Grotesk! Dette er det mest egnete ordet for innholdet her. Vi møter en etterforsker, langt mer frynsete enn de fleste. Thorkild Aske har vært ansatt i politiet som avhørsleder. Men etter et fengselsopphold som følge av at han kjørte bil i ruspåvirket tilstand noe som forårsaket at en kvinne døde, kan han ikke lenger gå tilbake til politiet. Handlingen utspiller seg i Nord-Norge, på et forblåst skjær der døde mennesker dukker opp av sjøen. Enda verre blir det når det samme døde mennesket sitter inne på et øde diskotek som plutselig er i full drift. Vi kommer også inn i en sunket russisk tråler der lik ettter lik ligger og dupper inne i en tank. Vi hører om en åndemanende kvinne som selv blir skadet på ganske grotesk vis under en seanse. For ikke å glemme en svært detaljert beskrivelse fra obduksjonen av en druknet person.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Utgangspunktet for handlingen er at den arbeidsløse Thorkild Ask blir bedt av venner om å reise opp til Nord-Norge for å undersøke omstendighetene rundt forsvinningen av en danske ved navn Rasmus. Han har vært i gang med å bygge et gammelt fyr om til et opplevelseshotell. Alle der oppe tar det for gitt at han har omkommet under dykking, bortsett fra mannens mor som ikke klarer å slå seg til ro med dette.
I Tromsø møter Thorkild lensmann Bjørkang og betjenten hans Arnt. De to virker ganske motvillige til snakk om videre undersøkelser, men de tar i alle fall Thorkild med for å vise ham gummibåten til dansken som har drevet i land. Nede ved naustet møter de mannen Harvey Nielsen, en norskamerikaner. Han er en drivtig gründer som ser ut til å ha en hånd med i mye av det som skjer i lokalmiljøet. Harvey og den gale mannen Johannes er de lokale folkene Thorkild får mest kontakt med og hjelp fra. Thorkild tar seg ut til holmen med fyret som Rasmus hadde holdt på med å innrede. Nede i sjøen oppdager han liket av en kvinne. Han får dratt henne opp på land og oppdager at hun mangler ansikt og den ene armen. Plutselig stiger en dykkerkledd mann opp av sjøen. Han griper fatt i liket og tar det med ut i sjøen igjen. Da Thorkild senere kommer på politistasjonen og forteller om dette, er det ingen som tror ham.
Neste gang Thorkild kommer til fyret der det også er blitt innredet et diskotek, finner han dette i full drift med tilhørende lys og musikk og i en stol foran ham sitter den døde kvinnen. Er alt dette bare fantasi i Thorkilds hode som er fullstappet med smertestillende medikamenter? Nå finner også Thorkild den druknede Rasmus ute i sjøen. Festet til ham er en kvinnearm. Den må ha tilhørt den druknede kvinnen. Samtidig viser det seg at lensmann Bjørkang og betjent Arnt har forsvunnet. De dro sammen ut i båt. Båten er funnet – ribbet for peilingsutstyr. Hva kan ha skjedd?
En russisk tråler har gått på grunn under storm. Politiet i Tromsø har hatt mye arbeid med russere som har brakt narkotika og prostitusjon til byen. Mannskapet på tråleren var blitt reddet, men båten ligger nå på havbunnen. Siden ingen later til å kjenne til kvinnen fra sjøen, regner man med at hun er en russisk prostituert som har kommet med tråleren.
Thorkild får Johannes til å ta ham med til stedet der den russiske båten sank. Han håper der å finne flere spor. Iført dykkerutstyr tar han seg ned til vraket. Nede i en tank finner han to døde kropper, lensmannen og betjenten hans. Men også en annen person befinner seg der nede – en lebende. Det er Harvey som viser seg å være mannen bak det hele. Han har samarbeidet med russerne, og han har drept politimennene samt Rasmus som har kommet i veien for ham. Alt dette forteller han til Thorkild mens de ligger der og flyter i vannet. Harvey er overbevist om at Thorkild kommer til å bli ans neste offer, med i kampen som utspiller seg mellom de to, blir det vår mann Thorkild som kommer seirende ut av.
Forfatteren Heine Bakkeid har et blomstrende, ordrikt språk. Kanskje passer det ikke så godt inn i en kriminalroman. Men i mine øyne er det språket som trekker det hele opp, innholdet derimot virker altfor utspekulert.
