Viser 1 til 10 av 24 omtaler
The greatest political and dystopian novel ever written and the very epitome of classic literature. Yes, it’s THE book everyone should read at least once, and every school should teach it.
The message is obvious, yet mind-blowing. The message is both simple and revelatory, but oh so deeply complex and troubling. You feel like you unmask the tyrant while simultaneously giving him more power. The knowledge within brings hope that mankind can shine a light on darkness and lead us to a better future, but you also feel utterly hopeless and useless. So oppressive and invasive, yet profound and liberating. There’s so much to learn and so much to fear.
I will be reading this again someday. Maybe we all should read it several times during our lifetime. It’s well worth the reminder.
I read the Norwegian translation which was published as early as 1950. It contains some strange, comedic, yet unsettling black-white illustrations by Alan Mackenzie-Robonsin. At first glance, they’re simplistic and unassuming, but if you look more closely, you soon feel like there’s something off about them, something intricately malevolent about them; much like I assume living in an Orwellian society would feel like.
The rest of this review will be in Norwegian. Since most people know what the book is about and have probably read/heard plenty of opinions on it already, I will instead talk about the translator and his translation, and then I’ll be adding some of my favorite passages from the book.
Have a splendidly amazing day, my English-reading fellow human book lover! 😊
Ok, norsklesende person. Hyggelig at du vil lese videre, da! Jeg håper du syns det blir interessant😊
Skal vi se. Den første norske oversettelsen av "1984" kom som sagt ut bare året etter den engelske utgaven, og oversetteren het Trygve Width. Boken ble oversatt på nytt i 2016 av Bjørn Alex Herrman. Trygve Widths oversettelse bar nok en mer konservativ språkdrakt. Jeg har ikke lest 2016-utgaven, men siden jeg foretrekker gamle bøker og gammelmodig språk selv, tror jeg at denne oversettelsen var et godt valg for meg.
I oversetterleksikon.no skriver Helle Waahlberg om Widths og Herrmans oversettelser. Hun påpeker først at dystopien 1984 beskriver «et samfunn hvor språket gradvis tømmes for poesi og nyanser». Dessuten fremstilles en virkelighet der Partiet bestemmer historien og sannheten. Og språket. Derfor står det stor respekt av at Widths oversettelse greier å gjenspeile og videreføre romanens budskap. Samtidig kan en nyoversettelse være mer egnet for moderne lesere.
Helle fortsetter: «Widths gjengivelse av et totalitært samfunns egenkonstruerte språk har satt spor i norsk vokabular, hvor både «nytale» og «Store Bror» er blitt faste uttrykk. I forbindelse med sin nyoversettelse av Orwells roman i 2016 bemerket oversetteren Bjørn Alex Herrman:
George Orwell skrev et svært nøytralt engelsk, han var ikke ute etter å være fiffig. Den første norske oversettelsen er god på mange måter. Men når du oversetter en dagsaktuell bok, blir den fort preget av språket i samtiden. I dag kan 50-tallspråket stenge for opplevelsen av boka [...]
I Herrmans oversettelse er uttrykkene «Store Bror», «ugod», «plussgod» og «dobbeltplussgod» beholdt, mens «nytale» og «gammeltale» er blitt til «nysnakk» og «gammelsnakk». Mer enn seksti år etter Widths oversettelse av 1984 karakteriserer hans etterfølger Orwells språk i romanen som et språk som ikke er «fiffig» eller «pent», men «radbrukket» og hvor «ugreie sammenstillinger» har sin plass. Samtidig peker han på hvordan et utdatert språk kan «stenge for opplevelsen av boka». En ideell oversettelse av Orwells dystopi skal dermed, ifølge Herrman, på samme tid være uleselig og leselig, tilgjengelig og utilgjengelig. […] begge oversetterne har kombinert disse to tilsynelatende motstridende hensynene.»
(Kilde: https://www.oversetterleksikon.no/2022/04/15/trygve-width-1894-1963/)
Dessuten har min utgave av boken et ganske stilrent design på forsiden. Det er sølvfarget og består av tre pyramider. Jeg liker faktisk den best av alle de fancy omslagsdesignene. Men så inneholder boka også alle disse andre illustrasjonene jeg nevnte, så jeg føler meg heldig som bare fant den i en gratishylle utenfor et bibliotek!
Her er noen av mine favorittord fra boken:
Nytale
Dobbelttenkning
Realitetskontroll
Fjernskjerm
Tankepolitiet
Tankeforbrytelse
Og her er noen av mine favorittutdrag:
For hvert år som går, vil det bli færre og færre ord, og den
menneskelige bevissthets område stadig litt mindre. Selv i dag er det
naturligvis ingen grunn til eller unnskyldning for å begå
tankeforbrytelse. Det er bare et spørsmål om selvdisiplin,
realitetskontroll. Men til slutt vil selv ikke dette bli nødvendig
lenger. Revolusjonen vil være fullbragt når språket er fullkomment.
