Bokelskere.no

Jeg får følelsen av at forfatteren prøver på det samme som poeten hun hyller gjennom hele romanen, hun i likhet med William Blake stiller spørsmål ved autoritet, moral og konvensjonell religion.
Her blir jeg godt kjent med hovedpersonen og hennes lille krets av bekjentskaper, hun føler seg ofte misforstått og flere menn omtaler henne som ei gammel skrulle.
Hun er i alle fall prinsippfast, frittalende, vegetarianer, hjelpsom, opptatt av astrologi og en dyrevenn på sin hals.
Boktittelen får det til å låte som en krim, men selv om innholdet, for meg, er akkurat passe kriminelt, oppfatter jeg den ikke først og fremst som det. Tittelen er et sitat, hentet fra en tekst, av nettopp W. Blake og betydningen sies å være ment som en oppfordring til å bryte med tradisjoner, fordommer og gamle normer. Et bilde på å bruke det gamle som jord for ny vekst – både åndelig og sosialt.
Dette ser jeg på som Tokarczuk sitt hovedbudskap i romanen.
God bok, så takk til Bjørg L som gjorde meg oppmerksom på denne :)

Litt over halvveis i boka nå, og det er kanskje urettferdig å omtale en bok man ikke har lest ferdig, men jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer. Boka markedsføres som et mysterium med flere lag, men alt jeg leser er om en ensom alternativ dame som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av astrologi og hvilke stjernetegn som står i hvilke planeter på ulike tidspunkt. Jeg forventet en annen historie, jeg forventet kanskje en historie med dyrevern eller naturkrise som bakteppe med en mørk historie over. Her virker det som at forfatteren bare ønsker å fortelle om sine egne astrologi-"kunnskaper".

Jeg kommer akkurat fra "Shuggie Bain" og "Kveldens ubehag", så kanskje jeg har vært litt for langt nede i litteraturens mørke dyp til at "knokler" gjorde inntrykk.

Dette er en bok som tok meg litt med overraskelse. Den er flott skrevet og den gjennomgående handlingen i boken er spennende. Men til tider følte jeg det ble for mye snakk om horoskoper, som overskygget mye av resten av handlingen til en grad hvor jeg slet litt å komme meg igjennom den. Men så kom jeg over en kneik og basert på den siste fjerdedel av boken, skulle jeg gjerne ha gitt den full pott. Men når jeg ser på helheten gir jeg den en 5.

En annerledes kriminalroman med en etterforsker utenom det vanlige. Krim for oss som ikke liker krim, dette.

Vet ikke hva jeg skal si om denne boka. Den hadde mange bra sitater, men selve handlingen ble så langtekkelig at jeg mistet fascinasjonen. Boka gir refleksjoner om dyrenes verdi, kvinnesyn og flere andre temas. Dessverre falt den likevel ikke helt i smak hos meg.

En forteller utenom det vanlige som evner å gi innblikk i et sinn som fungerer annerledes enn mitt eget. Det er det god litteratur gjør, den gir deg muligheten til å leve som og andre for en liten stund, men forstå dem resten av livet.

Jeg storkoste meg over språket og den nokså absurde historien til Olga Tokarczuk, med dyrevern og feminisme som bakteppe. Endelig en lettlest nobelprisvinner!

En god bok som jeg trodde skulle være tyngre å lese siden den har vunnet Nobels litteraturpris.
Kort oppsummert; mørk, fengslende og fornøyelig.

Fornøyelig og fengslende

I en polsk landsby, holder den tidligere engelsklæreren og hobbyastrologen Janina Duszejko til. En vinternatt finner hun og naboen en annen nabo død. Det ser ut til at han har blitt kvalt av et kjøttbein. Politiet mener det er en ulykke, men Janina har sin egen teori. Hun har nemlig observert flere dyr som har lusket rundt i området. Så blir det flere dødsfall, og felles for dem er at ofrene tilhørte det lokale jaktlaget. Janina bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning, noe ikke alle ser med blide øyne på.

En mørk og særegen komedie, iblandet en hyllest til William Blake.

Forfatteren vant Man Booker International og Nobelprisen i 2018.