen leser, men for barn kan denne fenge, men kanskje ikke så mye i dag som den gjorde før? Jeg leste boken for elever i første klasse og det virket som de synes den var helt grei.

Dette er en viktig bok og etterlengtet fra min side. Jeg har lest Satchin Pandas bok, og det var godt å få en norsk bok som omhandler noe av det samme, nemlig den cirkadiske rytmen i kroppen. Sara Nøland tar for seg mye forskjellig rundt lysforhold og hvordan vi kan strebe etter å få en best mulig cirkadisk rytme for kroppen for å bl.a. forebygge sykdom og få mer energi. Dette har jeg selv opplevd etter at jeg begynte å utsette meg for morgenlys ute om morgenen og bruke blueblockere når det naturlige blålyset er ute av syne.

Jeg synes Sara allikevel er litt forsiktig med tanke på at hun påpeker at blå lys fra skjerm ikke er så farlig og ikke påvirker den cirkadiske rytmen i noe særlig grad fordi den er så mye svakere en sollyset. Hun glemmer allikevel at vi putter disse dingsene så nærme øynene og at dette kunstige lyset dermed vil påvirke den cirkadiske rytmen, men ikke bare den, det blå lyset kan også være skadelig på andre måter bl.a. ved at man får lyst å spise mer karbohydratrik mat, spesielt på kvelden, noe som er uheldig og føre til nærsynthet (dvs. hvis man ofte bruker skjermen med tanke på nærhet til øynene). Jeg har selv opplevd i min ungdom hvordan blålys fra skjerm rett og slett var med på å ødelegge innsovning og søvn for min del.

Nøland anbefaler allikevel å ikke bruke skjerm et par timer før leggetid, samt bruke kvalitets blålysbriller. Hun er også for det å utsette seg for soloppgangen/morgenlys som det første blålyset man utsettes for etter at man har stått opp. Alt i alt er dette en god og viktig bok for den som er opptatt av lysets virkning på helsen vår i en verden som preges mer og mer av kunstig lys.

Dette er en innsiktsfull bok rundt de dødes oppstandelse. Don K. Preston tar her for seg Paulus når han ble anklaget fremfor Sanhedrin og ble anklaget rundt sin tro på oppstandelsen. Preston viser klart og tydelig hvordan det ikke kan være snakk om en fysisk oppstandelse slik fariseerne trodde, men at Paulus tro var på linje med Jesus som proklamerte et åndelig rike og en åndelig oppstandelse. Fariseerne forventet at Messias skulle komme å skape et jordisk rike, men det var Jesus så absolutt ikke kommet for å gjøre. Dessverre tror mange kristne i dag det samme som jødene og fariseerne på Jesu tid. Med solid bruk av skriftsteder og bibelkunnskap klarer Preston på en overbevisende måte å forsvare den bibelske forståelsen av oppstandelsen.

Dette var en ganske skuffende bok om KI. To tredjedeler av denne korte boken er viet evolusjonen og hvordan man antar at vi har utviklet hjernen vår. Man forkaster en Skaper som står bak intelligensen vår og gir all ære til evolusjonen. Er man interessert i evolusjonshistorie så synes jeg man bør ty til andre bøker. Useriøsiteten når man tror på evolusjon uten å vise til empirisk fakta, noe som heller ikke finnes, kommer når Wissnes bl.a. skriver: "Det er bare noe evolusjonen har tryllet fram gjennom prøving og feiling i tusener av generasjoner."
Selvom noe av KI handler om hvordan hjernen fungerer, noe også forfatteren er inne på gir forskningsmessig mening, så kan man også lese noe om dette i andre KI bøker. Bjørn Wissnes kunne hatt mer fokus på denne delen som faktisk er mer håndgripelig.
Evolusjonsdelen kunne utgått, KI delen er grei, men da hadde boken blitt altfor kort hvis den bare hadde innholdt det.

Dette er en god motvekt mot det konvensjonelle synet på hjertehelse og gir solid innsikt i måten hjertet fungerer og hvordan holde det friskt. Den kommer også med en teori om at hjertet kun står for rundt 30% av pumpingen av blodet rundt i kroppen og at mekanismer som strukturert vann (EZ-vann) i blodet er en annen hjelpende del i å få blodet til å flyte rundt. Dette var utrolig interessant. Boken gir også innsikt i viktige helsetiltak man kan ta for å forbedre hjertehelsen og forebygge hjerteproblemer.

