En veldig god bok om vennskap og rivalisering, klasse og rase og identitet og ambisjon.
Jeg opplevde den som både litt vemodig og veldig gjenkjennelig. Den handler jo egentlig ikke bare om dans, vennskap og barndom, men om det å vokse fra hverandre og om hvordan noen drømmer får plass i verden, mens andre bare blir liggende der og gnage. Forholdet mellom fortelleren og Tracey føles ekte, sånn som vennskap ofte er i virkeligheten: fullt av misunnelse, lojalitet, varme og små stikk man aldri helt snakker om.
Språket til Zadie Smith er rolig og smart uten å være jålete. Hun forklarer ikke alt for deg, men lar deg tenke selv, og det liker jeg. Det jeg satt mest igjen med, var følelsen av at boka er veldig ærlig. Den romantiserer ikke suksess, og den dømmer ingen hardt. Alle karakterene prøver bare å få det til, på sin måte.
Swing Time omfatter mange ulike motiver som flettes kraftfullt til en roman hvis fullstendig betydning kan kun forstås ved å ta hensyn til alle nyansene og deres fulle kompleksitet. Denne romanen har mye mer å fortelle, og det er derfor jeg kan hjertelig anbefale den til alle som ønsker å utforske hva det er som utgjør en person og en identitet.
Zadie Smith skriver pent. Hennes språk er klart og skjønt. I motsetning til mange andre forfattere av litterær fiksjon skriver hun ikke i gåter. Det er ikke nødvendig å slite med å forstå hva hun sier eller hvordan de ulike delene av hennes skrivning henger sammen. Det intrikate i hennes verk er de mange meningslagene og de ulike måtene hun lar oss tolke verket på.
Som alltid har jeg ikke lyst til å røpe noe fra handlingen her, så hvis du har lyst til å lese en mer omfattende omtale/essay, kan du gjøre det på min blogg Katt og Bok.
Zadie Smith briljerer nok en gang. Britisk samtidslitteratur på sitt beste, synes jeg. Hun skriver så godt om barndom, kultur, rase -og klasseforskjeller. Anbefales på det varmeste!