Bokelskere.no

Tror ikke noen bok har påvirket meg så mye som å lese denne boken. Dette er fiksjon, men også så virkelig likevel. Romanen handler om to grønlandske barn som blir tvangsadoptert til Danmark på 60-tallet. Slike adopsjon skjedde faktisk. Romanen trekker historiske paralleller til
"det grønlandske eksperiment" i 1951, hvor 22. grønlandske barn ble sendt til Danmark på et "dannelsesopphold" i regi av den danske stat. Bak i denne roman (som etterord) retter også forfatteren takk til en rekke kvinner som har fortalt Iben Mondrup om deres oppvekst på Grønland og i Danmark. Dette er også delvis historien om hvordan urbefolkningen på Grønland ble nedvurdert og behandlet. Ikke ulikt behandling av urbefolkninger generelt (tenker også på samene i Norge og fornorskningsprosessen som foregikk.
Lesetips: Lappjævel av Kathrine Nedrejord (ungdomsroman, nominert til bokbloggerprisen 2021)

Fy søren, jeg er opprørt.Her tror det danske paret at de skal redde de stakkars barna, mens barna egentlig blir brukt til å fylle et tomrom i egne liv. Siviliserte dansker vet selvsagt hva som er best for de primitive grønlenderne (akkurat som siviliserte nordmenn visste hva som var best for samene).

Wow, for en roman, en historie man blir engasjert og svært opprørt av å lese. Det koker...
Dette er en bok for lesere som liker historiske romaner, som liker romaner som tar opp viktige tema.

Tematikk: Urbefolkning, holdninger, fordommer, rasisme, lengsel, savn, oppvekstroman, livsløgn, barndom, tilhørighet, forsømmelse, frarøvet barndom m.v.

En takk til Iben Mondrup som skriver så bra om viktige tema.

Historien til de grønlandske adoptivbarna er en viktig historie å få fortalt, og Mondrup gjør det på en god og varsom måte i denne romanen.
Politiken, DK

Sterkt familiedrama som kan ende som årets roman.
Jyllandsposten

Norsk litteraturfestival har laget en podcast om boken som en del av deres lesesirkel

BOKOMTALE: Tabita av Iben Mondrup. Leseeksemplar fra Pax

Tabita og Vitus blir tatt med fra Grønland til Danmark av sin nye adoptivfamilie. Adoptivmoren vil at de skal glemme fortiden og det gamle språket sitt - nå skal de kun snakke dansk. Tabita får det ikke lett, og når adoptivmoren ikke lenger vil beholde Vitus, topper det seg for Tabita.

Første gang jeg hørte om denne forfatteren var da jeg i høst hadde en bokkveld her hjemme hvor bokinspirator Liv Gade kom å anbefalte bøker som hun synes utmerker seg. Denne boka var kjempegod og veldig viktig, sa hun.

Les hele omtalen her

Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.

Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".

Vi blir presentert for et knippe levende karakterer, i miljøskildringer som lager et solid fundament for handlingen. Romanen har flere vendepunkt, noen brutale men de fleste smyger seg innpå deg. Med Tabita får du oppleve historiefortelling på sitt aller beste, gled deg til denne!