Viser 1 til 10 av 14 omtaler
Klok bok om samspillet mellom en kvikk og fantasifull jentunge og hennes aldrende farmor. Andre personer opptrer også, men bare for å bidra til å utdype innsynet vårt i forholdet de to hovedpersonene i mellom. Sophias far er også i høy grad tilstede, men tilsynelatende alltid nedgravd i et for oss ukjent arbeid, selv midt under en storm. Det virker merkelig, men når jeg tenker på min aller tidligste barndom, kan jeg klart huske enkelte lekekamerater og min mormor som kommer på besøk. Derimot er det først fra et mye seinere tidspunkt at jeg har et klart bilde av mine foreldre.
Boka gir også en fin skildring av sommeren på øyene i skjærgården utenfor Østre Nyland, øst for Helsingfors.
Noe så nydelig og klokt og morsomt og vakkert!
En perle!
Vi får denne historien servert i små kapitler. Hvert av dem er fulle av Janssons stemme og den er svært fin å lese. En kan stoppe opp ved hvert kapittel og kjenne både sommervarmen og den første høststormen, nattens mykhet og øyas stillhet. Eller en kan stoppe opp ved illustrasjonene i boken som også er svært vakre. Det er ikke så mye mer å si om den, eller rettere sagt jeg har ikke så mange ord om den. Men den anbefales høyt som en bok å ta med seg på sommerferie, uansett hvilken type sommerferie du skal ha.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a
Sophia, pappa og farmor tilbringer sommeren på hytta, som ligger på en øy i den finske skjærgården. Fortellingen handler om forholdet mellom den unge jenta, og den gamle damen. De lærer av hverandre, og deler erfaringer mens de utforsker øya.
Koselig og varm bok med underfundige historier om det som skjer på øya.
Tove Jansson, hva er det med Tove Jansson? Boka "Sent i november " er en av mine topp ti for alltid . "Sommerboken" er også veldig fin, annerledes, forunderlig underlig, du ser rundt omkring deg på en ny måte etter å ha lest denne. Ser regndråpene som (endelig regn !! Juhu!) skinner på bladene, gjennom sollyset . Sommerfuglen som stadig kommer tilbake . Du hører de rare lydene fra fuglene inni skogen, undres , kjenner på mørket...Hun skriver så usentimentalt og på samme tid poetisk om de mest hverdagslige situasjoner... og så er det så mye absurde og litt smårare dialoger mellom bestemoren og barnebarnet her at det bare er å gi seg over. En fryd å ligge i hengekøye under furutrærne på hytta og lese denne !
Dette var ei heilt herleg bok! Den har så gode skildringar og så mange små augenblink som er så fine. Spesielt likar eg farmora som på ein måte er streng, men samtidig så godmodig. Og herleg småfrekk.
Eg liker også spesielt godt korleis boka er skrive i små kapittel som omhandlar forskjellige situasjonar og opplevingar i livet til Sophia og farmora. Det fine er er at det går an å lese boka som ei lengre fortelling, eller å berre opne den og lese eit kapittel her og der. To av mine favoritt-kapittel som eg nok kjem til å lese om att og om at er "Hagen" og "Leke Venezia".
Ganske enkelt en herlig bok!!
En søt, lettlest og dypsindig liten ny favoritt som nok kommer til å bli lest igjen - og derav karakteren. Hvert kapittel er som en egen historie og de handler alle om Sophia og farmor - og faren til Sophia som bare "er der". Sophia og farmor bor på en øy og gjennom historiene blir vi mer kjent med både et barns (men hvor gammel er hun egentlig?) og en eldre dames livsvisdom og måte å tenke på. Godt språk - nydelig oversatt, og mange fine formuleringer som måtte leses flere ganger.
Jeg har også omtalt boken i bloggen min; http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/07/sommerboken-av-tove-jansson.html
Sist sett
