Bokelskere.no

(1944:)
"Portnerska i huset til Miloch no gøymde både han og familie hans. Men – OH BOY – han hadde det så ille at eg ikkje trudde eigne augo." Eg tok trikken til portnerska. "Hallo – eg er Miloch's fetter, Vladek." "Ja. Han sa at du kanskje kom. Eg har nokre gjestar. Du må vente med å treffe Miloch til dei har gått." "Me er nesten tome for vodka. Hent litt meir, Meinka." "Eg har ikkje meir." "Bah! Ho GØYMER sin vodka!" "Slik som ho gøymer jødar i bakgarden!" Portnerska og eg vart stiv av skrekk. (...) Ikkje før det nærma seg midnatt tok dei heimvegen. (Side 152.)

"Eg trur det er trygt å gå ned." "Skal du – sniff – med MAT til Miloch?" "Eg mata dei tidlegare. Det her er søppel." Dei forholda Miloch måtte leva – du ville aldri tru. "... Eg bærer stadig søppel, så naboane ikkje skal fatte mistanke. Pst – Miloch. Fetteren din er her." I bakgårdar det var djupe sjakter der folk kasta søppel. Inni denne sjakta var her laga til eit knøttlite rom, ikkje meir enn 1,50 X 2 meter. "Vladek, godt å sjå at du lever enno!" "MIN GUD!" Eg berre kika ned eit sekund. Der altså budde Miloch, kona hans og den 3 års guten. "Korleis kan du leva der? Du må jo fryse!" "Me hadde ikkje noko val. Bunkeren er i det minste under jorda ... og det rotnande søppelet gjev frå seg litt varme." "Men folk VEIT at de gøymer dykk der ..." Eg sa han min historie med polakkane i huset. "Kva kan me gjera?" "Høyr – Anja og eg drar kanskje til Ungarn." Eg forklarte at gøymeplassen vår ikkje var perfekt, men betre enn hans. "Eg kjem tilbake når eg veit meir. Men no er det seint – eg må koma meg heim." Og eg var heldig. Ingen spurde noko på veg tilbake til Szopience. (Side 153.)

(...) "So, eg gjekk tilbake Miloch i søppelsjakt igjen og sa korleis han skulle finne fram i Szopience og øyma. Og veit du både Miloch, kona hans og gut, de overlevde! Sat hos Motonowa gjenom heile krig ..." (Side 154.)

(Feb. 1945:)
Den tog kørte og vi vidste ikke hvorhen. Og så STOPPEDE det. I dage og nætter. Ingenting. Ikke mad, ikke vand, kun den skrig. Folk døde og besvimede, forstår du ... "Av av! Mine ben! Jeg blir stukket!" "Åh!" Der var ikke plads til at falde... faldt han, stod de på ham. Han jog en kniv i deres ben, men alligevel døde han. (Side 86.)

Så begyndte den tog at køre igen, den kørte og kørte ... Der var flere døde og nogle gale. "Vi må ud!! Slip os ud! Ud! Ud!" Så stoppede den IGEN. De åbnede den dør og vi skulle smide de døde ud ... "Alle ud! Ned med jer!" Vi kunne ikke tro den syn vi så ... Der var den Røde Kors! ... Ja! Og pigerne gav alle den kaffe og en lille bid brød ... Vi kunne knap huske, hvordan den brød så ud. Vi var glade. Så jagede de os tilbage til den tog for at dø, og den rejse fortsatte ... Imens vi ble klar over, at vi skulle til den DACHAU. (Side 88.)

Vel, jeg var visst ikke flink til å få frem positive ting. Det jeg kan si positivt er:
- Det er mange detaljer i novellene, og det viser at forfatteren har evne til å utbrodere emnet.
- I tillegg gjorde novellene inntrykk på meg, og det antyder at forfatteren kanskje har noe å meddele.

Dette er ikke helt min type litteratur, men her er likevel min mening siden jeg også er groruddøl:

1. Teksten "Seksti minus førtifem er femten. Femten kroner igjen." (side 9) i den første novellen var for knapp for meg; jeg måtte bla tilbake til den flere ganger før jeg forsto den. Jeg opplevde noen tekster om Alex som overflødige idet jeg oppfattet novellens tema som forholdet mellom mor og datter. Jeg tenker spesielt på tekstene på sidene 11 (bortsett fra opplysningen om hvordan datteren fikk sitt navn) og 24-25.

