Bokelskere.no

Mathea blir beskrevet som en med sosial angst. Det er det jo ingen tvil om, men er hun ikke rett og slett autistisk? Eller var det barndomtraumer som gjorde henne slik? Spørsmål fra hobbypsykologen.

Hvis du likte denne vil du kanskje også like:

For en bok! Denne var så fin, trist og morsom på en og samme tid. Jeg elsker hvordan Annesdatter Skomsvold har skrevet denne. Med enkelte kommentarer, poenger, som går igjen. Som f.eks "det rimte", ligningen med ε og statistikken som Epsilon bruker for å beskrive deres kjærlighet. Både det som står i klartekst og det mer innpakkede som ligningen selv og metaforer og realiteten av å bli truffet av lynet. Båndet de i mellom og den såre fortellingen om ensomheten, som tosomheten. Den traff rett i hjertet når det var fint og rett i hjertet når det var trist, samtidig som jeg lo masse underveis. En av de bøkene man leser og ønsker at alle andre skal få med seg også. Jeg fikk så lyst til å snakke med forfatteren om denne boken og søkte rundt etter bokanalyser for å få mer av dette. En klar favoritt!

Dette tror jeg må være den sørgeligste boka jeg har lest. Godt skrevet, ikke et ord for mye, men så utrolig trist om ensomhet og et fortapt lite liv.

Denne boken er helt grei, men verdt å lese. Det er en søt og litt trist historie, men med humor. Det er blanding av en kjærlighetshistorie mellom en gammel mann og dame, og merkelige livshendelser i den gamle damens liv. En fin og underholdende bok.

Jeg hadde store forventninger til denne boken. Mange har anbefalt den, men den traff ikke meg dessverre.

Skillet mellom fantasi og virkelighet viskes ut; vet hun at hun lever?

En fantastisk bok!
Morsom og trist og annethvert avsnitt er verdt å sitere.

En humoristisk bok om en gammel dame og ensomheten.

Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er en liten og nær roman

samtidig som teksten er stor. Teksten gir en lengsel etter livets mening, og gir leseren et møte

med alvor iført humor. Ensomheten som gestaltes er et gjenkjennelig fenomen og noe vi

mennesker må forholde oss til og godta som en del av vår ordinære tilværelse.