Fantastisk bok i god Bjørn Beltø stil
Relativt fin tjukk bok, fryktelig "skummelt" omslag.
Jeg har les de andre bøkene i serien om Beltø, og vet at dette nok er en lett lest page turner. Det er det, og det er greit, jeg får det jeg forventer.
Boken er godt skrevet, forfatteren skriver med serdeles god flyt og gir meg en verden jeg lett kan se for meg. Det som for meg er litt artig med denne serien er at jeg synes hovedpersonen er en tosk. Jeg liker han rett og slett ikke, likevell finner jeg bøkene underholdene. Det er forfatteren og hans histories fortjeneste.
Denne boken starter bra, jeg liker det overnaturlig og mystikken rundt, jeg vil ikke si boken blir dårlig (det gjør den ikke), men jeg blir litt skuffet over at historien dreier over på noe jeg nesten vil kalle ren krim. Skulle ønske den hold "sporet" litt bedre, og jeg tok meg i å tenke etter å ha lesten ferdig: nei så kjedelig da!
Men for all del, fin sommer bok som går unna på et par kvelder.
Dette er ikke noen dårlig bok. Men det er heller ikke hva man forventer av en Beltø -historie. Det storslåtte over-the-top ala Indiana Jones mangler. Igjen står en nokså ordinær kriminal. Til tider minner det mer om en Agatha Christie enn en Beltø.
Men for alle del. Dette er ingen dårlig Krim.
... bare ikke en Beltø.
Bjørn Beltø er min helt. Takk for fin leseopplevelse.
Bjørn Beltø på nye eventyr! Eg syns i grunn at denne var bedre enn dei to foregåande bøkene om Beltø, han glei ganske fint inn i rolla som obsternasig detektiv. Forteljinga går sakte framover, men og oppdaga at eg enda alltid opp med å lese ein halvtime meir enn eg hadde tenkt, Tom Egeland si evne til å dra lesaren inn i historia er altså fortsatt til stades! Det er to ting eg syns halta litt - først reagerte eg på forteljarstilen i dei historiske bolkane, spesielt den frå 1700-talet. Den vart i mine auge litt baktung. Det kan godt tenkjast at det er gjort bevisst for å nærme seg ein tidsriktig stil, men eg syns ikkje det fungerte heilt. Det andre eg reagerte på var oppklaringa av notidsmysteriet. Her syns eg det, etter ein sopass saktegåande historie, brått vart veldig hektisk der høgaktuelle mistenkte blir paradert framfor lesaren i eit nærast heseblesande tempo før den endelege oppklaringa kjem slengande forbi, nesten litt tilfeldig.
Eg leste Djevelmasken som ein historisk kriminalroman, og som det syns eg den fungerte bedre enn mykje anna eg har lese. Den er ikkje utan svake punkt, men boka er god underhaldning og Tom Egeland lukkast som alltid med å få lesaren på kroken. I tillegg er Bjørn Beltø ein særs god romanhelt!
Igjen er den sære arkeologiprofessoren Bjørn Beltø i sentrum.
Denne gangen er han innkalt som historisk sakkyndig til bygda Juvdal. Den lille bygda har tre uoppklarte mord på samvittigheten, og en mystisk djevelmaske står i fokus.
Men kan de tre sakene ha noe med hverandre å gjøre? Årstallene er jo veldig spredt: 1708 - 1963 - 2015...
Ikke den beste boken fra Egeland synes jeg. Ble til tider litt kjedelig med oppramsing av fakta, men greit å ha lest den.
Her er min anmeldelse i VG av Djevelmasken (ekstern link)