Viser 1 til 10 av 12 omtaler

Sjelden har jeg lest en roman som er mer intens, til tider ubehagelig å lese, og samtidig så vanskelig å legge fra seg. Helene Uri har et fantastisk språk. Det er rett og slett gnistrende skarpt i denne boka. Hålke er en bok som handler om Ebba og Karl, et eldre ektepar som har to voksne barn og barnebarn. De har levd et helt liv sammen. Ebba og Karl bor i en leilighet, og når handlingen foregår, er det så glatt ute at de ikke kan gå ut. Kommunen har ikke penger til å strø veiene, så de er stengt inne i denne leiligheten med lite mat og kaffe igjen. Som leser får man innsikt i både nåtid og fortid, og man føler seg som en kikker i enkelte scener der ekteparet krangler, elsker, tar opp utroskap, sjalusi, brudd, bebreidelser, vold, kontroll, barneoppdragelse, valg av karierevei osv.
Det er få andre personer med i denne fortellingen, med unntak av Ebbas venninne som ringer og en nysgjerrig nabodame som banker på døra et par ganger etter å ha hørt dunk og skrik fra leiligheten.
Dette er rett og slett et usminka portrett av et langt ekteskap, om valg man tok og ikke tok.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lett lest og litt vemodig underholdning. Sannsynligvis også lett glemt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Romanen har et meget enkelt plott. To mennesker blir innestengt, ufrivillig og uforberedt, allikevel inneholder boken så utrolig mye. Her møter vi side opp og side ned med følelser. Gamle og nye følelser som bobler opp og brer om seg. Det skulle bare mangle at et ektepar sitter med mye innestengt frustrasjon etter så mange år som gifte. Gammel svelget stolthet, oversette hendelser, men også mye godt som man kanskje ikke har vært gode nok på å uttrykke. Det er en fantastisk utforsking av menneskets indre Uri har begitt seg ut på.

For full anmeldelse, se Edge of a Word: Hålke

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Uri ryster i allefall meg som leser i sin siste roman. Boka er skrevet slik at jeg lurer på hvem av hovedpersonene jeg skal gi min sympati til. Jeg vet det ikke ennå, men det jeg vet etter å ha lest denne boka, er at en blir involvert og fasinert av disse to eldre menneskene som holder ut med hverandre, og det er særlig kona i romanen en får vite tankene til, så derfor tar det litt tid før en skjønner eller kan sette seg inn i hvordan mannen i romanen tenker rundt sitt eget liv. Uten å ville innrømme det helt for meg selv, blir jeg sittende å tenke på eget liv og hvordan jeg selv har skuffet, gledet, irritert meg over andre, sveket på ulike måter og hatt håp om bedre tider.

Å lese denne boka er som å være på teater. Det brukes enkle kulisser og et tidsspenn det er enkelt å følge. Minner og hendelser i livet til hovedpersonene forklarer de ulike reaksjonene i væremåte og relasjonen de to eldre menneskene har til hverandre.

Boka er god, den setter fingeren for meg på nesten en tabu, dette å snakke om at livet ikke ble som en hadde drømt om, en slags skuffelse over drømmer som brast og muligheter som det ikke ble noe av. Når boka er lest, føler jeg at det bare er å brette opp ermene, få orden på eget liv, for slik vil ingen ha det.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Boka fortjener virkelig sine gode anmeldelser. Det psykologiske samspillet mellom ektefellene som har levd så lenge sammen på godt og vondt, var fascinerende lesing. Det at forfatteren tar grep som vekselvis får sympatien min til å vandre fra ham til henne, er godt gjort. Slutten har nerve. Toppkarakter fra meg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne klarte ikke å fange meg og jeg gav meg halvveis. Jeg ble ikke nysgjerrig og glemte den bort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ebba og Karl er pensjonister, har to barn og to barnebarn. De er ute og går tur daglig, noe som passer rastløse Ebba bra. Men når kommunen ikke har råd til å strø, og bakken er dekket av knallhard is, tvinges Ebba og Karl til ufrivillig eksil inne i leiligheten. Måtforrådet minker, og tankene flyr. Ekteskapet mellom Ebba og Karl har nemlig ikke alltid vært perfekt.
Dagene går, og sakte, men sikkert kommer fortiden nærmere.

Her kommer man virkelig tett på ekteskap, alderdom og kroppens forfall/skavanker.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ubehagelig på en god måte. Hvordan behandler et ektepar hverandre etter 46 år? Er minnene til å stole på? Og hva med selvinnsikten? Dessuten ubehagelig at jeg kjener meg bittelitt igjen i de eldres menneskenes måte å leve på... Vi er jo ikke femti en gang!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I løpet av flere dager med hålke får man et innblikk i en leilighet i Oslo. Der bor to mennesker som har tilbrakt størsteparten av sine liv sammen. På godt og vondt. Vi får vite om det gode, og om det onde. Vi får det hele vinklet fra den ene parten, likevel ser jeg nyanser som får sympatien til å vingle. Denne boka pirker i følelsene mine og får meg til å reflektere over egne valg. Selv om den er veldig interessant blir den litt langdryg og jeg kunne tenkt meg litt mer dybde.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

may britt FagertveitPiippokattaBjørg L.HeidiAnn-ElinReadninggirl30Berit RLinnAEritaolineAnette STonje-Elisabeth StørkersenTine VictoriaAnneWangSolSynnøve H HoelThomas Røst StenerudTone Maria JonassenTine SundalVannflaskeCamillaCathrine PedersenHarald KlillianerHeidiDagfinn JakobsenKirsten LundAnniken BjørnesTove Obrestad WøienDolly DuckAnn ChristinRufsetufsaGretheFIngeborgKristine LouiseGodemineAgnesTone SundlandVibekejunieBerit B Lie