Bokelskere.no

Fantastisk bra bok! Som hockeymamma må jeg nesten bare elske denne, og som bokelsker må jeg rett og slett også elske denne. Fengende handling, godt språk - en favoritt hod meg.

Dette er en roman om et lite sted på den svenske landsbygda, om menneskene der og om deres enorme men ensidige engasjement i en bestemt idrettsgren, nemlig ishockey. Bjørnstad som bygda heter, har gjort bemerket på ett felt, ishockey for unge gutter. På alle andre områder er stedet i tilbakegang. Nå har det seg slik at det skal spilles en finale og vinner Bjørnstad denne finalen, er det stor sjanse for at et framtidig idrettsgymnas blir lagt til denne bygda. Nå står mye på spill, både for klubblederne, investorene og alle supporterne. Det som har ført klubben fram til et toppnivå, er framfor alt spillet til syttenåringen Kevin og kameraten hans Benjamin.

I sentrum av fortellingen står Peter Andersson som er Bjørnstad Hockeys sportssjef. Han har tidligere vært proffspiller i Canada. Peter er gift med den dyktige juristen Mira. Datteren deres Maya (17 år) er musiker. Hun spiller gitar både sent og tidlig og bryr seg ikke det spøtt om ishockey. Men så en dag da juniorene feirer seieren i semifinalen, dukker hun og en venninne opp på fest hos Kevin. I løpet av kvelden kommer de to venninnene bort fra hverandre. Nærmest som et ledd i et veddemål tar Kevin med seg Maya opp på rommet sitt. Maya som har drukket en del alkohol den kvelden, følger i begynnelsen villig med. Men da Kevin for alvor tar tak i henne, drar av henne klærne og presser henne ned i sengen, protesterer hun desperat. Men gutten er sterk og tar nærmest kvelertak på henne. Like før alt svartner, kommer gutten Amat i døren. Dette blir Mayas redning. Hun klarer å komme løs, og med istykkerrevne klær rømmer hun ut i skogen. Det tar mange dager før hun blir i stand til å fortelle hjemme hva som har skjedd. Saken politianmeldes, og Kevin blir hentet av politiet. Det oppsiktsvekkende er at dette skjer da han nettopp har gått om bord i en buss som skal frakte ham og laget hans til den store finalekampen.

Med stjerne spilleren borte blir det ekstra vanskelig for de andre guttene. Til tross for nesten umenneskelig innsats fra mange av dem, taper de kampen med liten margin. Dette skaper uhorvelig bråk på det lille tettstedet Bjørnstad. Folk flest samler seg rundt Kevin og lagets trener David. Familien Andersson blir uglesett. Maya blir beskyldt for å være ”hore” (skrevet med store bokstaver på bokskapet hennes på skolen). Klubben vil avsette Peder som sportssjef….. Mira forsøker å gå den juridiske veien, men til ingen nytte. Kevin ender opp med å bli frikjent. Det hadde gått for lang tid før Maya anmeldte voldtekten. De håndfaste bevisene var da blitt borte. Så skjer det at David blir ansatt som A-lagets trener i nabobyen (for laget som vant finalen). Kevin og de fleste stjernespillerne bytter klubb.

Men Maya har igjen sitt private oppgjør med Kevin. Hun utstyrer seg med en rifler og passer gutten opp mens han er på joggetur inne i skogen. Hun tvinger ham ned på kne og ser redselen guttens øyne.

Boka er full av fagtermer og skildringer av situasjoner fra ishockeyidrettens verden. Dette kan få en ikke-entusiast til å falle av tidlig. I tillegg er det en rekke navn å holde rede på her. Man kan nok synes at temaet er svært overdrevet, at ishockey-lagets ve og vel er den eneste tanken folk i denne lille byen har i hodet. At saken er særs viktig er godt begrunnet fra første side. Artig er det også at boka foregriper de siste månedenes omseggripende metoo-aksjon. Fredrik Backman skriver på en ganske monumental måte som bra får fram følelsene folk bærer på.

Om et lite tettsted i Sverige med en stor lidenskap for hockey. Hva skjer når det lille samfunnet blir splittet i to av en forferdelig hendelse og får testet sin lojalitet? Hvor langt er foreldre villige til å strekke seg for å beskytte barna sine? Det handler ikke bare om å vite forskjell på rett og galt, men også å vite forskjellen mellom godt og vondt.
Jeg et ingen hockeyfan, men slukte hver eneste detalj i boka. Jeg bannet og skrek og kjeftet, jeg gråt, ble knust og heiet. Boka traff meg i hjerterota, som medmenneske, mor, venn og hunkjønn.
Fredrick Backman er min nye svenske yndling.

Oj!
Bjørnstad er et lite fillested inni skogen, med store drømmer om å få til elitelag i hockeysporten, en sport som er ekstra full av aggressivitet og vold.
Jeg er ikke filla interessert i hockey. Men denne boka fenger fra første øyeblikk, - jeg ble dratt inn i Bjørnstad og alt som skjer der, med hele meg.
Spennende og engasjerende, og fryktelig opprivende og vondt, om menneskers drømmer og håp og kamp for tilværelsen. Om samhold, vennskap og gruppepress. Om familier, om ungdommer og barn, alle er mennesker som Backman maler med pensler som er overbevisende virkelige, med sine gode og mindre gode sider.
Det er vanskelig å finne superlativer som dekker hans skrivestil ...
Fredrik Backman skriver bare bedre og bedre. Han skriver ikke mindre enn helt fantastisk godt!
Vanvittig godt!

