Hva er det ”gode liv”? Dette er et av temaene denne boka dreier seg om. Å vende det trivielle ryggen og følge sine lyster og sin lidenskap? /OBS! Dette snur seg til sin motpol i denne boka.) Et annet alternativ som vises er å kvitte seg med alt overflødig og med et minimum av eiendeler leve i utkanten av samfunnet.

Sentralt i boka står en familie på fire, mor Ingrid (lærer), Far Jan (avdelingsdirektør i et departement) og de to sønnene deres som nå er blitt rundt 20 år. Guttene bor fremdeles hjemme selv om de omtrent har sluttet å snakke med foreldrene.

Ingris som selv tidlig ble foreldreløs og er oppvokst hos besteforeldre, har alltid vært sterkt samvittighetsfull og pliktoppfyllende. Men nå føler hun at livet nærmest har gått i stå for henne. Jans liv har derimot fått et nytt oppsving. På jobben er han rykket opp til sjef, og han som aldri før har vært utro, har havnet i seng med Hanne, en ung, nytilsatt kvinne på jobben. Forholdet utvikler seg. Han opplever samværet med Hanne som spennende og morsomt, men er også plaget med dårlig samvittighet. Han holder det hele skjult for Ingrid. Hanne som er en rastløs sjel, er i utgangspunktet ikke ute etter noe fast forhold. Derfor forsøker de begge gang på gang å bryte med hverandre, men klarer det ikke. Da Hanne reiser på ferie med sin mor, forsøker hun å kutte all kontakt med Jan. Dette resulterer i at så snart hun er kommet tilbake, står han på døra og hamrer i full desperasjon. Og så er det i gang igjen! Det ender med at Jan bestemmer seg for å flytte ut fra familien – i hvert fall for en tid, som han sier til Ingrid

For henne kommer det hele (som har foregått bak ryggen hennes i mer enn et år) som et stort sjokk. Jan som hadde ventet en scene, opplever ikke det. Rolig og kaldt ber hun ham pelle seg vekk. Utad ser hun ut til å takle det bra, men innad er alt i opprør. Verst er det at huset deres ligger på svigerforeldrenes tomt, og stadig vekk kommer svigermoren innom. Det blir vanskelig å få sove om natten, men så flytter hun madrassen ut i bilen og opplever at nå sover hun bedre enn noensinne. Ingrid bestemmer at hun ikke vil ha noe mer med Jan å gjøre. Sammen med Hanne flytter han tilbake til hjemmet der de to sønnene fremdeles bor.

Mot slutten av boka får vi et innblikk i hvordan det går med personene. Hanne er nå blitt gravid – en situasjon som hun takler dårlig. Mesteparten av dagen blir hun liggende i sengen og klage. Hun er slett ikke lenger den elskerinnen som Jan ble kjent med. Husarbeidet overlates til jan som etter hvert blir svært sliten av det hele. Han er nå blitt lokket inn i et nytt forhold – denne gangen til en jevnaldrende kollega, Julie.

Ingrid på sin side har tatt bilen og begitt seg på reise rundt om i Europa. Her lever hun fra hånd til munn, snylter på offentlige bekvemmeligheter og har kanskje funnet fasiten på ”det gode liv”.

Til tross for en ikke særlig lykkelig utgang for noen av partene, er dette en morsom bok, fortalt med mye vidd. Samtidig speiler den tidsånden og noe av handlingsettet til menneskene i vårt overflodsamfunn.

Denne boken ga ikke meg noe. Jeg forstår ikke at den blir så bejublet.

En bok om et ektepars middelalderskrise og hans forhold til en yngre kvinne. Boka er realistisk, men til tider langtekkelig angående deres refleksjoner angående situasjonen.

Avskrekkende om utroskap

Nina Lykke (f. 1965) debuterte med ungdoms-novellesamlingen "Orgien, og andre fortellinger" i 2010. "Nei og atter nei" er hennes andre roman. I følge Wikipedia er dette en satire over middelklassen og "de store forventningers misnøye", og boka kom ut i flere opplag.

Egentlig var dette en roman jeg hadde tenkt å la passere uten nevneverdig oppmerksomhet fra min side. Da den kjente samlivseksperten/ psykologen og Aftenpost-spaltisten Frode Thuen trakk frem nettopp denne boka i et svar til en mann eller kvinne som vurderte mulige konsekvenser av utroskap, våknet imidlertid min interesse. Det er som regel alltid interessant å få med seg samlivsdramatikk innenfor litteraturen - særlig den norske.

Jan og Ingrid har vært gift i nesten 25 år, og de har to voksne, hjemmeboende sønner. De bor i et hus på Nordstrand, og det oser vellykkethet over dem. Det er i grunnen "bare" én hake ved deres liv: ekteskapet er nærmest lidenskapsløst og sexlivet bærer mer preg av plikt enn lyst.

