Bokelskere.no

Jeg vet ikke om jeg bør like eller mislike boka - fordi den ligger så nær meg. Jeg velger likevel å like den, for leste den første gang før jeg var «tatt av en kvinne» og burde egentlig ha blitt advart. Men 20 år eldre leser jeg boka i et ganske nytt lys…

Erlend Loe, han har et fabelaktig artig språk.

Omtales i kapittelet Et spill om godhet (s. 45 - 65) i boka
Meyer. S. (2005). De lille Machiavelli. Aschehoug

Denne her likte jeg utrolig godt hvordan Erlend Loe beskriver diverse personene fra daglig livet som minner seg om en selv eller andre man kjenner eller er bekjent av. Loe bruker mye humor og setter latteren i gang for man kjenne seg igjen i forholds problemer som han beskriver. Dette er god bok og virkelig morsom. Herlig og kort lest. Skal lese den igjen når mangler lesestoff.

Bare noen få setninger inne i boka tenkte ieg at det jeg leste var utrolig bra skrevet, og at jeg burde sitere det. Det gikk imidlertid opp for meg ganske fort at det ikke ville la seg gjøre, da jeg i så fall ville måtte skrive av flere sider. Boka har et poetisk og ettertenksomt språk som gjør at jeg klarer å holde ut med den tafatte protagonisten. Hans unike betraktninger av verden og menneskene som lever i den gjør ham likevel til en interessant karakter.

Sluttet lese. Ikke noe spesielt bra synes jeg. Kan være meg da, men ga opp å lese videre etter en liten stund da det ble for kjedelig

Les mer her.

Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.

Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.

Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.