Dette er ikke en sjanger som jeg leser så ofte, men triologien om Marko Eldfell gav mersmak. Karlsson har laget tre bøker som engasjerte fra første til siste side. Plottet er velkjent - en liten gruppe med forskjellige individer som jobber sammen mot et mål, selv om de kanskje har forskjellig motiv. Underveis kjemper mot de en eller flere fiender. Bakgrunnsteppet er et dystopisk samfunn som delvis er gått i oppløsning, men med en teknisk infrastruktur som er resultat av over 100 år med utvikling og digitalisering. Et underliggende mysterium som man gradvis ander konturene av, bidrar til at det nesten blir umulig å legge fra seg bøkene
helt ok og ganske fiks fiction Helten er superhelt og skurkene kjempeskurker, men boken er skrevet spennende og visuelt så jeg koste meg
Denne syns jeg var skuffende. Nå skal det sies at jeg at jeg kun leste de 100 første sidene, men jeg mener at man har fått et ganske godt inntrykk av boka når man har lest 1/3 av den. Jeg skumleste for sikkerhets skyld et kapittel senere i boka og ut fra det, så både tonen, språket, handlingen og opplegget temmelig likt ut som de 100 første sidene. (Kommentarene videre er kun basert på disse 100 sidene og det ene kapitlet.) Dette fremstod for meg som billig action-krim med påklistret hi-tech sci-fi-staffasje som ren gimmick. Her var det mafiavirksomhet, macho håndgemeng, militære elitesoldater, hemmelig superpoliti, god gammeldags katt/mus-jakt, maskingevær og en omtrent uovervinnelig helteskikkelse. Bortsett fra alle de duppedingsene som forfatteren har funnet på kunne dette like gjerne vært en action-krim satt til nåtid i nesten hvilket som helst kriminelt mijø i øst-europa.
Jeg "slumpet" også over etterordet hvor forfatteren skriver varmt og hengivent om Bringsværd (som jeg liker veldig godt) og prøvde virkelig å gi boka en ny sjanse etter det, men uten hell. Den historien som ble brettet ut over begynnelsen av boka ga meg rett og slett ingenting, beklageligvis.