Bokelskere.no

Enkel og tildels tåpelig bok som bygger oppunder fordommer mot utlendinger - helt unødvendig.

Den lille boka på 103 sider er fort lest, selv om jeg ikke raste gjennom sidene. Språket er særegent, kebabnorsk, gjennomført hele veien. Historien fortelles gjennom Mariana, om vennene, ting som skjer, de i klassen, i nabolaget, forelskelsen, foreldrene. broren, både den lille, Matias, som er så redd og den store, Alvaro, som er i fengsel.
Boka er både humoristisk, litt vond og god. Forfatteren skildrer et røfft ungdomsmiljø, med røff språkbruk, og det kan verken være lett å være ungdom eller lærer. Jeg fikk stor medfølelse med blant annet lærer Frode, som vi leser om over her. Det er ikke bare bare, og det skal sterk rygg til for å tåle slike elever dag ut og dag inn. Ikke at disse elevene nødvendigvis var værre enn ungdomskoleelever alltid har vært, men språket virker nok tøffere, og noen miljøer, og skoler, har nok sterkere innslag av flere tøffe elever enn i andre miljøer.
Marianas typiske fjortistanker, den stormende forelskelsen i Muhammed, fra Tyrkia og muslim, alle følelsene; godt og troverdig skildret. Mariana som sier til faren sin, den chilenske skapkatolikken, at hun vil konvertere til islam, så faren klikker.
Jeg var litt spent på språket, siden jeg hadde lest noen utdrag på forhånd. Det var faktisk ikke noe problem å lese ei hel bok med kebabspråk. Noen ord og uttrykk skjønte jeg ikke, men de fikk jeg oppklart av min yngste sønn som har mer av dette vokabularet inne.
Bæda, baila, læpsa, wina, kæse, chipperdame.. osv..

Jeg likte godt å lese denne boka, og den kunne godt ha vært lengre for min del. Jeg er spent på hva forfatteren viser oss i sin neste bok. Blir det fra samme drabantbymiljø? Innvandrermiljø? Kebabspråk? Eller noe helt annet? En debutant på 20 år er jo ganske så spesielt, så her kan vi ha mye å se frem til. Wollah!

Hele bloggomtalen min HER

Meget kult skrevet. Kunne vært lenger!

"Alle utlendinger har lukka gardiner", Maria Navarro Skaringer.
Dette med språk: godt, dårlig, bokmål, nynorsk, fin flyt, lyriske vendinger, gode miljøbeskrivelser osv, er jo ofte viktig - mer for noen enn for andre.
Denne boka fra et flerkulturelt oppvekstmiljø på Romsås, hvor vi følger ei jente med hud og hår, i korte kapitler om hverdagslige utfordringer, er skrevet på sosiolekt. Kjempetøft virkemiddel, man kommer veldig nært på miljøet og fortellerstemma med dette virkemiddelet. Og det er veldig interessant med ei sånn stemme om og fra innvandrermiljøet i Oslo.
Litt slitsomt å lese til å begynne med, for både setningsoppbygginga og enkelte ord er lizm ikke sånn jeg er vant til. Når vi leser til vanlig, leser vi jo egentlig ikke alle orda fullt ut, vi gjennkjenner de fotografisk også - og her var det mange nye bilder.

Alle utlendinger har lukka gardiner: Litt usikker på hva jeg skal trille for denne boka, men ender på en 6'er. Trolig en bok som vil få alt fra 1 til 6 - avhengig av hvem som leser. Den er annerledes, original - hele boka er skrevet på kebab-norsk - og det er en bok som virkelig evner å fortelle noe om livet. Livet den forteller om, er oppvekst på Romsås, i et multikulturelt miljø, sett gjennom øynene til chilenske Mariana. Litt slitsomt med denne ytterst tvilsomme setningsoppbygningen og grammatikken i begynnelsen, men man kommer inn i det. Kapitlene er korte, oftest en side, noen ganger bare noen linjer. Jeg-personen forteller om situasjoner på skolen, hjemme og på Joker'n som er "spot on", og som illustrerer kuriositeter og motsetninger ved denne mix-kulturen. Som at jeg-personen; kristne, chilenske Mariana slenger om seg med "hvis Allah vil", og "Allah, han eier ikke skam"-uttrykk, at faren hennes vil stemme Fremskrittspartiet for å få ut alle utlendingene. Jeg ler sjelden høyt når jeg leser, men her måtte jeg humre flere ganger. Denne boka er verdt å lese!