Jan Kjærstad skriver, som alltid, svært godt; han har ordet i sin makt. Men denne gangen fungerer ikke historien så godt for min del. Det blir for pedagogisk og politisk «korrekt». Og også noen litt plumpe magaplask her og der. Det glimter til også da, dét skal han ha, men dette blir ikke min Kjærstad-favoritt.

Nydelig, vakker fortelling. Leste for mange år siden, og om igjen nå. Fortsatt gripende!

Til tider spennende page turner, men variabel mht sannsynlighet. Og ganske svak slutt, den ble for lettvint!

Har lest alle Jan-Erik Fjells bøker om Anton Brekke. Og jeg liker dem. Ikke verdens beste krim, kanskje, men gode person- og miljøskildringer. Så Cassandrasaken innfrir mine forventninger. Litt Harry Hole light dette, minus Jo Nesbøs (unødvendige) groteske voldsomheter.

Småmorsomt, men heller ikke mer.

B&B kan sine ting, men det blir litt lettvint dette. Så sånn sett litt uforløst.

Jeg har akkurat lest den. Og til alt overmål på Amazons Kindle, så nå vet NSA om det også!

Boken er ikke spesielt godt skrevet synes jeg, det virker nesten som Dave Eggers ikke vet helt vet hva han skal gjøre med alt stoffet. Men fascinerende er den - og ganske så skremmende! Det er absolutt ikke fremtidsmusikk han beskriver - det meste av dette er her allerede, om enn ikke i den målestokken - ennå. Dette er The Dark Side of "Big Data" og vi på vei dit. Og - som millionskarene i boken - helt frivillig!

Anbefales! Og hvis du trodde det var mulig å gå "offline"? Glem det - dét løpet er kjørt...

Jeg har lest Adler-Olsens 5 første bøker om Avdeling Q, men nå erfarer jeg at kilden er i ferd med å tørke ut. Stillestående, kjedelig og på tomgang vil jeg si "Den grenseløse" er. Jeg avbrøt etter circa halvgått løp.

Deon Meyers beste bok! Og det sier ikke lite, for dem som kjenner ham! Jeg har lest alle av ham som er oversatt til norsk. Meyer er litt "uvanlig" på den måten at hans persongalleri er nytt i hver bok, han skriver altså ingen "serie" - eneste fellestrekk er Sør-Afrika. Og det er mye regimekritikk på og mellom linjene, meddelt gjennom hans personer.

"13 timer" er nettopp det, dvs. handlingen utspiller seg i løpet av 13, svært så hektiske timer! Akkurat dét er kanskje litt urealistisk, men pytt, pytt! Meyer bruker et kjent skriveteknisk triks; han følger flere parallelle handlinger - som henger sammen, selvfølglig - samtidig. Men han gjør det i et høyt oppdrevet tempo - ofte bare noen linjer før han hopper til neste klipp. Det skaper et høyt tempo og stor lyst hos leseren til å få vite "hvordan går det"?

Og ikke går det "bare bra" til slutt, heller!

Jeg triller ikke ofte 6-ere, men her er det fortjent, synes jeg. Anbefales!