Viser 11 til 20 av 22 omtaler
Puh, dette er en bok som krever sin leser! Andras er en ung arkitektstudent fra Ungarn som ankommer Paris i 1937 med et stipend i bagasjen. I tillegg har han med seg et mystisk brev han skal levere til en viss C. Morgenstern, som han ved mottok ved tilfeldigheter før han reiste hjemmefra. Han innleder senere et forhold til denne kvinnen, Klara, som er hennes opprinnelige navn. Hun har en stor hemmelighet Andras etterhvert blir innviet i, og de to kastes ut i et innviklet og dramatisk kjærlighetsforhold. Når krigen er et faktum blir ingenting som før. Andras må reise tilbake til Ungarn, og blir gjentatte ganger revet bort fra sine kjære og nære. Vi får ta del i de få, muntre episodene som finner sted, men også det grusomme blir godt skildret.
Jeg brukte utrolig lang tid på å bli ferdig med denne boken. Historien fascinerte meg, men jeg synes det ble veldig tungt til tider. Et par kapitler om gangen var det eneste jeg greide. Forfatteren skriver godt og realistisk, men jeg tror ikke det hadde skadet å korte ned historien noe. Mot slutten ble det veldig mye elendighet, og Andras farer ut og inn av krigstjenesten som en sprettball. Språket er svært detaljert. Likevel sitter jeg igjen med en fin opplevelse av boka, men den ble nok litt i tyngste laget for meg.
Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det.
Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt!
Boken har et godt språk og er "behagelig" å lese, men det det ble litt for mye sart og følsomt kontekst for min del, men handlingens historiske perspektiv er interessant. Jeg valgte å ikke lese hele boken, så vil ikke uttale meg for mye!
”Den usynlige broen”, Julie Orringer
Tja, hva skal man si om en bok som kunne klart seg bra hvis den ikke ville så mye, så sakte og skildrende da? For meg ble det rett og slett kjedelig, for mye av alt – bortsett fra noe nytt. Følte at jeg hadde både lest og sett film av det meste her. Når det er sagt, må jeg innrømme at i lange partier skummet jeg veldig fort gjennom teksten. 700 sider er et dristig og vanskelig format; da bør du ha noe nytt og viktig på hjertet – ikke bare et hjerte.
Denne boken var gripende og opplysende.
veldig bra historie fra andre verdenskrig og de ungarske jødene(og alle andre som led under denne krigen) måtte gjennomgå.gripende,dyp,kjærlig,sår,vemodig, trist, grusom.(jeg ble så sinna!) krig er grusomt. ble godt kjent med personene. kan virke litt lang, men personlig føler jeg at alle detaljene faktisk "gjør "boken. anbefales. boken grep meg voldsomt.
Boken jeg skulle ønske aldri tok slutt.
Denne ble for lang og omstendelig for min smak. Jeg liker ikke å legge fra meg halvleste bøker så jeg leste den ut, men halvveis var jeg mer enn fornøyd igrunnen. Boken handler om krigen, og er forsåvidt godt skrevet. Jeg kjente meg priviligert der jeg satt i varmen i sofakroken hjemme mens jeg leste om hvordan de sultet og slet i boken, men uansett ikke noen favorittbok for min del. Smak og behag.
Så bra denne boken kunne vært! Historien er veldig bra. Personene blir man fort glad i og den historiske settingen er sett fra en annen side enn man vanligvis ser den. MEN den er så dryg at jeg har holdt på å legge den fra meg opp til flere ganger. Jeg har ca 100 sider igjen og leser den nå kun fordi jeg ønsker å vite hva som skjer med dem. Jeg skulle ønske en annen forfatter kunne tatt tak i den og skrevet den om. Jeg vipper mellom å ønske å gi den tre eller fire stjerner. Jeg ender opp med en treer fordi det er sjelden jeg ønsker å gi opp å lese en bok, men historien i seg selv er verdt mye mer, så det er en sterk treer.
Sist sett
