Ingrid Winters liv er kaotisk. Ekteskapet skranter, barna krangler, kollegaene plager henne, og FAU-møtene tar nesten livet av henne. Så blir hun ufrivillig sendt med en delegasjon til St. Petersburg og det hele tar av.
Komisk og annerledes om en lettere psykotisk dame, men synes nok det ble litt vel mye av det gode etter ankomst til Russland.
Endeleg ei morosam bok! Mykje tatt på kornet ndg. barn som skal hit og dit, FAU. Satirisk frå universitetsmiljøet og heilt crazy frå St. Petersburg. Og forfattaren skriv godt, meir av dette!
Jeg gir boka en femmer for å være et etterlengtet, norskt tilskudd til denne sjangeren av bøker. Den er lettlest og lystig, og mange vil sikkert kjenne seg igjen i karakteren. Det er som en norsk variant av Kinsella og Keyes.
Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Drangsholt skriver lett og ledig, og ironien/sarkasmen/satiren treffer ganske så bra, særlig i starten. Men etter hvert dabber det hele av, boblene har brust ferdig."
Hele omtalen, pluss mer om bøker finner du på bloggen min Bjørnebok.
Norske bøker har en tendens til å være fylt av alvor. Det var ikke Ingrid Winters makeløse mismot selv om det for hovedpersonen neppe ville ha likt at jeg satt og humret av henne. For henne er livet litt av et slit for tiden. Det er ikke til å komme fra: en av grunnene til at jeg ble sjarmert og humret meg gjennom romanen var gjenkjennelse; både av meg selv og andre. Jeg synes at forfatteren på en humoristisk måte har fanget inn hverdagslivets små og store begivenheter. Jeg ble en fan av Ingrid Winter. ..Utdrag fra et innlegg på bloggen - mer kan leses her
Jeg visste ikke så mye om boken før jeg plukket den ut av bokhylla på jobben. Omslaget er prydet med ordene «det morsomste og såreste jeg har lest på lenge». Andre har kalt den «hysterisk morsom!». Så hva kan gå galt? Jo, følgende: Boken var ikke morsom. At jeg ikke deler samme humor som forfatteren er greit nok, det kan jeg se forbi. Problemet er at jeg ikke kan se hvor denne humoren skal ligge. Dette er absolutt lett sommerlektyre. Det er en bok du kommer til å glemme i det øyeblikket du legger den fra deg. For en fullstendig omtale, se: edgeofaword: Ingrid Winters makeløse mismot