Bokelskere.no

Vi er i Oslo mot slutten av 50-tallet. Maj har startet karriere, og har stadig dårlig samvittighet for alt hun ikke rekker. I tillegg har hun regnskapet til Røde Kors, som må gjøres på kveldene. Barna har blitt selvstendige, men må likevel holdes i tømme, men det er ikke alltid tid nok. Maj bekymrer seg for begge. Stine ber aldri noen venninner med hjem, og hun går alltid mellom de andre jentene, aldri med dem.
Jespers bestevenn, Jostein, har allerede begynt å jobbe, og han lokker Jesper ut på ville veier, men så treffes Jesper av Amors piler, nesten samtidig som han må være keeperreserve. 17. mai skal han spille piano for hele skolen. Maj er stolt, mens Jesper virker likegyldig. Så spiller Jesper sin første kamp...

Like fengende som første bok, og alt er tidsriktig og fjernt fra det livet vi lever i 2018. Det er bare å glede seg til neste bok.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
I grunnen kunne jeg bare lagt blåpapir på omtalen av den første boka i trilogien. Jeg er like begeistret denne gangen, minst.
For dette er ren magi. Hvordan Saabye Christensen får en drøyt seksti år gammel leser til å bli til en femtenåring som rusler rundt i gatene i Oslo en gang på femtitallet, midt inne i en sylskarp tidskoloritt. Noe han gjør med et lekent og finpusset språk med glidende, sømløse overganger. Et språk tilpasset tiden og stedet, med ord man sjelden leser.
For når var sist gang du så ordet botforer i en tekst? Det er ikke sikkert du vet hva det er en gang? Tekstprogrammet jeg skriver i gir ordet røde streker, som om det er feilstavet. Men det er det ikke!