Boken er veldig evolusjonsbasert, noe jeg anser som en svakhet. Forfatteren tar et evolusjonært perspektiv der man nesten skulle tro han var tilstede når våre antatte forferdre levde og hvordan de levde. Mye fantasi på det området må jeg si, men ellers godt vitenskapelig belagt, og når han ellers beveger seg utenfor empirisk vitenskap så sier han i fra, f.eks. når det er snakk om epidemilogiske studier eller tanker han selv har gjort seg. Er du interessert i hvordan hjertet fungerer og hvordan du kan holde det godt fungerende, så les denne!

Jeg hadde begynt å lese denne når jeg leste at forfatteren Thomas Hylland Eriksen nylig var gått bort. Samtidig hadde broren min også begynt å lese en bok av Eriksen. Litt av et sammentreff.

Angående boken så er tittelen et ordspill på den kjente filmen "Apenes planet" (som jeg ikke har sett), men handler om apper og smarttelefonen istedenfor. Den tar for seg de mange sider av smarttelefonen og hvilken betydning den har hatt for samfunnet, både fattig og rik. Kapitlene er delt inn i interessante kontraster som "Her og der", "Fattig og rik", "Sosial og asosial" og det som er. Boken inneholder noen få lysglimt og interessante historier og informasjon, men i det store og hele er dette en helt middels bok, som store deler av tiden er noe ensformig og kjedelig.
Mot slutten gikk det skikkelig trått og det virker som Eriksen innimellon bare skriver det som faller inn og for å ha noe å skrive om for å fylle opp en hel bok. Mye av boken er man klar over fra før, for det er ganske hverdagslig, men så er det noen interessante fenomener som hvordan fattige og flyktninger faktisk bruker smarttelefonen for alt den er verdt. Dette er ingen bok jeg vil huske i lang framtig, men en grei bok å ha vært innom.

Da var årets andaktsbok unnagjort. Denne innholder flere gode korte stykker og forfatter Geir Harald Johannesen levendegjør tekstene sine med enkle illustrsasjoner fra hverdagen. Andaktsboken hans bærer allikevel et sterkt luthersk preg for en som ikke er lutheraner, med stadige illustrasjoner til kirkebygg. kikremalerier og annet "høyellig" kirkeinventar. Han får allikevel gitt et åndelig poeng ut fra disse bildene han bruker. I tillegg blir det endel ganger referert til barnedåpen som en viktig handling, noe jeg forstår den er innenfor de lutherske kretser, men som en som ikke står for denne barnedåpen så blir det en ubibelsk og forstyrrende ting å trekke inn.
Noen negative sider har boken, men stort sett er det enkle og gode stykker å ta til seg etter en hektisk hverdag. Lutheranere har skrevet flere andaktsbøker, noe de er gode på. Det skal de ha!

Dette var en oppløftende bok om at verden ikke er så ille som alle skal ha den til å være. Mange mennesker, også kristne går å tror at verden er nær på sitt verste i dag enn den noen gang har vært. Dette er ikke tilfellet, verden er faktisk i mye bedre stand enn den har vært på lenge. Selvom Norberg ikke trekker inn eller direkte kritiserer de kristnes dystre fremtidsutsikter for den nåværende verden, så skriver han på en oppløftende og engasjerende måte om hvor bra verden har blitt sammenlignet med bare for 100-200 år siden og bakover i tid. For noen år siden tenkte jeg noe i samme baner at verden nesten befant seg på sitt ondeste, men etthvert å faktisk å sett i min bibel så står det ingenting om at verden skal bli ondere eller gærnere i dag.

Norberg skriver nok med en skeptikers blikk på den kristne tro og religion genrelt, noe som også kommer frem ved at han trekker frem noen ateistiske vitenskapsmenn i noe av skriveriene sine, men allikevel så gir boken et opplysende bilde av det globale rikets tilstand. Han skjuler allikevel den kristne tros betydning for mye av velstanden og den positive retningen verden har hatt frem til i dag. Jeg liker også måten Johan Norberg skriver på, noe som minner meg om måten den tidligere journalist Niels Geelmuyden har skrevet mange av sine bøker på (bl.a. "Sannheten på bordet" og "Sannheten i glasset").

Hvis du er redd for at verden går under og at det er så synd på oss alle og at det var bedre i gamle dager, så les denne boken og du blir glad for at du lever akkurat i dag og kan se lyst på fremtiden. Men når det er sagt, så sier ikke Norberg at ting er perfekt eller at det bare er å senke skuldrene. Det er mye fattigdom, krig og elendighet i verden i dag også, men ikke sammenlignet med tidligere tider.

