Bokelskere.no

Skremmende scifi, som skal ha inspirert Orwell til å skrive 1984

Vi er i ei fjern framtid, der menneska har fjerna seg frå naturen og underkasta seg eit regime basert på rein matematisk logikk. Ingen har namn, berre eit ID-nummer. Alle har uniform. Samfunnet er uhyre transparent, i bokstaveleg forstand, i og med at alle bygningar er laga av eit gjennomsiktig glas-liknande materiale. Og systemet har full råderett over individa, mellom anna er «primitive» behov som seksuelt samkvem regulert på minneleg måte, utan at konstellasjonar av typen «familie» treng å oppstå.

Her møter ein D-503, ein trufast slitar for systemet og sjefskonstruktør for det fantastiske romskipet «Integralet» som snart er ferdig. Men så blir han merksam på den mystiske I-330, etter kvart fascinert av henne, og til og med lokka til å gi seg ut på ulovlige aktivitetar som å finne ut av kva som er på den andre sida av muren som omkransar byen dei bur i. Her ligg det an til konflikter på fleire plan.

Ein kan kanskje hevde at denne boka, som kom ut på 1920-talet, er mellom dei mest innflytelsesrike i å forme dystopi som litterær genre, i og med at den virkar å ha vært inspirasjonskjelde for meir kjende verk som 1984 og Brave New World. Boka var oppe til felleslesing i den dystopiske lesesirkelen, det var delte meiningar om kor god den var. Sjølv likte eg den godt, terningkast 4 var kanskje litt strengt, det skuldast nok først og fremst ein del sekvensar av draume- eller mareritt-aktig karakter som eg sleit litt med å forstå. Men for den som er glad i gamle sci-fi og dystopi-bøker så meiner eg likevel denne boka bør vere obligatorisk lesing.

1/5-17. Dette er en bra bok hvor premisset er en verden som består av glassbyen hvor folk bor, og har en mur mot resten av verden som ikke er en del av horisonten til byboere. Selv om alt i byen er laget av glass slik at alle kan se alle, så er muren laget av tåkete glass slik at ingen kan se ut. De er frivillig ufri for å oppnå lykke. Ved å slippe å ta avgjørelser er de fleste mennesker lykkelige. Fantasi skaper bare problemer. Slik diskuterer Zamjatin lykkens premisser. Hvordan skal mennesket oppnå lykke? Det er dette som er hovedspørsmålet i boka. De ytre rammer er der kun for å diskutere hvordan mennesket kan oppnå lykkelige liv. Boka er skrevet samtidig som Huxleys "Brave new world", og var en inspirasjonskilde til Orwell. Alt i alt en god bok.