Boken handler om hvordan det var å være jøde og ikke jøde under andre verdenskrig.
En av mine favorittbøker.
En original fortelling fra annen verdenskrig. Fortellerstemmen, døden, skaper en distanse til hovedpersonene i boken, som for min del gjør at terskelen for å leve seg inn i fortellingen blir noe høyere. Ellers inneholder boken alt. Til slutt står jeg igjen med at hovedbudskapet er å leve mens man kan, og være glad for det man har selv om det ikke er så mye.
En av de få bøker hvor filmen faktisk er bedre
Jeg har fått anbefalt The book thief av veldig mange mennesker. Angivelig er dette en av bøkene man må ha lest. I følge de fleste i min omgangskrets er dette en historie som får en til å se på sitt eget liv med nye øyne etter at siste side er avsluttet. Jeg er ikke enig.
Fortellerstemmen i boken tilhører Døden. Han skildrer livet i Tyskland før og under 2. verdenskrig, og vi følger fosterbarnet Liesel; hennes historie og prøvelser. Og det er nettopp sistnevnte som gjør at jeg ikke falt for denne boken. Det er ikke måte på hva den stakkars lille piken blir utsatt for av traumatiske og hjerteskjærende opplevelser, men av en eller annen grunn har forfatteren valgt å bare skrape på overflaten av alt som skjer. Det er helt i orden at man oppfordres til å tenke selv og på egenhånd forestille seg hvordan ting forløper. Men - når dette fører til at f.eks jeg bruker en hel måned på å lese boken, og ikke føler tilknytning overhodet til karakterene, da triller hverken tårene eller de høye terningene hos meg. Jeg synes rett og slett at dette var en kjedelig fortelling om et viktig tema. Den kunne vært så mye, mye mer enn hva den faktisk er.
Skjønn bok, og en bok til ettertanke
Jeg elsker språket. Jeg ble dratt inn i historien fra første siden, og hadde store problemer med å legge den fra meg. Jeg nøt hver eneste side i denne boka.
Denne føyer seg galant inn i rekken av mine favorittbøker. Jeg skal lese den igjen om kort tid. Må være sikker på at jeg får med meg ALT :) Så kan det hende jeg ser filmen... Etterhvert!
For meg er Boktyven en fantastisk bok og leseropplevelse. Jeg anbefaler den på det varmeste!
Trist, vanskelig, krevende - men absolutt verdt å lese. Det er en lekenhet i språket som står i sterk kontrast til innholdet, og en skjønnhet og verdighet i den stygge og uverdige historien som fortelles. Å kunne formidle noe så vondt på en måte som gjør at man klarer å ta det inn over seg er beundringsverdig.