Bokelskere.no

Litt for kjedelig for min smak, men kom meg igjennom.

Nei og atter nei er en meget beskrivende tittel for handlingen. Jeg elsker hvordan Lykke skriver boka, lettlest språk og en historie som flyter godt. Følelsen jeg sitter med i magen gjennom hele boka er "nei og atter nei".

Snart skal Ingrid og Jan feire sølvbryllup. Ingrid er egentlig drittlei det meste - lærerjobben, folk på trikken, de voksne sønnene som ikke løfter en finger hjemme, og hun lurer på hva som egentlig er meningen med det hele. Helst vil hun bare få være i fred, men det stilles krav til henne både her og der. Jan har dessuten fått ny jobb, og er lite hjemme, men er full av energi når han først er til stede. Så møter Jan Hanne på byen. Hun er en kollega, er 15 år yngre, men Jan har ikke "sett" henne før nå. Det ene fører til det andre, og snart må noen ta tak før alt går over styr, men hvem av dem orker?

Godt skrevet med snert, og satire. Interessant, og til tider gjenkjennende om gnisninger både hjemme og ute.

Klassisk trekant drama med satirisk brodd.

Et rutinepreget, middelaldrende ekteskap blir utfordret når mannen Jan får anledning til å bryte ekteskapsløftet med den yngre rådgiveren Hanne. Kona Ingrid, som er lei av både familieliv og arbeidsliv, rykkes ut av sitt monotone liv.

Skrevet med varme for karakterene, og leseren kan både kjenne seg igjen, gremmes og le. Forfatterens blikk er både harselerende og humoristisk, om relasjoner i overflodssamfunnet og individualismens tidsalder.

Så tett på det virkelige liv. Herlig befriende.

Denne var veldig morsom og antakeligvis tragisk gjenkjennelig for ganske mange.

NEI OG ATTER NEI av Nina Lykke. Tittelen passer bra for hva jeg følte mens jeg leste. ( Eh, HØRTE PÅ, det var jo lydbok) Det var det jeg fikk lyst å rope til de ulike karakterene i boka. Er det mulig? Er det sånn vi er, vi mennesker. Så triste, håpløse, hjelpeløse-! I anmeldelser er romanen blitt skildret som en knallhard harsellering med middelklassen, og det er det jo. Og gjennomsyret av en utrolig trist og oppgitt stemning rundt personene og de valgene de gjør. Skilsmisse og nye forhold er temaet og handlingen kretser rundt ekteparet som skal skilles og det nye forholdet hans. Jeg hørte den på lydbok, og ble utrolig revet med. Jeg har hatt dårlig erfaring med lydbøker før fordi jeg lett har fallt av og ikke klart å følge med, men denne fungerte kjempebra. Jeg fikk strikka masse mens jeg hørte på, og også gått flere turer-! Jeg skjønner at denne boka har slått an, samtidig som jeg rister på hodet og tenker med meg selv: Mennesker er en skrøpelig slekt…

Denne boka vert skildra somhysterisk morosam, og jo, ho er morosam – og det er ikkje på grunn av tematikken, snarare på tross av. Det er forfattarinna si evne til å formulere karakteranes tankar og kjensler som gjer at denne boka kan oppfattast som humoristisk. Eg smilte fleire gonger mens eg las, men eg sat likevel ikkje igjen med tankar om at dette var hysterisk morosamt. (Kanskje har det heller aldri vore forfattarinna sin plan, men snarare kritikarar og andre lesarar som har opplevd ho slik?)
Det sagt – så betyr ikkje det at boka ikkje er god, for det er ho –knakande god! Det betyr berre at – slik eg opplevde det – dette ikkje først og fremst er ein ”humor-bok”; men heller ei bok kor det humoristiske språket gjer at fortellinga blir underhaldnade og utholdbar. Utan det vittige språket ville boka fort blitt sytande, negativ og tung. Slik ho er no formidlar boka ei gjenkjenneleg fortelling om eit familieliv på godt og vondt; kjensler, truskap, usikkerheit, søken på noko nytt, meininga med livet, val av partnar, nye forhold, gamle forhold, finne seg sjølv, kven er eg aleine vs kven er eg saman med andre?

• Lettlest
• herleg språk
• realistisk
• ei sluke-bok som ein leser ut i løpet av ei lita helg
• ei bok det er enkelt å plukke opp; ein mister ikkje tråden, ein trenger ikkje sette livet på vent for å kome seg gjennom.

Ein MEGET sterk firar. Skrivemåta og handlinga gjer meg litt assosiasjonar til mellom anna Marit Eikemo, og det er kanskje nettopp derfor eg ikkje trillar ein femmar – for eg syntes Eikemo leverer hakket betre. Ikkje at det eigentleg skal sammenliknast, bøkene er heilt ulike, men det setter liksom ein slags standard likvel.

En satirisk fortelling, til tider dratt ut i det parodiske, om en kvinnelig lærers situasjon. Etter hvert blir det mindre fokus på lærerrollen, mer på det personlige plan og det store kjærlighetsprosjektet. Drivende, og underholdende, men kanskje kunne slutten vært gjort annerledes? Karakterene har utvikling, men samtidig hadde det vært enda mer spennende om boka kunne fordypet seg i rollen som profesjonell - og alle paradoksene og utfordringene på det feltet...

Blinkskudd. Skarpt og humoristisk om samliv, ekteskap, "gjenbruk" av ressurssterke menn og bortskjemte barn. Virkelig en vitamininnsprøytning. Jeg frydet meg.