Bokelskere.no

Dette er en bok om sykdom og død. De ter også en bok om en familie på tre generasjoner. En familie med sine særegenheter som likevel står i en situasjon mange kan kjenne seg igjen i.

Boka har to hovedpersoner, mor og datter, som begge i hver sine kapitler forteller i 1. person. Anne er lærer, nå nærmer hun seg pensjonsalder. I store deler av sitt voksne liv har hun stått i pleierrollen overfor sin mann som har blitt rammet av flere slag og til slutt helt mistet taleevnen. Nå er Gustav på pleiehjem der Anne besøker ham daglig. De fikk to barn, Sigrid og Magnus.

Sigrid er den andre hovedpersonen. Hun sier selv at moren nesten alltid liten tid til overs for henne den gang hun var barn. Som ungdom var Sigrid veldig opprørsk Hun forelsket seg dypt og inderlig i bygdas turnuslege, Jens, og fikk som nittenåring barn med ham. Men Jens reiste vekk så snart turnustiden var over. Kort tid etter giftet Sigrid seg med Aslak. De har nå sønnen Vidjar sammen. Sigrid selv er blitt lege, og familien bor i Oslo, ganske langt fra hjembygda der moren fremdeles bor på gården.

Handlingen starter med at Anne har fått påvist tarmkreft. Familien støtter opp om henne og reiser langt oftere enn før på besøk til hjembygda. Anne får cellegiftbehandling, men de viser seg at kreften likevel har spredd seg. Hun ønsker å slutte med cellegiften og virker i en periode sprekere enn før. Hun lar seg overtale å reise med hele familien på ferietur til Frankrike, men ferien blir ganske mislykket fordi Anne i vekslende humør foretrekker å tilbringe omtrent all tid på hotellrommet sitt. Hjemme i Norge igjen ønsker hun å bli værende hjemme på gården og samtidig få så mye pleie, hjelp og lindring som mulig. Dette blir ordnet, og familien reiser på besøk så ofte de har anledning. Hver gang forskrekkes de over hvor mye svakere hun har blitt.

Boka ender med at den alltid så badeglade Anne, hun som tidligere aldri gikk av veien for etisbad om morgenen, blir forsiktig løftet ned i badekaret og får ende livet sitt i elskede omgivelser.

Boka lar leseren komme tett inn på det som skjer. Vi nærmest opplever det hele sammen med personene.

Interessant tema - nære relasjoner, avhengigheter, separasjon og død. Hovedpersonene er godt beskrevet og det er lett å leve seg inn i boken. Selv om bokens tema er dystert, er avslutningen vakker.

Jeg ble så glad i kvinnene i denne boken. 3 generasjoner damer som alle har noe uforløst i seg og noe de ikke får fortalt. Også Aslak, da: en herlig mann som forsøker å være en klippe for alle, men usikker på om han lykkes. Jeg leste ferdig i kveld, og vil bare høre mer om disse menneskene. Helga Flatland er ekspert på å skrive om mellommenneskelige relasjoner slik at jeg kommer under huden på personene, og ser for meg miljøene. En favorittforfatter!

Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.

Tung tematikk som mange kjenner seg igjen
Boka beskriver et tungt tema som fleste familier dessverre rammes av, nemlig kreft. Det er like vanskelig og uvirkelig uansett hvilken krefttype det er snakk om. Det er nettopp det Et liv forbi handler om. Anne får vite at hun har tykktarmkreft. De voksne barna hennes, Sigrid og Magnus bytter på å være hjemme hos henne, og legger planer fremover. Sigrid har alltid hatt et anstrengt forhold til sin mor og alltid følt seg oversett. Faren hennes ble tidlig avlorlig syk og pleietrengende, noe hennes mor brukte mye tid på. Sigrid syntes at Magnus var mer ansvarfull for henne enn hennes egen mor. Magnus var den som så mest til henne, og satte noen regler for henne under oppveksten. Nå som moren hennes er alvorlig syk, er deres forhold fremdeles anstrengt, om ikke mer. En slags oppgjørets samtale venter i lufta, men det blir utsatt mest mulig. Vil de i denne sårbare tiden finne tilbake til hverandre, og få et sterkere bånd enn det de har hatt tidligere?