Da Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør, kommer energien tilbake og han blomstrer mer enn han har gjort på flere år. Dette går ikke upåaktet hen blant kvinnene, og den atskillig yngre Hanne (hun er 15 år yngre enn Jan) fatter interesse for ham. Jan gjenoppdager sin egen seksualitet og brunst, og han klarer ikke å stå imot. I flere måneder har de et forhold bak Ingrids rygg, og endelig føler Jan at han lever. Samtidig slites han i stykker av samvittighetskvaler, og han tenker mye over hva det skal bli av Ingrid dersom han svikter henne. Hun som tross alt er over 50 år ... Men ikke mer enn at han synes at han fortjener sin nyvunnede lykke, og "må" leve dette ut ...

Lite aner Jan om hvem Hanne egentlig er. Vi får innblikk i hennes tankeverden, desperat som hun er etter et utall elskere og skadeskutte forhold. Alltid fordi hun av diverse grunner ikke orker kjærestene sine ... Vi aner også et alkoholproblem. Det er et patetisk bilde som tegnes av henne, den andre kvinnen. Såpass patetisk og klisjéfylt at jeg kjente på at dette utgjorde det svakeste leddet i denne romanen, som inneholder mange tankevekkende lag. Kunne hun ikke fått i alle fall ett formildende trekk?

Historien er tankevekkende på den måten at romanen får en til å tenke på om dette med forelskelse egentlig bare handler om biologi ute av balanse, og som lokker mennesker utpå glattisen, slik at de blir fullstendig ute av stand til å treffe fornuftige valg i livene sine. En periode opplever Jan å finne roen i Hannes ustrukturerte tilværelse, der rot og kaos dominerer, mens han føler seg kvalt i den ordnede tilværelsen med Ingrid. Men kan det vare?

Ingrid blir på sin side gjenstand for seksuell oppmerksomhet fra sin bestevenninnes mann, den notorisk utro mannen som har ligget med halve lærerværelset på skolen der de begge er lærere. I en periode havner hun midt mellom dem og må tåle å høre ektefellenes klagesang i det uendelige. Ingen levner den andre noen stor ære, og det hun får høre er til sammen egnet til å ta bort enhver respekt for noen av dem.

Dette er en klassisk utroskapshistorie der en eldre mann med makt forlater sin jevnaldrende kone til fordel for en yngre kvinne. I trekantdramaet som oppstår får vi både høre den utro mannens historie, den bedrattes historie og den andre kvinnens historie. At noen hver kan miste fotfeste i større eller mindre grad når grunnen så til de grader rykkes vekk under dem, er forståelig. Her synes jeg imidlertid at det kanskje gikk litt vel langt. Var det nødvendig å gjøre den andre kvinnen så til de grader usympatisk og kynisk? Jeg greide nesten ikke å tro på denne delen av historien. Jeg synes også at forfatteren dro det vel langt i forhold til Ingrid på slutten. Midt i dramaet står Jan, som til slutt nesten ikke vet hva han vil. Kaos og enda mer kaos er hva som venter ham. Sånn sett kan man si at denne romanen har en tydelig moral. Den viser utro menn hva de kan regne med dersom de er så "dumme" at de gir seg driftene i vold når de er godt over middagshøyden. De risikerer å gå fra asken til ilden, og selv om det er deilig og varmt til å begynne med, vil de før eller siden brenne fullstendig opp ... Ikke til å undres over at samlivsekspert Frode Thuen ber den utro tenke seg godt om før han/hun forlater ekteskapet, og anbefaler lesning av denne boka.

Et annet tankevekkende poeng ved historien, som egentlig bare er et lite sidespor, er hva det gjør med lykken til et middelaldrende ektepar å ha voksne barn boende for lenge hjemme, der de kommer og går som om de bor på hotell, og at på til behandler "betjeningen" dårlig ... Ingrid som føler at hun fremdeles skifter bleier på sine voksne sønner, fordi hun vasker trusene deres med bremsespor. De greier ikke engang å tørke seg skikkelig når de går på do ... Kjøkkenet som er nedgriset hver gang de har tatt seg mat ... Ikke en gang TV´n har hun og ektemannen kontroll på, med den følge at Ingrid som regel trekker ut på kjøkkenet mens pistolskudd og skrik gjaller gjennom huset på fredagskveldene, der guttene sitter og ser på B-filmer med C-skuespillere ... Ingen av dem har maktet å be sønnene flytte. Det hele føles som å bo i kollektiv med fire voksne - bare at det er du som betaler hele gildet for alle .. Var det dette som var lykken ved å få barn? Lurer Ingrid på ...

