Viser 1 til 7 av 7 omtaler
Dette er en slags gammeldags julefortelling, men fortellingen er lagt til 1981, noe jeg stadig glemte mens jeg leste og ble overrasket over at de hadde fjernsyn og elektriske julelys. Hovedpersonen er kullhandleren Bill Furlong. En dag han leverer kull til det lokale klosteret oppdager han noe gruoppvekkende. Boka er tilegnet kvinner og barn som led vondt på mødrehjemmene og Magdalen-vaskeriene i Irland fra tidlig 1900-tall til 1996. En julefortelling verdt å lese.
Råbra denne også, men den første jeg leste var hakket mer fantastisk. Jeg får unikt lyst på mer fra denne forfatteren, for dette er fantastisk litteratur!
En liten bok om et stort tema. Finner ikke selve fortellingen så veldig spennende, kunne mer tenkt meg en faktafortelling.
En kort, liten roman i antall sider, men stor, stillferdig og mektig i språk og handling.
Vi er i Irland en kald høst- og førjulstid. Noen små indikasjoner viser at vi befinner oss i «moderne» tid (1990-tallet), men man får likevel nesten Dickenske assosiasjoner der vi følger juleforberedelsene til kullhandleren og hans familie. Det er fattigslig, kaldt og strengt. Et lite samfunn der kirken og nonneklosteret utgjør en viktig hjørnestein. Vår hovedperson, kullhandleren, er vokst opp litt på siden av samfunnet som et «uekte» barn oppvokst på en protestantisk herregård der moren fikk beholde jobben til tross for at hun kom i ulykka. Det er ikke rart han opprøres når han tar innover seg at «yrkesskolen» og vaskeriet som drives av nonneklosteret, er tvangsarbeidsanstalt for gravide kvinner.
Historien baserer seg på de såkalte Magdalenavaskeriene i Irland, der kanskje 10 000 eller kanskje 30 000 kvinner, ble sperret inne og satt i tvangsarbeid. Det siste stengte så sent som i 1996!
Historien er altså sterk og opprørende, men den er fortalt i et vakkert, stillferdig språk. Virkelig verdt å lese.
Fin, liten roman om Irland på 1980-tallet. Det beskrives så fattigslig at det føles som om handlingen like gjerne er tatt fra mellomkrigstiden, men det er den altså ikke. Alle hendelser er oppdiktet, men det siste Magdalen-vaskeriet ble stengt som sent som i 1996! Dette var institusjoner der "falne kvinner" eller kvinner som kunne mistenkes for bli dette, ble samlet og måtte jobbe hardt for kost og losji, uten inntekt og uten fritid.
Boken handler om å ha nok med seg selv, nok med å overleve i trange kår, men allikevel ha et hjerte og kunne strekke ut en hånd. Vakker, kort og lettlest, men den setter spor allikevel.
Wow! Boka begynner så stillferdig og hverdagslig, men ender med å gi meg et «Wow!» og lar meg sitte igjen med tårer i øynene og følelsen av å ha opplevd noe viktig! Bakgrunnsrammen er en irsk småby i moderne tid. Det er snart jul, og vi følger en kullhandler og familien hans. Forfatteren beskriver personer og omgivelser med et lettlest og enkelt, men likevel stemningsskapende språk, og gir oss innblikk i en hverdag med både gleder og sorger. Stemningen er litt sår, og det er noe urolig og uforløst hos hovedpersonen. Førjulsdagene går kronologisk, men vi får noen tilbakeblikk på hovedpersonen sin barndom og oppvekst. Det sentrale i boka er kullhandleren sine tanker og følelser ifht hverdagen, livet, og hva som er viktig og verdifullt. Mesterlig skrevet og absolutt verdt å lese. En kort bok i antall sider, men en stor bok i innhold! (Omtalen er basert på konseptet «Lesersørvis».)
Sist sett