Dette var inspirerende og intresante smakebiter fra amerikansk vekkelseshistorie under Charles G. Finneys virke på 1800-tallet, fortalt med hans egne ord. Boken er godt kortet ned fra sine 550 sider og får fram viktige og essensielle sider fra Finneys virke. Det er fascinerende hvordan Gud virket gjennom Finney og hvordan vekkelsene gikk fram, nesten som ild i tørt gress. Han forteller først om sin egen søken og omsider sin radikale omvendelse og trang til å vinne sjeler til Gud. Han skriver også om motstanden han møtte på sin vei, spesielt fra universalister (de som tror at alle kommer til himmelen), men der flere av dem til slutt bøyde seg under evangelieforkynnelsen og i syndserkjennelse fremfor Gud.

Det er også interessant å merke seg der det er snakk om penger. Finney satt sine økonomiske behov fremfor Gud og ikke fremfor mennesker, slik mange forkynnere gjør i dag, og Gud forsørget ham på mirakuløst vis. Han forteller også om sin tur til England da flere ville at han skulle forkynne der, men også samle inn penger til nye tabernakler og menighetshus. Det siste takket han nei til, han var kun kommet for å forkynne evangeliet, ikke mase om penger.

Han forteller også om en eldre fattig dame som la frem alle sine økonomiske behov fremfor Gud og Gud forsørget alltid, og noen ganger måtte hun til og med takke nei til noen som henvdente seg med pengesedler når hun enset at vedkommende ikke hadde helt rent mel i posen.

Alt i alt er det mye spennende i denne boken, selvom den er skrevet på noe gammelaktig engelsk. Denne er skrevet fra Finneys eget perspektiv. Neste Finney biografi for min del blir vel en som er skrevet av andre enn Finney selv.

Jeg er ikke så stor fan av romaner, men innimellom leser jeg en. Før jeg hadde leste denne romanen hadde jeg sett filmen basert på boken opptil flere ganger opp igjennom årene før jeg leste selve boken. Som oftest blir man skuffet etter å ha sett filmen basert på en bok etter å først ha lest boken, men med meg var det noe motsatt.
Selvom boken var bedre på noen områder som litt dypere innsikt i evangeliet så synes jeg Missies alder på 9år i filmen passet bedre enn hennes alder på rundt 2 år i boken. Boken blir også litt ensformig og litt for enkelt fortalt og samtidig som jeg vet hva som omtrent vil skje. Jeg ser også at filmen hadde noen av de identiske øyeblikkene som boken beskriver, mens noen øyeblikk har filmen ikke tatt med som boken tar med. Boken tar ikke med filmens gode, men noe usannsynlige avslutning. Her avslutter nok boken litt mer naturlig.
Allikevel er dette en helt grei roman, og kanskje den hadde vært et lite hakk bedre hvis jeg hadde lest boken før filmen, og hvis jeg hadde vært av det motsatte kjønn.

En ganske middels god bok om partneres tendens til å skylde på hverandre, men hvems feil er det egentlig? Dette prøver psykolog Scott Wetzler å gi svar på iløpet av denne boken som innholder mange pasienthistorier fra hans eget virke.

For å si det sånn, mesteparten av boken omhanlder pasienthistorier, og ja, flere av dem er gankse bra og interessant skrevet, men til tider blir det litt mye av det og litt lite av det å gå i dybden av forskningen og hvorfor det er slik. Vi får jo svar, og hovedsvaret er hvordan vi prosisjerer våre negative opplevelser og erfaringer fra vår egen barndom over på vår ektefelle eller partner, noe som ser ut til å bli en gift som er vanskelig å bli kvitt. Wetzler prøver ihvretfall å hjelpe par å løse flokene og forstå hvorfor de reagerer slik de gjør, noe som har sett ut til å hjelpe.

Nå er mange av historiene ikke så relevante for min del, ikke fordi jeg skulle hatt et perfekt ekteskap, men for at forfatterens pasienthistorier er såpass polariserte at det er vanskelig og kjenne seg igjen. Men det er ikke å legge skjul på at mange sliter i forholdene sine, og de som virkelig sliter kan ha nytte av denne boken, som kanskje kan gi det lille ekstra for å redde forholdet. Boken er til tider noe kjedelig og klisjé, når man er vant til å lese lignende pasienthistorier i andre psykologirelaterte bøker, men noen er greie, samtidig som de er oppsiktsvekkende og forfatteren klarer til tider å fenge og gi leseren noen gode poenger å ta med seg. Det er allikevel greit å være bevisst budskapet i denne i sitt eget ekteskap.

”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.

Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.

I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.

