Velskrevet, intelligent og rørende om oppvekst og tilknytning.
Første delen trekker boka klart opp til en sekser på terningen. Dette er skrivekunst på høyt nivå. Bare beskrivelsen av morens sorg når hun ble enke - fantastisk!
Forfatteren forteller om oppveksten i leiegården i Bronx, og om spaserturene i New York med moren, som voksen på 80-tallet. Da krangler de, samtidig som de mimrer om alle personlighetene i gården. Det er den nygifte damen som brukte branntrappen for å komme forbi den låste inngangsdøren, den rødhårete Nettie, som ble lamslått da hun ble mor, kvinnen som vandret forbi gården til samme tid hver kveld.
Som voksen forteller Vivian hvordan alle disse kvinnene formet henne i immigrantenes New York på 40-tallet.
Gornick skriver med både varme og harme. Får faktisk litt Ferrante-vibber, men kun i første del av boka. Hennes forhold til menn, synes uinteressant og kjedelig sammenlignet med å lese om forholdet til moren.
Vivian Gornicks memoarer som har fått tittelen "Heftige bånd" på norsk kom ut i 1987 men først nå etter 32 år har den blitt oversatt til norsk. Gornick skriver her med skarp prosa om forholdet til moren sin. Handlingen er lagt til New York på 1940 til 1980-tallet. Boken anbefales på det aller sterkeste!
Hele omtalen finner du her.
Veldig,. veldig godt skrive om sjølvopplevd valdtekt og kva det gjer med K, vener, familie. Eit heilt originalt språk, rasande og poetisk faktisk, godt gjort! Eg ventar meg mykje spanande frå Nedrejord, som no også er husdramatikar ved Nationaltheatret.