Dette er kanskje den rareste boka jeg har lest noensinne. Tror jeg likte den lell.

Fin!

Forfatteren har en enorm beundringsverdig menneskelige innsikten, og jeg elsker fortellerperspektivet i denne. Fortjener en stor leserskare!

Har lenge gledet meg til denne utgivelsen, Judith Hermanns første roman. Den har novellepreget hengende over seg, og er en god psykologisk skildring av en sympatisk, litt ensom sykepleier som blir stalka. Traff meg ikke like dypt som Alice, men jeg liker så godt det usentimentale, direkte språket hennes. Absolutt verdt å lese.

Bittesmå dikt med masse luft rundt, som man kan smake på lenge.

For en fortellerevne!

To barn venter på at faren skal komme hjem fra butikken med melk til frokosten. De venter lenge og kjeder seg noe fryktelig. Da faren kommer hjem forteller han en enorm (skrøne?)historie om hvorfor han kom så sent hjem fra butikken. Elsker plottet; sci-fi-skillsa til Gaiman kommer virkelig til sin rett.

Solid og tradisjonell.

Hvem vil ikke at to outsidere skal finne kjærligheten? Begynner fint og morsomt, men munner ut i en intetsigende og hvilkensomhelst kjærlighetshistorie. Det er irriterende; den har så godt utgangspunkt.
Fortellerstemmen er delt likt mellom Elenaor og Park i korte avsnitt, men Park sin historie er dessverre platt. Karakteren blir bare en protesje for Elenaor, og drømmemannen uten feil og mangler.
Kanskje hadde jeg digget denne boka da jeg var fjorten, vanskelig å si. Men hadde den vært vellykka, burde den ha funke på meg, tjueseks år, også.

åh, innmari bra. et så likefremt språk som blir stillistisk i all sin enkelhet. jeg slukte denne boka, både språket, fortellingen og underlaget. kanskje det beste jeg har lest.

Det er langt mellom ungdomsbøker med slik dybde. Les!

Fin!

Tillater meg å utnevne denne til verdens morsomste dagbok.