Jøss...jeg synes dette er en av Ambjørnsen desidert beste bøker. Jeg synes det er en veldig fin beskrivelse av hovedpersonene i denne boken, og jeg kjenner meg igjen i mye.
Jeg er en romantiker og film appelerer til romantikere. Store ideelle forestillinger om verden. Vakre kvinner. Store forventninger og stor fallhøyde. Facinert av filmens nostalgiske elementer. Det sentimentale og melankolske. Lengselen etter enklere tider. Lengsel frem i tid, eller tilbake. Men alltid lengsel.
Kan satellittene se at jeg studerer mitt eget speilbilde i stedet for bøkene som står i butikkvinduet
Takker! Og dette var bare to av høstens mange loppemarkeder, så jeg gleder meg til resten!
Her er listen over hva jeg har klart å raske sammen under høstens loppemarkeder!
Grøss, nei..."Isslottet" kommer jeg nok ikke til å ta frem igjen.
Etter min mening er det en særdeles god beskrivelse av hva som skjer med kroppen når man heller nedpå med sprit.
Både Halvbroren og Populærmusikk fra Vittula anbefales på det sterkeste.
De fleste var nå tause og innadvente mens leveren strevde for å få bukt med giftstoffene og hjernecellene døde som fluesvermer.
Jeg støtter hendene mot det kalde brurekkverket og lurer på hvor det ble av dere alle sammen. Mennesker jeg en gang kjente, mennesker som delte min verden.
Jeg kommer altså til å dø om noen flyktige årtier. Mitt legeme vil utslettes for tid og evighet. Det samme vil skje med jenta, vi skal alle snart vandre heden og forsvinne. Om tusen år er livene våre, alle våre vakreste drømmer og verste redsler, oppløst i jord og aske. Hvilken rolle spiller det da om hun er hoven og sier nei og ler deg rett opp i ansiktet? Takket være denne tøffe innstillingen har jeg fra tid til annen utrettet små mirakler på kjærlighetens område, våget å møte livsfarlige kvinner, for eksempel, og iblant også faktisk fått leke med dem.
Det kunne forsåvidt fungert, men med betydelig mer skildring enn handling var det vanskelig å følge med. Selv satt jeg og irriterte meg over forfatterens dårlige skrivekunnskaper de kapitlene jeg orket å høre på.
Jeg er ikke noen stor tilhenger av krim, men blodets bånd av Lars Saabye Christensen er å anbefale. Hittil har jeg ikke kommet over noe av Lars Saabye Christensen jeg har mislikt, og synes han mestrer denne sjangeren også.
Jeg synes ikke den er verdt å lese/høre. Forfatteren skriver dårlig og det totalt uinteressant.
Beatles og Kompani Orheim er så absolutt mine favoritter blant oppvekstbøker, men også sånn generelt. Flott liste!