Noe av boka minner meg litt om Full spredning av Nina Lykke. Det er ikke store likheter, men Sigrid er også lege, som hovedpersonen i Full spredning, og hun også lar oss vite litt om hennes hverdag på jobb og noen av pasientene hennes, spesielt en. Men ellers er det to ulike bøker. Hjemmelivet er alt annet enn enkelt. Ikke får hun bare vite at moren hennes har kreft, men samtidig prøver hun å holde sin egen familie samlet. Hun har eldstedatteren Mia med Jens, og hennes yngste, Viljar, med Aslak. Familien går stort sett overens, men de har også sine drakamper. Sigrid er sint på Jens som bare dro, og hun har fremdeles følelser for ham. Så hun har mye å holde styr på for tiden.

Det morsomme med denne boka er at det også minner litt om en film som heter Two Weeks (2006) med Sally Field, som venter på det verste etter å ha blitt alvorlig syk. Hun har fire voksne barn som er der for henne. Selv om Et liv forbi har litt likheter med andre ting, er det også en historie som står på egne ben, og familiedrama fortelles på mange forskjellige måter. Et liv forbi er også et familiedrama. Det er ikke bare et problem som opptar handlingen, men flere som etter hvert baller seg på, og boka er et eksempel på at folk har forskjellige måter å reagere og løse ting på. Det er ingenting som er rett eller galt når det gjelder følelser.

Påvirker også pårørende
Et liv forbi er en realistisk beskrivelse over redselen i å miste en av sine nærmeste, se egne foreldre bli eldre, og usikkerheten en alvorlig sykdom kan gi. Ikke bare den det gjelder, men også de i familie. Hvordan skal man leve en hverdag uten å frykte det verste, når en av de nærmeste er alvorlig syk? Et interessent og skremmende spørsmål som de fleste unngår å tenke på. Noe Flatland beskriver godt i denne romanen.

Romanen oppleves som veldig mørk og kaotisk. Det blir kanskje litt vel mange gjentakende intriger, spesielt når det gjelder Sigrid, hennes samboer og barna. For jeg ville gjerne lese mer om Sigrids bakgrunn som yngre og hennes bånd til moren. Derfor ble Et liv forbi noe seig for min del. I enkelte partier virket romanen som den hadde mer enn sine 263 sider. Men Flatland skal ha skryt for sine troverdige beskrivelser av anstrengte relasjoner og det å bære på en sårbarhet uten å overdrive.

Jeg nevner i denne anmeldelsen at Flatland har skrevet syv bøker, for hun har ikke bare skrevet romaner, men også en barnebok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Usentimentalt og gjenkjennelig om relasjoner og følelser

Sigrids far Gustav, fikk det første av etterhvert mange slag, da hun var sju år. Fra åtte års alder, måtte hun og storebroren Magnus, klare seg mer eller mindre selv. Moren, Anne, beholdt faren hjemme, og pleiet ham selv. Det var en heltidsjobb, og dermed manglet det til stadighet matpakker, gymtøy, og regnklær når Sigrid og Magnus skulle på skolen.
Nå er Sigrid voksen og er mor til Mia og Viljar. Hun har flyttet fra vestlandsbygda, der både hun og Aslak har vokst opp. De har bosatt seg i Oslo, der Sigrid jobber som lege. Da moren ringer og forteller at hun er alvorlig syk, endres rollene. Gustav er på sykehjem, men Anne må ivaretas. Sigrid og broren bytter på å være i barndomshjemmet, noe de sliter med på hver sin måte.

Som alltid, godt språk, og interessant fortelling. Lettlest med dybde og menneskelig forståelse.