Den lille bygda Bjørnstad lever og ånder for ishockey. Juniorlaget er klar for semifinale, og alle forventer seier. Sportssjef Peter føler seg mellom barken og veden når barndommens helt kreves oppsagt.
Kona Mira rives mellom jobben som advokat, mor og ektefelle.
Datteren Maya elsker musikk og venninnen Ana.
Amat håper hockeyen kan ta ham og moren bort fra Bjørnstad.
Kevin er stjerna på laget som aldri har foreldrene på tribunen, men han kan alltid stole på at Benji passer på alt.
Så går en av tenåringene i bygda ut i skogen med hagle mellom hendene og gjør noe uhyrlig.
Hvor langt vil vi gå for å beskytte barna våre, og hvor går grensene våre på veien mot suksess?

Fy søren for en bok! Hele følelsesregisteret får kjørt seg. Helt på høyde med Ove.

Om mennesker som virkelig settes på prøve.

Det er virkelig ikke meningen å kalle en bok for slitsom, men noen bøker blir man nesten helt utkjørt av. Her var det mye som skjedde og mange karakterer man blir fort knyttet til. Det var mange karakterer å like, og som man vil bare det beste for. Når boka er over, er man nesten utslitt, fordi det er mye som skjer underveis mens man leser, og man blir så involvert i livet til karakterene i boka.

En by full av tøffinger
Bjørnstad er en liten by i en skog som består av kulde og et sterkt hockeymiljø. Innbyggerne er folk som er veldig sta, stolte og som tåler det meste. De holder ting for seg selv og er noe fåmælte. Det er et folk som tåler et støyt. De fleste innbyggerne har noe med hockeymiljøet å gjøre, både frivillig og ufrivillig. Enten er det juniorer som spiller selv, ellers så har de et familiemedlem som spiller eller jobber for klubben. Det er hockeyen som holder Bjørnstad i live. Jobber man ikke i hockeyklubben, ender de opp i en fabrikk. Det er en by med lite av fremtidsmuligheter. Derfor er det så viktig å holde hockeyklubben i gang. Men noe skjer som gjør at det oppstår en splittelse mellom innbyggerne i byen, og de får det vanskelig med å velge hvem de skal tro på, for de strever med å tro at noe slikt har skjedd. Hvem sin versjon kommer de til å holde med? Vil byen og hockeymiljøet bli som før igjen?

Jeg har nevnt i tidligere innlegg at Bjørnstad minner meg litt om Tv-serien Friday Night Lights (2006 - 2011), som jeg så alle episodene av. I Friday Night Lights er det amerikansk fotball som er i fokus, men i Bjørnstad er det hockey. Til tross for forskjellige sportsgrener, minner miljøet meg om det samme. Mye konflikter som oppstår både på banen og utenfor banen. Offisielle problemer, og problemer som dukker opp internt. Hvor mye man elsker sporten, og hvor mye enkelte ofrer for å oppnå den de vil være, og for å ta vare på sitt rykte. Vennskap som styrkes og som settes på prøve.

Filosoferende skrivemåte
Backman skriver fra mange forskjellige perspektiver istedet for å holde seg til bare en synsvinkel. Jeg foretrekker å lese bøker som blir fortalt fra flere forskjellige perspektiver, og synes ikke det er rotete i det hele tatt. Da har jeg det lettere for å leve meg inn i boka, og få en større mulighet til å bli bedre kjent med persongalleriet. Det gjør personene mer levende og tar større form. Det var også mange karakterer å bli glade i, blant annet Sune, Amat og Maya. Helt forskjellige karakterer, men lune, gode og filosoferende på hver sin måte. De stakk seg sterkest ut i persongalleriet og man blir lett knyttet til dem. Det er mange man føler en stor omsorg for. Jeg liker også hvordan Backman plotter inn filosofiske avbrekk inn i handlingen.

Da jeg først begynte å lese denne boka, trodde jeg dette ville bli en tørr bok med bare sportssnakk, men det var det ikke Dette er en svært menneskelig roman om mennesker som prøver å gjøre det riktige, men av og til skjærer det seg. Man blir kjent med dem på godt og vondt, og boka består av karakterer man ikke glemmer med det første. Bjørnstad er første bok i en planlagt serie, og jeg vil svært gjerne lese neste bok når den kommer ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Fordi forfatteren tar tak i følelsene mine og rundspiller dem. Sender meg i rasende fart rett i vantet slik at jeg blir liggende dørgende stille, lett skjelvende. For så i øyeblikket etter å sende meg i et sugende slagskudd fra blueline og rett i vinkelen. Deretter ei ødeleggende krysstakling av sjelen min. Før jeg totalt forført står jublende sammen med resten av byen på tribunen og feirer målet, før jeg like etterpå er fly forbanna på alle disse mennene som ikke skjønner en jævla dritt av hva som egentlig har hendt.

Utslitt. Det gjorde vondt å lese. Men fantastisk god bok. Om vanskelige tema. Mamma-hjertet blør for alle tenåringene som utfordres her.

Fy søren!! Altså, jeg ble svett av å lese. Backman skriver som ingen andre kan, om tema som andre forfattere bare kan drømme om å skrive så ekte, alvorlig, klokt og forbilledlig om. Denne boken, den bor for evig i meg fra nå av.