Viser 11 til 11 av 11 omtaler

Parissyndromet er kanskje den beste boka jeg har lest i år. Jeg kjente meg så igjen i følelsen av å flytte til et stort og fremmed sted og plutselig ha litt for mye alenetid, for mye tid til å kjenne etter. Parissyndromet var en sånn bok som jeg måtte lese litt sakte, ikke fordi den er tung, men fordi jeg ikke ville bli ferdig. Det er ganske imponerende av en debutant å gi meg en slik leseopplevelse.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Sist sett

Hilde VrangsagenTanteMamieBjørg RistvedtIngunn SRisRosOgKlagingStig TKirsten LundTove Obrestad WøienLailaBjørg Marit TinholtEvaMarianneNJulie StensethMorten MüllerHeidi HoltanHelena EHenrik  Holtvedt AndersenTonje-Elisabeth StørkersenHilde H HelsethBerretMariaHåvard EngeFarfalleCathrine PedersenDemeterEivind  VaksvikLars Johann MiljealpakkaRune U. FurbergEster SEllen E. MartolTone Maria JonassenGodemineToveCarolinePiippokattaBjørg L.Tone NorenbergIvar SandHeidi Lrubbel