2. Novelle 2 ga et vagt inntrykk på meg for jeg glemte hva den handlet om etter å ha lest den ferdig. Saksopplysning: Jeg tror ikke menn blir flaue av å høre en jente tisse (side 46). I slutten av novellen dukker en reddende engel opp slik som i de andre novellene.

3. Jeg syntes novelle 3 var den beste av de 3 novellene. Jeg hadde problemer med å skjønne hvem Mehmet var (side 88).

4. Omslaget forestiller hva? Er det ben i lufta eller en strømpebukse i vinden? Jeg antar det siste for inne i boka fins et bilde av en tørkesnor. Men hva er avbildet øverst på omslaget? For øvrig syns jeg at det ikke passer med tørkesnor som illustrasjon for en bok med vinternoveller.

Norsk versjon (1. utgave, se omslagsbilde):

Hovedtittel: Hardyguttene og den mystiske tatovering
Nummer i serien: 23
Oversetter: Arnold Jacoby
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 152
Språk: Bokmål
År: 1955

Norsk versjon (1. utgave, se omslagsbilde):

Hovedtittel: Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens hemmelighet (gåte på omslaget)
Nummer i serien: 28
Oversetter: Fridtjof Knudsen
Omslag-illustratør: Sten Nilsen
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 125
Språk: Bokmål
År: 1959

Norsk versjon:

Hovedtittel: Connie og det gule varsel
Nummer i serien: 7
Oversetter: Ivar Grotnæss
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 133
Språk: Bokmål
År: 1956
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon:

Hovedtittel: Vicki finner den forsvunne tvilling
Nummer i serien: 10
Oversetter: Ivar Grotnæss
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 144
Språk: Bokmål
År: 1955
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon:

Hovedtittel: Den ensomme rytter rider igjen
Oversetter: Arne Tronier
Forlag: Damm
Antall sider: 143
Språk: Bokmål
År: 1951
Omslag-illustratør: Andreas Hauge (antakelse)

Norsk versjon:

Hovedtittel: Rex Milligan
Oversetter: Leiv Frodesen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 175
Språk: Bokmål
År: 1977
Omslag-illustratør: Svein Solem

Norsk versjon:

Hovedtittel: Fantomskyggen
Nummer i serien: 1
Oversetter: Wenche Norberg Schulz
Forlag: Damm
Antall sider: 159
Språk: Bokmål
År: 1952

Norsk versjon:

Hovedtittel: De fem detektivene og mysteriet med den usynlige tyven
Nummer i serien: 8
Oversetter: Kari Skjæraasen
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 125
Språk: Bokmål
År: 1967
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon (1. utgave):

Hovedtittel: Tungtvann-mysteriet
Nummer i serien: 8
Oversetter: Arnold Jacoby
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 160
Språk: Bokmål
År: 1954
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon:

Hovedtittel: Maigret letter sitt hjerte
Oversetter: Birger Huse
Forlag: Dreyer
Antall sider: 192
Språk: Bokmål
År: 1961
Omslag-illustratør: Harald Damsleth

Norsk versjon:

Hovedtittel: Morderen med det gode hjerte
Nummer i serien: 4 (Cardby-bøkene)
Oversetter: Leif Borthen
Forlag: Helge Erichsens forlag
Innbinding: Heftet
Antall sider: 180
Språk: Bokmål
ISBN: 82-545-000-4-5
År: Uoppgitt

Norsk versjon (1. utgave):

Hovedtittel: Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene
Nummer i serien: 27
Oversetter: Fridtjof Knutsen
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 122
Språk: Bokmål
År: 1959
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk versjon (1. utgave):

Hovedtittel: Hardyguttene og den mystiske skalle
Nummer i serien: 27
Oversetter: Arnold Jacoby
Forlag: Forlagshuset
Antall sider: 142
Språk: Bokmål
År: 1957
Omslag-illustratør: Sten Nilsen

Norsk utgave:
Jill Graham og mysteriet med dvergens skygge
Forlagshuset
1975
Bok nr. 2 i serien

Norsk utgave:
Biff Brewster og mysteriet med den kinesiske ringen
Forlagshuset
1961
Bok nr. 2 i serien