Bokelskere.no

Bjørnstadserien til Bachman er helt fantastisk. Han skildrer det å være menneske på godt og vondt bedre enn alle andre jeg har lest. Man vil både le og gråte når man leser disse.

En bok om hockey og alt som følger med. Jeg liker ikke hockey men gir likevel boka terningkast 5.

Full av patos, men den traff både idrettshjertet (selv om jeg aldri har likt hockey) og den delen av hjertet som er enda viktigere.

«Hat kan være en svært stimulerende følelse. Verden blir både lettere å forstå og mindre skrekkinnjagende hvis man deler opp alt i venner og fiender, vi og de andre, gode og onde. Den letteste måten å forene en gruppe på er ikke ved kjærlighet, for kjærlighet er vanskelig, den stiller krav. Hat er enkelt. Så det første som skjer i en konflikt er at vi velger side, for det er lettere enn å prøve å holde to tanker i hodet samtidig. Det andre som skjer, er at vi søker de faktaene som bekrefter det vi vil tro, det som er deiligst, det som lar livet gå videre som vanlig. Det tredje er at vi avhumaniserer fienden. Det er mange måter å gjøre det på, men ingen er lettere enn å ta fra henne navnet hennes (s 281) Tenk at vi har en forfatter som Fredrik Backman. Denne ble lest i et jafs. Lese-jafs er fint. Ishockey? Handler den om det? Ojoj—å nei, ikke bare det, om så veldig mye mer. Fy søren, denne var bra. Og skal og må leses av de unge. Virkelig. Og selvsagt av oss alle. Er det noen som husker Hemsedal-saken? Med emneknaggen #vitrordeg. De som kjenner til den emneknaggen skjønner hvorfor jeg trekker inn den i sammenheng med denne boken. Backman har sin stil og forteller like bra her som alltid. Med stor innlevelse og kjærlighet til alle personene som blir skildret. Det er stor dramatikk, sterke følelser. Og ishockey. Værsågod og les!❤️ Jeg går rett på bok nr. to!

Jeg ante ikke hva som ventet meg når jeg åpnet denne, og nå sitter jeg igjen og føler at jeg har lest en av de sterkeste bøkene på lenge!
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Jeg har lest et par andre romaner av Fredrik Backman, og det var vel derfor jeg startet på denne selvom tittelen var grusomt kjedelig. MEN man skal ikke skue hunden på hårene, ei heller en bok på sitt omslag (og tittel).
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Bjørnstad er et lite sted med store drømmer. Hockeybyen med et juniorlag som drømmer om å bli best, helst i verden. Bjørnstad er også stedet hvor en forbrytelse blir forsøkt skjult, for hva er vel igjen av byen om en skandale skal rive den fra hverandre?
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Historien minner egentlig litt om Netflix-serien «13 reasons why» kombinert med NRK-serien «Heimebane». Jeg ble revet med, og vil virkelig anbefale den!!

Denne boka. Wow. Da jeg begynte på den trodde jeg den handla om hockey, om distrikts-Sverige og en livsstil som er i ferd med å forsvinne, om lagånd og lidenskap. For det er mye av det. Vinterlandskap, samhold, hockey. Mye av det vakre i idretten, det unike idrett har som gjør at voksne menn gråter og at barn uten framtidsutsikter tør å drømme om storhet. Men så snur det.

Hvis noen lurer hva som menes med voldtektskultur, les denne boka. Backman treffer spikeren på hodet, og du kan se at boka er skrevet i raseri. Backman ser at lagånd er noe vakkert - til det blir noe veldig stygt. Historien er langt mørkere enn hans andre bøker, kanskje er det derfor den treffer ekstra hardt.

Kanskje noe av det viktigste boka tar for seg, er spørsmålet: hva er lojalitet? Er det blind lojalitet, er det til en gruppe, er det til en person, er det til deg selv?

Gjennom hele boka hamres det inn hvor viktig Bjørnstad Hockey er for denne bygda. Den er deres stolthet, deres håp og drømmer, alt de har og alt de er. Likevel - mot slutten av boka bytter store deler av byen ut Bjørnstad med hockeyklubben i nabobyen Hed. Så enkelt var det. Så dypt stakk altså den lojaliteten. Det var bare til det å vinne de var lojale, det var til personene på ett enkelt lag, ikke til hjemstedet, ikke til klubbens historie. Ikke til det å være underdogs som har kjempet seg opp. Hele den historien var plutselig ikke så viktig likevel.

Backman vil noe med boka, han har en agenda. Han vil vise fram urettferdigheten og hykleriet i samfunnet, og hvor mye man er villige til å overse så lenge man vinner. Du merker indignasjonen hans, spesielt i passasjene der han beskriver hvordan hele byen vender seg mot Maya etter voldtekten, om avhørene hos politiet som kun handler om hvordan hun oppførte seg og hvor full hun var, hvordan de ser på henne som en forræder som ødelegger for karrieren til byens viktigste - den beste hockeyspilleren de har. Blir man ikke feminist av denne boka, blir man det aldri.

Parallellene til f. eks. Steubenville-saken er åpenbare. Og det er en kultur av berettigelse Backman vil til livs, av idrettsmedaljens bakside, en selvforherligende tanke om at man har rett på alt man vil ha i verden, med de konsekvenser det får for andre.

Backmans beste!

«En fortelling med stor dramatikk og sterke følelser" Er en god beskrivelse. En feel bad-feel good bok, sier jeg. Historien kretser rundt et hockeylag. Om barna og ungdommene som spiller på juniorlaget, om foreldrene deres sine egne kamper. Fine beskrivelser av vennskap, lojalitet, svik og kjærlighet. Det tar en landsby å oppdra et barn. Godt beskrevet hvordan korttenkte voksne med dårlige holdninger kan få fatale følger. Jeg hørte lydboka og Kim Haugen gjør som vanlig en glimrende jobb som innleser. Jeg starter på oppfølgeren umiddelbart.

En ishockeyklubb på et lite sted i Sverige er stedet for en rekke hendelser, blant annet en voldtekt. Fredrik Backman skriver veldig godt og levende, og får fram mange interessante karakterer og hendelser i denne romanen.

Det tok litt tid å komme inn i boken og det var mange navn å forholde seg til, den fenget meg derfor ikke før litt uti boken, men da tok den seg kraftig opp. På det beste er den en klar sekser og en fantastisk bok, men altså litt trekk for at den tidvis var litt kjedelig.

Så här skriver Biblioteket:
Vad betyder ett lag för en stad? Vad betyder en sport för en familj? Vad betyder en enda match för ett samhälle som kämpar för sin överlevnad? Bara allt. Den handlar om 15-åriga flickors odödliga vänskap och 17-åriga pojkar som spelar hockey med en hel stad på sina axlar

Fantastisk bok om ett samhälle, om manligt & kvinnligt, om att bli hörd, om att bli sedd eller att inte bli trodd, om lögner och om mod. Vilken fantastisk författare detta är även om jag inte gråter så som jag gjorde när jag läste om Ove...
Framför allt handlar det om kärlek. och jag älskar boken lika mycket som jag hatar hur snacket går i hockeygänget och bland dess föräldrar...och slutet!