(56)I gamle dager, tenkte han, så en mann på en kvinnes legeme og så at
hun var attråverdig, og det var slutten på historien. Men nå for tiden
fantes det ikke hverken ren attrå eller ren kjærlighet. Ingen følelse
var ren, fordi alt var blandet opp med frykt og hat. Deres favntak
hadde vært en kamp og klimaks en seier. Det var et slag mot Partiet.
Det var en politisk handling. (128)Boken var betagende, eller rettere, den gav ham visshet. På sett og
vis inneholdt den ingenting som var nytt for ham, men nettopp dette
var en del av den tiltrekningskraften den øvet. Den sa det samme som
han selv ville ha sagt, om han hadde kunnet ordne sine forvirrede
tanker. Den var et produkt av et sinn som lignet hans eget, men som
var uendelig meget sterkere, mer systematisk og mindre plaget av
frykt. De beste bøker, tenkte han for seg selv, er de som forteller
deg det du allerede vet. (196)Fortidens foranderlighet er en av Ingsocs sentrale grunnsetninger. Det
blir hevdet at svunne hendelser ikke har noen objektiv eksistens, men
bare lever i skrevne kilder og i menneskenes erindring. Fortiden er
det som kildene og erindringene er enige om. Og da Partiet har
fullstendig herredømme over alle kilder og likeså fullstendig kontroll
over sine medlemmers sinn, følger hermed at fortiden er slik som
Partiet bestemmer den skal være. (207-208)Virkeligheten eksisterer i menneskets sinn og ikke noe annet sted […]
Alt det som Partiet mener er sannhet, er sannhet. Det er umulig å se
virkeligheten uten gjennom Partiets øyne. (244)
Og et ekstra WHAT? CHATGPT?
Melodien hadde vært en landeplage i London i flere uker. Det var en av
talløse andre sanger som ble laget til gagn for proletariatet av en
underseksjon i musikkavdelingen. Teksten til disse sangene ble
fabrikkert uten noen menneskelig medvirkning på et apparat som kaltes
en versemaker. (139)
6 PARTIET ER BEST, INGEN PROTEST! av 6
-Tankevekkende dystopi om et samfunn uten hensyn til mennesker, og med statens egen vinning som eneste mål
Har fulgt lesingen av denne boka på Nrk, på lydbok der. Jeg har også lest boka tidligere, i 1984. Det å høre boka, pluss lytte til ukentlige podcaster på Nrk sin Leseklubb, har vært en veldig bra måte å få med seg historien i 1984. Det er en kompleks og brutal bok som krever sin leser.
Det som redder denne fra et dårligere terningkast er Leseklubben til NRK, med Kristoffer Olsen, Christine Lossius Thorin og Live Nelvik. (Ville blitt 3 eller 4). Får en helt annen leseopplevelse når man hører andres tanker og tolkninger. Skjønner godt at dette har blitt en klassiker, og at den nok dessverre alltid vil være aktuell.
Boka er nok slik en dystopi skal være, mørk og dyster. Godt skrevet. Men for mye for meg. Ble på et tidspunkt kvalm. Leseklubben på NRK fikk meg til å høre videre, og deres podcast-episoder underveis var underholdende, og fint å oppsummere underveis, da jeg ikke alltid klarte å følge 100% med....
Det er veldig gøy og oppklarende (delvis)å høre boka og podcasten sammen. Når det gjelder lydboka er det noe som jeg har hengt meg opp i, og ikke klarer å la være å irritere meg over, er at oppleseren (som, utenom dette, er veldig god!) sier "nåe" i stedet for "noe", "nåen", "nåenting", "nåested" osv.... Litt irriterende.
Jeg skulle ønske jeg var i live og leste boken på 60-, 70- eller 80-tallet, da ville den nok gjort enda større inntrykk. Teknologien virker utdatert, men karakterene er tidløse. Toppscoren uteblir kun på grunn av noen (få) langtekkelige partier som fikk meg til å ville skumme og komme til poenget.
Fikk en kul i hodet av boken her. Jeg skulle lese et kapittel siden jeg ikke hadde tid til mere. Så en plass etter fem kapittel måtte jeg virkelig dra, så jeg tenkte å gå samtidig som jeg leser videre, klarte altså ikke legge den bort. Så med 1984 i mine hender, så jeg meg ikke for, og gikk jeg da rett i en lyktestolpe og fikk en kul i hodet. Med andre ord god bok! Skjønner hvorfor det er en klassiker. Både interessant sett fra et politisk synspunkt, men også beskrivelse av Smith når han er med Julia, hva han tenker om henne og sier til henne likte jeg veldig godt.
Jeg tror jeg leste denne engang på 90-tallet, men fortsatt husker jeg den dystre grå stemningen, de enorme skjermene i alle boliger der storebror ser deg, og de bitte små mulighetene for å stikke seg vekk og gjøre noe annet enn det partiet vil. Også slutten... grøss.
Sist sett
