Bokelskere.no

Jeg har sjelden ledd så mye og kraftig av en bok. Den er full av gode passasjer alle har godt av å lese. Mye fornuft og ærlige beskrivelser av virkeligheten. Må leses!

Kjedsomhet fører til mye rart ...

Hell i uhell?
Nina Lykke har fått stor oppmerksomhet for bøkene sine de siste årene. Hennes siste; Full spredning er en av dem. Den har fått delte meninger, og grunnen til at jeg leser den er fordi jeg glemte å avbestille den i fjor høst da den var en av hovedbøkene til bokklubben jeg er medlem av. Det ga meg en sjanse til å lese en av bøkene hennes likevel, og den sjansen tok jeg.

Tittelen sier det meste. Det er ikke vanskelig å se at det er en legeroman. Elin er fastlege og livssituasjonen hennes har forandret seg betraktelig, noe hun prøver å skjule. Etter å ha vært utro med en tidligere kjæreste, en hun var i forhold med for mange år siden, og det ble oppdaget, bor hun midlertidig inne på sitt eget kontor. Hun gjemmer det selvfølgelig for andre, og har det som sin egen lille hemmelighet. Hva vil skje med familien hennes, og fremtiden?

Gammel kjærlighet ruster aldri?
Midtlivskrise eller gamle følelser? Det er ikke godt å si. For Elin virker det som om hverdagslivet kjeder henne. Hun kommer i tilfeldig kontakt med en gammel kjæreste, mens hun fremdeles er gift med Aksel. Aksel er opptatt med å være med på diverse skirenn, mens hun selv ikke har så mange hobbyer, bortsett fra drikking og TV - serier. Det er det kveldene hennes betår av. Det virker nesten som om hun og hennes mann har sluttet å gjøre noe sammen og kommunisere ordentlig? De bare bor sammen og er under samme tak uten egentlig å være der for hverandre eller med hverandre. Det er nesten som om de er spøkelser sammen.

Det er ikke noe avslørende å si at boka handler om avstand, og utroskap da utroskap nevnes allerede i baksideteksten. Så man vet godt hva som skjer før man begynner å lese boka, men syntes ikke det gjorde noe, for Elin er spennende å lese om. Hun virker noe vimsete og smårar. Fin humor har hun også, som man ofte tenker selv, men som man ikke sier høyt. De "samtalene" hun har med plastskjelettet Tore er også skjønne på en humoristisk måte. Det er det som løfter opp det meste av boka.

Lykke skriver engasjerende og godt, og har fin bruk av humor, men selve handlingen ble lett og for fort noe tungtrødd og ensformig. Derfor ble det noe tørt underveis, dessverre. Ble heller ikke spesielt begeistret for slutten siden man skjønner fort hvordan det vil gå. Forventer ikke action på hver side, eller hendelser hele veien, men dette ble for stillestående for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leselykke med Nina Lykkes nyeste bok. Etter en lang og intens vandring i Syttitallet var det noe helt annet å komme tilbake til min samtid. Hjelpe meg. Og ja, jeg gir meg over. En vanlig dag hos fastlegen Elin? Neppe. Hør bare hva det menneskelige skjelettet som står bak døra på kontoret hennes og som hun har valgt å kalle Tore, sier til henne: «Hva med den hippokratiske eden, sier Tore da døren har lukket seg. Stemmen hans er opprømt. Nå raser det utfor her. Nå raser det utfor.» Det er lenge siden jeg har sittet og ledd høyt mens jeg har lest en bok, men det gjorde jeg her. Men tross all ellevill harselering over den skrøpelige slekt kalt menneskeheten, ligger det også en sår undertone her. Jeg må bare ha med et lite sitat til fra Elin, romanens antiheltinne: «Gå hjem og slapp av, vil jeg rope til alle som sitter der ute og venter og tror de skal få hjelp. Jeg vil åpne døren og skrike til alle gnagere som sitter der med dirrende værhår: Kroppen din kommer ikke til å fungere hundre prosent likevel. Hvis vi hadde justert forventningene ned til nivået i 1947, for ikke å snakke om 1927, ville vi ikke trengt halvparten av alle de fastlegene vi tror vi trenger nå, og i alle undersøkelser ville folk svart at de var overlykkelige og ubeskrivelig fornøyd med livet, bare fordi de har varmt og kaldt vann i springen.» Den kan vi jo tygge litt på.

Ironisk, lattervekkande, gjenkjenneleg og med alvor i botnen, ein lesefest!

Nina Lykkes kritikerroste roman Full spredning utgitt i 2019 har ikke fått drahjelp av bokomslaget. Ufattelig kjedelig.

Utroskaphistorien i romanen kunne lett blitt en traurig affære. Men ikke når en slik historie skrives av Nina Lykke, og at vi i tillegg får servert møtene Elin har med pasientene med Tore, plastskjelettet, som kommentator.

Humoren i romanen traff meg. Som det gjorde med de andre romanene jeg har lest skrevet av Nina Lykke: Oppløsningstendenser (2013) og Nei og atter Nei (2016). Samtidig er det et alvor i den, et alvor som er tidsaktuelt. Det stilles store krav til hva helsevesenet skal kunne gjøre for oss. Forventninger som er skapt av politikere som lover å opprettholde velferdsstaten på et høyt nivå for å sanke stemmer. I tillegg har vi en situasjon der vi mangler fastleger.

All god kritikk mv er vel fortjent er min oppsummering etter å ha lest romanen Full spredning av Nina Lykke.

Omtale er kopi av dette blogginnlegget

En herlig bok som inneholdt både humor, alvor og flotte refleksjoner rundt det å være menneske.

Virkelig festlige beskrivelser av det som må være mitt nabolag. For meg er romanen underholdende, ikke særlig mer.

Lettlest bok, med godt språk og gode setninger. Er kanskje ikkje av dei eg vil tenke lengst på, men perfekt til slitne kveldar og stunder på bussen.

Koste meg - fra perm til perm! Spennende refleksjoner og svart humor (som jeg er helt knesvak for).

Morsom og gjenkjennelig