Bokelskere.no

Dette ble for trist for meg.

Jeg er vel en av de få som er litt usikker på hva jeg synes om denne boken. Den er såpass lang at for min del har det vært deler jeg har likt veldig godt og deler jeg har likt mindre. Jeg synes kanskje brutaliteten av boken blir litt i overkant noen ganger og at det ødelegger (for Min del) litt av det som kunne vært en enda bedre historie. Samtidig er det en bok jeg tenker på i etterkant.

Sterk historie. Meget god bok

Det er vanskelig å omtale denne boka på en god måte.

Jeg måtte ta mange pauser mens jeg leste denne boka. Det er en bok som er vond å lese, samtidig blir du engasjert i hovedpersonenes liv. Boka handler i bunn og grunn om å være menneske, og om lidelsen som preger livene til mange av oss - uten at resten av verden nødvendigvis vet om det.

Boka sentrerer rundt Jude, som har blitt misbrukt og sviktet gjennom hele livet. Han sliter med å tilpasse seg en hverdag hvor folkene rundt ham ikke vil ham vondt, men godt. Hele boka har han problemer med å forstå dette. Han tester dem stadig, for å se hvor langt han gå i å være ufyselig før de også vil slå ham, eller gå fra ham.

Det er en fortvilende bok. Den er fortvilende fordi slike vonde livshistorier er fæle å ta innover seg, men den er også fortvilende fordi Jude selv er så overbevist om at han fortjener alt det vonde som har skjedd ham, at han ikke er verdt noe, at han ikke fortjener lykke. Derfor oppsøker han heller ikke lykken, men forsøker gjerne å støte den fra seg. Det er kanskje det verste: vissheten om at, hvis han bare ikke hadde gitt så etter for sin egen lidelse, men heller hadde tenkt "nei, jeg skal ikke la dette få definere mitt liv", kunne han i større grad åpnet seg for lykke, kjærlighet og vennskap. Det er også frusterende, noen ganger ønsker man å filleriste Jude. Der ligger også bokas styrke, han er ikke kun en stakkarslig karakter, eller kun en snill eller slem fyr. Han er menneskelig, på alle måter, han er lukka og tverr overfor omverdenen, samtidig utrolig sårbar.

Jeg kan ikke skrive særlig mye mer uten å røpe for mye av handlinga. Det er en god bok, som jeg vil tenke på en god stund framover. Boka er også et slags manifest over "millennial-generasjonen", min egen generasjon, hvor folk har et avslappa forhold til dop og egen og andres seksualitet (Jude er et unntak når det kommer til egen), men et anstrengt forhold til veldig mye annet. Hvor det å "realisere seg selv" gjennom for eksempel kunst er det verdigste, hvor man later som man ikke er så opptatt av suksess, men i realiteten er det det man måler sitt liv i. En generasjon som gjerne beskyldes for å være bortskjemt og ikke forstå verdien av "ekte arbeid", men som, slik boka viser, har sine egne bekymringer og utfordringer.

Jeg har nettopp lest ferdig boken - etter å ha lest de siste sidene så sakte som jeg overhode har klart. "Sorgen" som oppstår når man lukker boken for siste gang, etter å ha levd sammen med Jude, Willem, Malcom, JB og alle de andre fantastiske - og grusomme - personene skapt av Hanya Yanaghiara de siste intense dagene, vil sitte i lenge. Det samme vil denne sterke historien om vennskap, lidelse og kjærlighet gjøre. En fantastisk bok.

Altoppslukende, gripende og utrolig bra skrevet.

Sjeldent har jeg brukt så lang tid på å lese en bok som akkurat denne. Vel er det mange sider å vende, men det var ikke årsaken til mitt tidsforbruk. Denne boken er så sterk, og jeg brukte vanvittig lang tid på å fordøye alle inntrykkene man sitter igjen med. Det er en bok utenom det vanlige, det er vanskelig å beskrive den uten å komme med en masse tåpelig, oppbrukte lovprisninger, men det er virkelig en bok av de sjeldne. En slik som man husker resten av sitt liv, og som utvider sinnet ditt og endrer måten du ser på folk du møter. Hvem vet hvilke historier de i vår omgangskrets egentlig bærer på?

Føler meg mentalt filleristet etter å ha lest denne boken. Det tok mange timer og tårer, og det var det verdt. Når noen sier at det bare er en bok – det har ikke skjedd i virkeligheten – så tar de feil. Jeg var der.

Som en av veldig få lesere er jeg nå overlykkelig over å være ferdig med denne boka! At jeg ikke avbrøt den før er bare ren stahet. Ja det er en sterk historie og boka er slett ikke uten visse kvaliteter, men den er altfor lang, altfor omstendelig og overforklarende. Det lesses på med unødvendige detaljer og beskrivelser som ødelegger for selve handlingen og nerven i boka.

Hun skriver godt og fortjener all skryten hun får over alt - svigermor sier det er den beste boka hun har lest, hun tørket tårer og leste og leste og elsker den uhemmet- men boka er utrolig lang! Jeg har i utgangspunktet ikke noe i mot tykke bøker, men man trenger jo et helt lite liv for å komme gjennom denne...