Nina Lykke treffer godt på det satiriske i romanen, og mange ganger ble jeg sittende og humre og le. Samtidig opplevde jeg ikke boka som stor litteratur. Til det er nok persongalleriet for karrikert og det på en slik måte at jeg ikke helt klarte å tro på alt. Jeg irriterte meg også over beskrivelsen av Hanne, som godt kunne ha blitt tildelt noen flere sympatiske trekk. Hun ble for endimensjonal. Det er noe med at de fleste - også den andre kvinnen - har både gode og dårlige sider.

Det var fint å høre denne boka som lydbok, og Anne Rygs oppleserstemme passet fint til historien!

Boka vil garantert egne seg godt for gode diskusjoner med høy temperatur i en boksirkel.

Vittig, skarp og treffende!

Det er noe med skrivestilen i boka som skurrer. Alt er så tett skrevet og komprimert på et vis, litt vanskelig å forklare. Jeg synes den er oppskrytt og den var på sett og vis tung å lese. Litt samme følelse som når man leser en ekstremt lang setning som aldri tar slutt. Skjønner ikke helt at den har fått så mye god omtale. Noen deler av historien fenget. Tror neppe jeg satser på flere bøker av denne forfatteren.

For en fantastisk bok om livet i et ganske typisk norsk hjem. Språket flyter godt, dialogene herlige i all sin grusomhet.

Nei og atter nei, Nina Lykke
Først følger vi Ingrid sitt perspektiv. Ingrid en lærer som virker generelt lei, og er lei de som prøver å være perfekte. Det må da holde å ha noen rutiner for det mest basale her i livet:
vaske huset, check
gå på jobb, check
ligge med mannen, check
osv- og er i tidsklemma med å følge opp egne og anders barn.

Og vi følger Hanne, som føler seg uttafor familielivet alle andre har. Hanne har stor frihet, men føler seg låst i sinn egen tilværelse - og irriterer seg over de og det som ikke er perfekt.

Så Jan, Ingrid sin mann. Jan er byråkrat, som jobber i samme seksjon som Hanne i departementet. Sjef, faktisk, og historien tar en vending og bygger seg opp i det Hanne suger erotisk på Jan sine fingre på en pub, og da er det noe som bygger seg opp i Jan, for å si det sånn, og herfra blir boka bedre og bedre, og leseren også blir sugd. Sugd inn i et drama som må komme. Et drama om selvrealisering, og om utroskap mot seg selv og andre. En setting som man egentlig skulle tro var utprøvd nok både litterært, i vennekretsen og på film - men der tok jeg feil.
I dette dramaet endrer også den allvitende fortellerstemma seg til å fortelle noen av de hendelsene med litt anna vinkling, og det er akkurat denne perspektivendringa som gjør boka god. Veldig god.

Egentlig er hele utgangspunktet for romanen en klisje. Middelaldrende mann faller for yngre kvinne. Men Nina Lykke klarer å løfte romanen opp og utover klisjeen.

Perspektivet varierer mellom de tre partene, slik at det er mulig å forstå deres perspektiv og deres forståelse for hvordan historien drives fremover. Men jeg opplever likevel at sympatien ligger hos den forsmådde.

Denne, folkens, denne skal dere lese. Jeg fikk den i hendene tett opptil nyttår, hvor jeg skulle lage jålemat til tolv personer. Maten ble bedre enn jeg fortjente ut fra oppmerksomheten jeg viet den. Hodet mitt var nemlig stort sett inni denne boka.

Middelaldrende ekteskap på rutine blir utfordret når ung kvinne får den grånende mannens oppmerksomhet. Dette er et helt klassisk trekantdrama, lagt til Oslo i vår tid. Nina Lykke er et nytt bekjentskap for meg, men jeg kommer til å lese mer av henne. Hun skriver fram disse tre hovedpersonene overbevisende, og i sum tenker de mye av det samme som meg (og deg). Boka er full av slående enlinjere og resonnementer som ligner på mine egne, bare mye bedre fullført og formidlet.

En latere forfatter ville brukt handlingen til å skape komikk på figurenes vegne, for eksempel når tekstmeldingene mellom gamle Jan og unge Hanne pendler mellom håp, desperasjon og trygling. Nina Lykke går ikke for de billige poengene, men fikk meg til å kjenne sympati for både den kyniske lektoren Ingrid, den selvbevisste eksteskapsbryteren Jan og ikke minst 34 år gamle Hanne. Nina Lykke skriver ikke bare ekstremt medrivende, historien tar også overraskende vendinger.

Hvis folk i framtiden vil forstå hvordan ressurssterke middelklassefolk i Norge tenkte (og strevde, vi snakker om i-landsproblemer av første klasse her), må de lese denne. Scenen med Jan hos psykologen er noe av det morsomste og mest presise jeg leste i 2016 og første dag av 2017.

Sterkt anbefalt!