Bokelskere.no

Norsk utgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Tittel: Detektiv Nancy Drew og det forsvunne glassmaleri
Nummer i serien: 34
Oversetter: Fr. Knutsen
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
Innbinding: Innbundet
Antall sider: 132
År: 1961
Språk: Bokmål

Førsteutgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Antall sider: 149
År: 1957

Hvis historien er som en fisk, må fisken være en ål.

Det er alltid mye som skjer i en Hardy-gutt-bok. Som barn syntes jeg det var vel mye hit og dit med Hardy-guttene, og det syns jeg også nå i eldre år da jeg igjen har begynt å lese bøkene. Denne gangen syns jeg det er litt for mye gjentakelse av det å bli fanget og komme seg fri igjen, så jeg ga boka en toer.

Norsk utgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Tittel: Danapikene og portrettet i sanden
Nummer i serien Danapikene: 11
Oversetter: Ivar Grotnæss
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
Innbinding: Innbundet
Antall sider: 142
År: 1958
Språk: Bokmål

For Ivar2 sin utgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

År: 1976
Antall sider: 221

Norsk utgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Tittel: Vicki og hotellfantomet
Nummer i serien Vicki-bøkene: 7
(Oppgitt) forfatter: Helen Wells
Oversetter: Arnold Jacoby
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
År: 1953
Antall sider: 152
Språk: Bokmål

Nr. 9 i serien (norsk).

Norsk utgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Tittel: Beverly Gray og det forsvunne maleri
Nr. i Beverly Gray-serien: 5.
Oversetter: Harald Brynildsen
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
År: 1961
Antall sider: 142
Språk: Bokmål

Norsk utgave (se omslagsbilde):

Tittel: Kati i Amerika
Oversetter: Marie Langeland
Forlag: Damm
År: 1953
Antall sider: 140
Språk: Bokmål

Bok nr. 5 i Peggy-serien.

Jeg har en innbundet utgave utgitt på Fredhøis forlag i 1966, og den er på 303 sider.

På grunn av rigor mortis tror jeg ikke det går an å legge et lik dobbelt så det passer i en urne. Dessuten syntes jeg det var rart at Mark Despard bare forsvant ut av boka mot slutten for han var jo medskyldig. Likevel var boka spennende å lese, og derfor ga jeg den en firer.

Norsk versjon:

Tittel: Biggles og flyktningemysteriet
Nummer i serien: 3
Serie: Biggles
Oversetter: Kari Gran
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 149
Språk: Bokmål

Norsk versjon (se bilde):

Tittel: Den ensomme hevner
Oversetter: Harald Aars
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 135
Språk: Bokmål
År: 1956

Norsk versjon (se bilde):

Tittel på omslaget: Adgang forbudt
Oversetter: Kai Holtan
Forlag: tl-klubben
Antall sider: 153
Språk: Bokmål
År: 1995

Norsk versjon (se bilde):

Tittel på omslaget: Hardyguttene og den forsvunne arvingen
Nummer i serien: 21
Oversetter: Arnold Jacoby
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 168
Språk: Bokmål
År: 1955
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon (se bilde):

Hovedtittel: Vicki blir flyvertinne
Nummer i serien: 1
Oversetter: Arnold Jacoby
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 176
Språk: Bokmål
År: 1952
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon (se bilde):

Tittel på omslaget: Cherry og sølvsmuglerne
Nummer i serien: 21
Oversetter: Fridtjof Knutsen
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 134
Språk: Bokmål
År: 1960
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

(1944:)
"Portnerska i huset til Miloch no gøymde både han og familie hans. Men – OH BOY – han hadde det så ille at eg ikkje trudde eigne augo." Eg tok trikken til portnerska. "Hallo – eg er Miloch's fetter, Vladek." "Ja. Han sa at du kanskje kom. Eg har nokre gjestar. Du må vente med å treffe Miloch til dei har gått." "Me er nesten tome for vodka. Hent litt meir, Meinka." "Eg har ikkje meir." "Bah! Ho GØYMER sin vodka!" "Slik som ho gøymer jødar i bakgarden!" Portnerska og eg vart stiv av skrekk. (...) Ikkje før det nærma seg midnatt tok dei heimvegen. (Side 152.)

