<<Nummeret under Hongs er mitt>>, sa han.
[...]
<<Når som helst på døgnet>>, sa Wyzer. <<Jeg mener det. Du kommer ikke til å forstyrre kona. Vi har vært skilt siden 1983.>>
Jeg likte "Et helt halvt år" så godt, og var derfor litt usikker på om jeg skulle ta sjansen på å lese denne. Det er jeg glad for at jeg valgte å gjøre, for jeg likte denne bedre enn den forrige!
Tommel opp!
Denne boka er andre bok i serien om Edvard Matre. Det var jeg ikke klar over da jeg startet på den, men føler på ingen måte at jeg ikke kunne nyte boka som en selvstendig bok. Det var gode henvisninger til den første boka, så jeg følte aldri at jeg hadde gått glipp av noe vesentlig. Jeg ser nå når jeg er ferdig med denne boka at jeg nok ikke kommer til å lese den første ettersom noe av historien bygger videre på første bok.
Jeg pløyde gjennom boka på noen dager - sjelden har det gått så raskt å lese 100-150 sider i slengen, men denne boka serverte spenning nesten fra start til slutt. Jeg likte dessuten godt at kapitlene var så korte, det gjør det lettere å sette seg ned med boka hvis man bare har noen minutter, og det ga meg dessuten en følelse av å ha bedre oversikt.
Jeg slukte boka. Veldig spennende! Du blir dratt rett inn i spenningen. Tommel opp for Camilla Läckberg og atter en fortelling fra Fjällbacka!
Jeg gledet meg veldig til igjen å få følge Cato Isaksen og la meg selv bli dratt inn i Unni Lindell sin verden. Boka var helt OK. Litt treg i starten, men et spennende plott. Jeg synes boka tok seg veldig opp mot slutten før den (jeg vil nrsten si dessverre) plutselig sluttet.
Maria Amelie skriver i utgangspunktet en viktig historie i "Ulovlig norsk", men for meg blir formidlingen litt kjedelig. Boka består av tre deler hvor den første, og lengste, delen består av innblikk i dagboken hennes, det er her jeg synes formidlingen blir kjedelig. I de to neste delene opplever jeg at skriver hun mer fritt, noe som også gjør det lettere for meg som leser å bli engasjert i det hun skriver.
Ja, det var lett å forstå plottet. Jeg hadde håpt Nesbø hadde gjort litt mer ut av det, men det var også helt OK at boka slutta da den gjorde. Boka minner om en litt mindre spennende bok av typen "Hodejegerne" enn Harry Hole-bøkene.
En veldig annerledes Jo Nesbø-bok, noe som for meg førte til at jeg nok hadde en forventning om hvordan jeg så for meg at boka skulle være. Leseopplevelsen ble bedre så fort jeg "glemte" at det var Jo Nesbø som har skrevet boka. Veldig lettlest, utlest på noen timer. En helt OK bok med et spennende plott.
Jeg synes boka var litt treg i begynnelsen, men etter noen sider var det nesten umulig å legge fra seg boka. Etter å ha lest denne må jeg nok utforske Jojo Moyes' forfatterskap nærmere med flere bøker.
<<Å herregud, moren din kommer til å bli så glad,>> sa jeg og tørket vekk en liten klatt med barberskum.
<<Vel, vi må ikke la det stoppe oss.>>