Dette er en litt bedre pensumbok i matematikk en "Matematikk for lærere 1". Denne er noe enklere og konkret og har ikke så altfor mange oppgaver å forvirre seg i. Selvom denne har sine svake sider sett fra en som ikke er så veldig glad i matematikk, så kan den ihvertfall burkes som en slags oppslagsbok etter endt studie, noe jeg ikke anser overnevnte bok brukbar nok til etter min smak. Alt i alt en helt grei bok, men allikevel ikke det helt store. Elsker du matematikk, ja da kan denne falle enda bedre i smak.

I denne meget opplysende boken får vi innsikt i den elektromagnetiske strålingens verden (EMF), en stårling som kommer i mange slags former. Boken tar for seg mange av helserisikoene vi blir utsatt på med tanke på den menneskeskapte strålingen vi omgir oss med. Ann Louise Gittleman gir oss gode vitenskapelige argumenter på at nEMF er mer skadelig for oss og barna våre enn myndighetene vil ha det til. Gittleman viser hvordan vitenskapen er klar på at biologiske skader kan skje på langt lavere strålingsnivåer enn dagens offisielt fastsatte nivåer som kun grenser seg til tilløp av varme. Spesielt barn er utsatt.

Boken maler ikke bare et negativt bilde av dette og hva dette kan føre til hos oss som biologiske og elektriske skapninger, men også mange tiltak som kan igangsettes for å beskytte seg mot dette i en verden der vi overalt er omgitt av nEMF. Med tanke på at boken kom i 2011 så har det skjedd mye på strålingsfronten, spesielt med tanke på mengden av stråling som har økt betraktelig siden den tid. Dermed er boken ekstra aktuell, selvom det også har kommet bøker i den senere tid som omhandler dette fenomenet.

En helt ok bok som tar for seg kritikk som kristendommen til tider møter fra ateister og skeptikere. Rebecca McLaughlin svarer ganske greit på disse mer eller mindre vanlige spørsmålene, men samtidig synes jeg hun ikke alltid holder seg til kjernen i spørsmålene, men beveger seg kanskje litt rundt grøten og utenom det hun egentlig skal svare på, selvom hun også får svart for seg.
Bl.a. så kunne kapitlet "om vitenskapen ikke har motbevist kristendommen" vært enda mer komprimert og tydeligere utlagt, det samme med de to siste kapitlene som tar for seg lidelse og spørsmålet om helvete. Selvom jeg synes disse kapitlene var helt greie, så manglet de noe mer. Det merkes godt at forfatteren er av den mer akademiske sorten når det kommer til apologetikk, noe som ikke er feil, men der man fort kan miste den mer jordnære tilnærmingen til flere av spørsmålene.

Boken tar for seg mannens rolle i familien, menigheten og samfunnet og hvordan mannen er kalt til å være far og leder og samtidig reflektere Guds natur i mennesker som han er satt sammen med. Myles Munroe gir innsikt i hvordan vi som menn og fedre kan leve dette gudgitte livet ut i praksis og oppfylle denne viktige rollen som en mann.

Siden denne boken hovedsaklig er rettet mot menn så kan den fort virke litt polarisert og noen kan få det inntrykket at denne nedverdiger kvinnen, noe den absolutt ikke gjør, men gir mannen et mye større ansvar enn det kvinnen har og sikter til bibelske prinsipper til hvordan en mann skal elske sin kone og være villig til å ofre sitt liv for henne, ja, tjene henne slik Kristus tjente menigheten og gav sitt liv for den. Vi får innsikt i mange av mannens roller og hvordan de kan få utspille seg hvis vi legger til rette for dette. Boken er ganske inspirerende og Munroe trekker fram mye fra Bibelen, men noen ganger kan det virke som Munroe trekker noen litt forhastede konklusjoner.

Munroe og konen omkom i en tragisk flyulykke i 2014, men han hadde en vidstrekkende tjeneste på forskjellige områder som å lære mannen å finne sin plass på en bibelsk måte. Selvom Munroe er fra den karismatiske fløyen, med tanke på at han er uteksaminert fra Oral Roberts University, samt at han nevner Jessie Duplantis som en nær venn og at et par andre typiske trosbevegelsesprinsipper kommer fram, men da hovedsakelig bare i en bisetning. Jeg ønsker ikke å dømme ham eller boken ut fra disse forhold, selvom jeg har noen fordommer mot den karismatiske bevegelsen som sådan, så virker det her at Munroe stort sett trekker frem solide bibelske prinsipper med tanke på mannens rolle i hjem, menighet og samfunn. Han gir noen perspektiver på saken som jeg ikke har vært så bevisst på før. I det store og hele er dette en grei bok om en sårt trengt tema i et samfunn som holder på å gå i oppløsning, noe den vil gjøre hvis faren i huset ikke trer fram på banen han er satt til å være på.