Med kebabnorsk får leseren innblikk i hvordan det er å være ungdom med invandrerbakgrunn i Norge. Morsom liten bok.
Grei forteljing om nokre månadar i livet til ei tenåringsjente i ein drabantby i Oslo. Hovudpersonen Mariana fortel i første person. Det er ikkje urimeleg å anta at det finnest mykje av forfattaren Maria Na varro Skaranger i Mariana. Mykje av forteljinga kjennest truverdig, og sjølv om eg har vakse opp i ei tid, ein geografi og eit miljø som skiljer seg ganske mykje frå dette så gjeng det likevel an å finne att kjensla av å vere tenåring.
Språket Skaranger nyttar i boka har fått mykje ros. Det er munnleg, prega av slang, og av språkblomar som veks fram i innvandrarmiljø. For min del fungerte det ikkje så bra. Eg tykkjer ideen er god, men av ein eller annan grunn sat eg heile tida med kjensla av at desse språklege raritetane var litt for oppkonsturerte og tilgjorde. Dette trakk nok eit auge frå terningkastet eg gav til boka.
Eg reiknar med at eg ikkje høyrer til i dei fremste målgruppa for boka. Likevel var det grei og underhaldande lesing. Lettlest og kort, med andre ord lav risiko for å kaste bort tid dersom boka ikkje fell i smak. Eg ser at forfattaren er på trappene med ei ny bok, eg har ikkje funne ut noko meir om den men tittelen tyder i alle fall på at Skaranger beveger seg over i eit anna spor enn det frå debutboka. Skal bli spanande å sjå.
Helt fantastisk i form - mangler litt i innhold. Språket og formen i boka er noe av det aller beste jeg har lest i 2015. Boka er rimelig kort, og tok sikkert ikke mer enn en drøy time å lese ferdig, men den er underholdende og nyskapende hele veien.
Stort smil og en femmer fra meg! Skal ikke si så mye, for det jeg tenker er skrevet før. Vil bare si at jeg ble fullstendig sjarmert av romanen - ikke minst av fortellerstemmen. Ungt, friskt og herlig, og nå høres jeg ut som en gammal tante, haha. Men jeg innser at det er en stor fordel å bo i Oslo og reise ofte med t-banen og 79-bussen :-D
Glad boka ikke er lengre enn den er... jeg syns virkelig den forteller veldig lite og kan ikke fordra kebabnorsken. Vi må nok bare se det i øynene: det fins dynger og lass med unge som har dette som hovedspråk... sukk, så tragisk... gir såpass som 3 fordi det ligger et alvor under fortellingen, det er oppdagelse av voksenlivet i alle fasetter + at dette bør nå ut til unge som syns det er tungt å lese bøker. Denne er liten, lett og i talespråk, kebabnorsken er i det minste konsekvent og oversiktlig.
Smårar bok som ikke er skrevet på perfekt norsk, og med en del artige betraktninger om norske og utenlandske skikker og hva som er bra og ikkebra...Bør leses da det er kun 1000 sider, og ikke tekst på alle sidene.
Kort sagt:
Ei kjedelig fjortiss-bok på kebabnorsk!
Skeptisk når jeg lånte den., men ble overrasket. Lo, humret og koste meg. Følte jeg kom på innsiden av en innvandrerfamilie. Språket, sjargongen, alt var spesielt. God forteller emne sikkert får høre mer fra.
Jeg ønsker egentlig å gi den en bedre karakter, fordi jeg likte den.
Den klarer å skildre en tenåring/ungdom uten å være totalt superklein, mesteparten av tida.
Språket er orginalt, siden det er som om det var skrevet av ei tenåringsjente i en av oslos drabantbyer. Hovedpersonens fortellerstemme er akkurat så ureflektert og selvsentrert som de fleste er i den alderen.
Men pga språket er den veldig vanskelig å lese for folk som ikke kjenner til dialekten, miljøet og området.
Herlig liten bok, som jeg likte godt, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Slet litt med språket i begynnelsen, men klarte å venne meg til det etter hvert. Føler nettopp det at den er skrevet sånn er med på å gjøre den god. Ikke en bok jeg ville ha kjøpt, siden den er så kort, og jeg neppe vil lese den på nytt. Løp og lån på biblioteket ;)