Skremmende. Overraskende. Utrolig godt skrevet. Spooky. Creepy. Herlige og rare noveller som jeg får lyst til å lese igjen og igjen.
Novellesamling som leses i En slags bokklubb i februar.
Det handler om vold i hjemmet, gatebarn, pressede tenåringer, kvinner som setter fyr på seg selv, venner til døden, svart magi, og en kvinne som er besatt av en hodeskalle.
Veldig godt skrevet, selv om jeg aner noen oversettingsfeil. Det er mørkt, urovekkende, og fascinerende.
Etter første novelle skjønner jeg at novellesamlingen "Ting vi mistet i brannen" av Mariana Enriques er brutale fortellinger fra hverdagen til mange mennesker i Argentina og Latin Amerika. Her møter vi alle slags mennesker, de som klarer seg, gatebarna, horer og narkomane. I Argentina er Mariana Enriques en viktig samtidsforfatter, en forfatter det er verdt å legge merke til.
Boken består av tolv noveller med handlingen lagt til Buenos Aires, gjerne sentrert omkring noe vilt, voldsomt, uforklarlig og med åpen slutt.
Stavanger Aftenblad omtaler novellene som gotiske grøss, men nevner også mørk magisk realisme i tradisjonen fra Jorge Luis Borges og Julio Cortázar. Et sitat fra Aftenbladet:
"Målet er åpenbart både å sjokkere leseren gjennom avdekkingen av individuelle vanskjebner styrt av irrasjonelle impulser eller hallusinasjoner og å sette handlingen inn i en historisk, politisk, sosial ramme. Sentralt står skyggen fra et diktatur som skapte korrupte, voldelige politifolk og soldater, som aksepterte klasseskillene, ignorerte kvinneundertrykkingen og lot fattigdom, narkokultur, kriminalitet, ekstrem brutalitet og barnemishandling bre seg" (25.06.17)
Lytt ti Norsk Litteraturfestival sin podcast hvor forfatteren leser fra boka
Noveller som gir alt annet enn en glansbildeframstilling av Argentina. I de fleste novellene møter vi foruroligende sitauasjoner preget av avstumpethet, fattigdom og (sosial) ulikhet. Hovedpersonene er ikke udelt sympatiske, og stemningen er mørk.
Leseverdig, men ikke eminent!
Makabert. Absolutt ikke innenfor hva jeg vanligvis liker, men det var noe med språket, drivet i historiene, det å få lov til å være tilstede i Argentina og få en smakebit av kulturen deres. Så makabert at jeg ikke ville ha orket å se dette filmatisert. Men likevel bra.