"Eg trur det er trygt å gå ned." "Skal du – sniff – med MAT til Miloch?" "Eg mata dei tidlegare. Det her er søppel." Dei forholda Miloch måtte leva – du ville aldri tru. "... Eg bærer stadig søppel, så naboane ikkje skal fatte mistanke. Pst – Miloch. Fetteren din er her." I bakgårdar det var djupe sjakter der folk kasta søppel. Inni denne sjakta var her laga til eit knøttlite rom, ikkje meir enn 1,50 X 2 meter. "Vladek, godt å sjå at du lever enno!" "MIN GUD!" Eg berre kika ned eit sekund. Der altså budde Miloch, kona hans og den 3 års guten. "Korleis kan du leva der? Du må jo fryse!" "Me hadde ikkje noko val. Bunkeren er i det minste under jorda ... og det rotnande søppelet gjev frå seg litt varme." "Men folk VEIT at de gøymer dykk der ..." Eg sa han min historie med polakkane i huset. "Kva kan me gjera?" "Høyr – Anja og eg drar kanskje til Ungarn." Eg forklarte at gøymeplassen vår ikkje var perfekt, men betre enn hans. "Eg kjem tilbake når eg veit meir. Men no er det seint – eg må koma meg heim." Og eg var heldig. Ingen spurde noko på veg tilbake til Szopience. (Side 153.)

(...) "So, eg gjekk tilbake Miloch i søppelsjakt igjen og sa korleis han skulle finne fram i Szopience og øyma. Og veit du både Miloch, kona hans og gut, de overlevde! Sat hos Motonowa gjenom heile krig ..." (Side 154.)

(Feb. 1945:)
Den tog kørte og vi vidste ikke hvorhen. Og så STOPPEDE det. I dage og nætter. Ingenting. Ikke mad, ikke vand, kun den skrig. Folk døde og besvimede, forstår du ... "Av av! Mine ben! Jeg blir stukket!" "Åh!" Der var ikke plads til at falde... faldt han, stod de på ham. Han jog en kniv i deres ben, men alligevel døde han. (Side 86.)

Så begyndte den tog at køre igen, den kørte og kørte ... Der var flere døde og nogle gale. "Vi må ud!! Slip os ud! Ud! Ud!" Så stoppede den IGEN. De åbnede den dør og vi skulle smide de døde ud ... "Alle ud! Ned med jer!" Vi kunne ikke tro den syn vi så ... Der var den Røde Kors! ... Ja! Og pigerne gav alle den kaffe og en lille bid brød ... Vi kunne knap huske, hvordan den brød så ud. Vi var glade. Så jagede de os tilbage til den tog for at dø, og den rejse fortsatte ... Imens vi ble klar over, at vi skulle til den DACHAU. (Side 88.)

Vel, jeg var visst ikke flink til å få frem positive ting. Det jeg kan si positivt er:
- Det er mange detaljer i novellene, og det viser at forfatteren har evne til å utbrodere emnet.
- I tillegg gjorde novellene inntrykk på meg, og det antyder at forfatteren kanskje har noe å meddele.

Dette er ikke helt min type litteratur, men her er likevel min mening siden jeg også er groruddøl:

1. Teksten "Seksti minus førtifem er femten. Femten kroner igjen." (side 9) i den første novellen var for knapp for meg; jeg måtte bla tilbake til den flere ganger før jeg forsto den. Jeg opplevde noen tekster om Alex som overflødige idet jeg oppfattet novellens tema som forholdet mellom mor og datter. Jeg tenker spesielt på tekstene på sidene 11 (bortsett fra opplysningen om hvordan datteren fikk sitt navn) og 24-25.

2. Novelle 2 ga et vagt inntrykk på meg for jeg glemte hva den handlet om etter å ha lest den ferdig. Saksopplysning: Jeg tror ikke menn blir flaue av å høre en jente tisse (side 46). I slutten av novellen dukker en reddende engel opp slik som i de andre novellene.

3. Jeg syntes novelle 3 var den beste av de 3 novellene. Jeg hadde problemer med å skjønne hvem Mehmet var (side 88).

4. Omslaget forestiller hva? Er det ben i lufta eller en strømpebukse i vinden? Jeg antar det siste for inne i boka fins et bilde av en tørkesnor. Men hva er avbildet øverst på omslaget? For øvrig syns jeg at det ikke passer med tørkesnor som illustrasjon for en bok med vinternoveller.