Haha! Jeg digget denne. Litt treig i starten, men den kommer seg etterhvert og da vi endelig kommer til litteraturfestivalen i Lillehammer slipper hovedpersonen løs kruttet og jeg lo høyt flere ganger. Friske og fortjente spark til virkelighetsforfattere og dårlig forberedte kulturfolk.
Jeg leser ikke mye satire, så ukjent med sjangeren. Men denne romanen skjønner jeg virkelig ikke poenget med. Knut er så uinteressant at jeg hadde problemer med ´å lese fremover. Avslutningen var helt umotivert.Skal ikke satire være morsomt eller ha brodd?
Hei! Jeg prøver å finne ut av denne siden "Bokelskere".
Jeg leser flere bøker i uka, og noen ganger får jeg lyst til å dele opplevelsene mine.
Nå fikk jeg tak i siste Lykkes bok på korttidslån på biblioteket i Ski.
Først: Jeg synes det er beste boka hennes.
På det beste er den suveren. Kresjendo på Lillehammer.
På det dårligste er den langtekkelig.
Langt intermezzo med historie i historien burde ikke vært med.
Knut er nok i seg selv.
Mer av Knut!
BOKOMTALE: Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke. Leseeksemplar fra Oktober
Knut var en gang stjerneforfatter, men nå er det lenge siden han har skrevet. Den første boken hans, Den Berømte Boken, er tyve år. Han skrev to bøker til, men nå har det gått syv år uten en eneste bok. Han sliter med å få det til. Så mottar han en epost. Han er invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer. Han takker ja til innbydelse, men det blir så klart ikke helt som han hadde tenkt.
"Vi er ikke her for å ha det morsomt", er tittelen på boka. Vi lesere derimot får en fornøyelig stund ved å lese boka.