Fantastisk bok! Hoem levendegjør hvordan livet må ha vært for oldefaren hans, hans nærmeste familie og hans slekt. Svært gode skildringer av enkeltpersonene!
Får ikke helt bestemt meg for om denne boka er toppscore. Boka er god, men jeg opplever den også som,tidvis ujavn. Jeg veksler med å være oppslukt, for så å måtte lese et kapittel om igjen.
Denne boka ble bare bedre og bedre dess mer jeg leste. En litt annerledes bok fra det j eg normalt velger, og det visste seg å være en god type annerledes. Oppfølgeren ligger allerede klar på nattbordet
Likte godt språket her, fargerikt og ikke fullt av "overfladiske" /unødvendige skildringer. Likte også at vi om lesere fikk følge to av karakterene ikke bare en. Å i tillegg lære mer om livet på slutten av 1800-tallet gav meg også veldig mye glede da boka er lærerik uten å være belærende.
Fouten historie, slekt, kjærlighet, og forhold, anser jeg skam som et ganske sentralt tema, eller følelse, i denne boka. Skam knytta til familie, penger og selvet
En ganske kjedelig og uinspirerende bok. Det er massevis av løse tråder. Ting som hender, og som aldri får noen videre forklaring eller oppfølging. Massevis av uinteressante karakterer. Det er vanskelig å bli "hekta" på noen av dem. De første 200 sidene lurer man på hvorfor man leser om dette. Jeg for min del fikk boken i julegave og leste den av respekt for hvem meg den gav.
Boken tar seg litt opp de siste 100 sidene. Ingen spenningstopp i det hele, bare en flat kurve gjennom hele boken. De er kun når folk begynner å dra til Amerika at det begynner å "skje" noe i boken.
Det hele er jo diktet opp. Og ikke sjelden skinner det igjennom at dette er diktet med nåtidens øyne og viten - ergo lite troverdig.
Hvis det er DETTE som representerer kremen av høykultur i de intellektuelle lesekretser blir jeg skuffet.
Bortkastet lesetid. Finn heller en annen bok.
Moberg på nynorsk, det er hva det er. Velskrevet og som skapt for oss fortsatt lar oss bevege av forfedrenes slit.
En fantastisk bok, rørende og opplysende. For meg som bor i Molde, er det spesielt underholdende å lese om steder/plasser i byen og nærområdet på den tiden oldefar til Edvard Hoem levde. Også veldig interessant (og ikke minst lærerikt) å lese om folket som dro over til Amerika, de nøyaktige beskrivelsene av reisene og etableringen i Sør-Dakota. En stor leseropplevelse, og gleder meg til å lese oppfølgeren (Bror din på prærien)!
Historien omhandler forfatterens oldefar Knut og familiene rundt Molde.
Det hele starter utenfor Molde i 1874. Knut, kalt Nesje, er enkemann med en tenåringssønn. Så møter Nesje Serianna. De gifter seg etterhvert og får barn.
De lever er hardt liv og mange ser på Amerika som redningen på alt slitet; deriblant Seriannas yngste søster, Gjertine.
Nydelig språk og lavmælt fortelling. Venter spent på oppfølgeren!
Utdrag fra bloggen min:
"Hoem har gitt boka en nydelig språkdrakt, en litt gammelmodig stil, som passer temaet svært godt, et språk som gjør at du er til stede på slutten av 1800-tallet. Menneskene beskrives med kjærlighet, og du føler virkelig på kroppen det slitet de opplever i hverdagen."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Edvard Hoem läste själv sin bok vilket jag i det här fallet är glad för. Den mjuka, varma rösten ger liv åt sina anfäder åkk mödrar på ett kärleksfullt åkk levande sätt som jag tror att jag skulle ha missat om jag hade läst boken i pappersformat. Till sjillnad från de töntiga serieromanerna som Norge är så fullt av åkk som gärna utspelar sig i lätt historisk tid, är detta en trovärdig åkk medrykkande berättelse. Karaktärerna är livfullt beskrivna äkk jag ser slåttekaren framför mig med sin stolta resning. En bok att glädjas över all armod åkk det strävsamma livet i Norge åkk USA till trots.
En herlig bok, om slåttekar Nesje og slekten. Både om de som reiste til Amerika og startet livet fra null i Nord- Dakota og de andre i omegn rundt Molde. Hørte denne på lydbok, der det var forfatteren selv som les, en nydelig bok.