Bokelskere.no

Ved første møte kan boka gi et ganske ustrukturert inntrykk, mange gjentakelser, store tankesprang og fullt opp av språklige bilder. Det er kanskje slik språket brukes inne i oss eler i samtale mellom personer som kjenner hverandre godt.

Persongalleriet består i det vesentlige av tre par. Vi har to mødre, hver av dem har én sønn (disse må sies å være bokas hovedpersoner). Dessuten er to unge kvinner framtredende i handlinga. Helt i forgrunnen står Gusten Greppe, en ung gutt som vi følger noen år framover i tida. Gustens mor er operasangerinne. Hun er stadig på reise rundt om i verden, og Gusten tilbringer mye tid hjemme hos vennen Nathan. Han tilhører en av de mest bemidlede familiene på stedet.. Nathans mor er en framgangsrik jurist og innehar et viktig internasjonalt verv. Disse to mødrene har vært venninner fra barnsben av.

Hovedplottet i boka dreier seg p\om en massevoldtekt som finner sted hjemme hos Nathan i Kråkeskipet. Fire unge gutter er med på ugjerningen. Offeret er en ungjente fra lavere sosiale lag, Sacha. Etter voldtekten blir jenta låst inne. Først lenge etter blir hun tilfeldigvis oppdaget av Gusten som kommer på besøk. Til tross for at også Gusten var med på voldtekten, tar han seg av Sacha. Han bringer henne til sykehus og oppfordrer henne til å anmelde det inntrufne til politiet. Men Sacha kvier seg. Så dukker Nathans far opp med stor seddelbunke. Han overtaler jenta til ikke å gå videre med saken. Men noen utenfra har sett det som skjedde. En gutt utenfor gjengen løper til stadighet rundt med kamera. Noen år senere starter han et filmselskap. Nå vil han lage en film om gruppevoldtekten. På nytt griper Nathans far inn. Han kjøper opp hele filmselskapet og vil heretter bestemme hvilke filmer som skal produseres.

Likevel, det inntrufne får konsekvenser. Nathan blir i årene senere bare gående å drive. Han klarer ikke å komme i gang med et studium. Moren hans oppfører seg ved noen anledninger rart og mister sine internasjonale verv. Sacha går senere til grunne i narkotikamisbruk. Gusten selv går frivillig med på å legge seg inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Da han kommer ut, utdanner han seg til eiendomsmegler. Ellers får han ikke skikk på kjærlighetslivet sitt, stående som han er mellom to kvinner.

Denne boken startet litt rotete, men ble etter hvert drivende god. Nysgjerrigheten pirres av spørsmålet om hvem disse ungdommene er og, selvfølgelig hva som skjedde den aktuelle kvelden da guttegjengen ble voldtektsmenn. Boken er litt som et puslespill med flere biter som settes sammen til en helhet? Jeg synes at boken belyser temaet om overgangen fra barn til voksen godt. Den kan også leses som en kritikk av den utdannende samfunnseliten.

Den fremstilles som en enestående roman. Jeg er ikke enig. Rotete, springende, lite engasjerende.

En gruppevoldtekt skaper ringvirkninger i livet til de involverte, i familienes liv, og samfunnet rundt.
I sentrum av fortellingen er Gusten Grippe som anmeldte voldtekten han selv var en del av. Nå, mange år etter, vil kameraten Cosmo lage en film om hendelsen, og dette ripper opp minner.
Vi hopper frem og tilbake mellom ulike fortellere som har tilknytning til hverandre. Vi møter blant annet moren til Gusten som er operasangerinne, og barndomsvenninnen hennes Annelise som er økonom og næringslivsjurist. Sønnen til Annelise blir utpekt som hoved-gjerningsmann i gruppevoldtekten. Dette er ikke karakterer man nødvendigvis får sympati for, men fascinerende portrettert er de.
Språket er muntlig og lekent med et vell av språklige bilder og assosiasjoner. I tillegg til de dypt personlige portrettene aner vi en klassebevisst samfunnskritikk i måten voldtekten ble håndtert i media og snakket om i ulike kretser.
Boken vant Nordisk råds litteraturpris 2020, og er hyllet av kritikere som et stilistisk mesterstykke. En urovekkende bok man blir sugd inn i på grunn av den særegne fortellerstilen.

I en forstad til Helsingfors er det fest i en av de flotte villaene. Bassen dunker, og i kjelleren blir ei jente gruppevoldtatt av fire gutter. Overgriperne kommer fra de øvre klasser, mens offeret hører til på motsatt side av skalaen. Da saken blir offentliggjort, gjør guttenes foreldre alt for å dysse det hele ned, og resten av samfunnet lukker øynene.
Seks år senere er det en av guttenes barndomsvenn som kommer i søkelyset. Han vil lage film om voldtekten, og den skal hete "Hvem drepte bambi?".

Alt dette høres jo både grusomt og spennende å lese om, men det er utrolig vanskelig å få tak på det hele. Det er mye repetitiv tekst, og det hopper veldig. Nesten halvveis i boka, er det kun ytterkanten av saken som er belyst. Mesteparten av handlingen til nå foregår i nåtid, og mye av det er uinteressant og fyllstoff, virker det som for meg. Andre del var noe bedre - en stund, men det varte dessverre ikke.

Boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2020, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Vet at det er mange delte meninger om boka.