Bokelskere.no

Mye godt språk. Mulig jeg savner en lykkelig slutt? Eller at de kjempet mer for ekteskapet.

Mannen i ekteskapet har seksuelle fantasier og et masochistisk ønske om å bli holdt utenfor når kona blir tilfredsstilt av en annen mann. Ekteskapet fungerer helt fint med dette - tross alt - lille avviket og det virker som kona også lar seg tenne av denne uskyldige fantasi. Den er en integrert del av et langvarig ekteskap. Når kona etter hvert blir forelsket, tangerer virkeligheten fantasien og mannens tilværelse rakner. Etter mitt syn er det ingen sammenheng mellom mannens fantasier og konas nye forhold. Hun lar seg rive med uten hans hjelp, og det masochistiske aspektet tåkelegger mer enn det klargjør. Det er ingen kritikk og dessuten er det vel bare i fantasien at seksualiteten er helt ren og uten avskygninger. Bokas største prestasjon er beskrivelsen av hvordan det i alminnelighet er å være i et ekteskap og da særlig når det går i oppløsning. Etter mitt syn er det et pluss at det hele foregår i kultiverte former og at situasjonen aldri blir anstrengende for meg som leser. Det er bare å sette seg ned å nyte observasjonsevnen til en forfatter som ser bedre enn de fleste. Anbefales.

Godt skrevet. Innholdet synes jeg til tider var så banalt! Dette gjorde at jeg halvveis sleit meg gjennom boka. Det MÅTTE jo gå som det gikk! Det var så innlysende grunner til havariet.

Boka handler om to godt voksne, veletablerte, ressurssterke mennesker, ”Timmy” og Jon. Hun er utdannet lege og jobber nå i et direktorat. Han er frilansende journalist. De har nå vært gift i mange år og har to barn – begge gutter – sammen. Den gangen de fant hverandre, levde de også i hvert sitt forhold. Jon hadde til og med en datter med sin første kone. Jon og Timmy har hele tiden trodd at forholdet dem imellom var helt spesielt. Han har hele tiden vært redd for å øve et kjønnsrollepress. Han har jobbet mye hjemmefra og har tatt på seg hovedansvaret for de huslige oppgavene. Åpenhet og absolutt ærlighet overfor hverandre har hele tiden vært hovedprinsippet i ekteskapet. Jon vil at kona skal fortelle ham ”alt”, også tanker hun har om menn hun møter på sin vei.
Så skjer det en gang da Timmy har holdt et foredrag at en ukjent mann får blikkontakt mrd henne. Noe ved ham fascinerer henne sterkt. Også han virker svært interessert i henne da han etter foredraget kommer bort til henne. Mannen heter Harald og er også en slags kollega av Timmy. Timmy fører et svært aktivt liv. Hun er ofte ute og jogger, og nå møter hun ofte Harald på turene sine. De pleier å slå følge. Hjemme forteller hun åpent til mannen sin alt hun har opplevd. Han blir ikke sjalu, bare smiler det hele bort og kaller Harald for ”Hansken”.
Slik går tiden. Det blir vinter, og joggeturene blir avløst av skiturer, hyppige og etter hvert lengre og lengre. Stadig kommer Timmy hjem langt senere enn avtalt. Og en dag forteller hun Jon at nå vil hun gå fra ham. Adskillelsen blir smerte full, særlig for barna. Heretter bor far og mor hjemme hos barna i hver sin uke. Særlig den eldste sønnen virker lite fornøyd med opplegget. Jon føler at han må kaste alt i huset som de hadde skaffet seg da de bodde sammen, og han går løs på innholdet i kjøleskapet og i fryseren.
Dette er en liten bok med en beskjeden handling. Når den fascinerer så sterkt, er det kanskje fordi den forteller noe allmenngyldig, en situasjon som mange kjenner seg igjen i. Her får vi presentert noe vi på alle måter trodde var riktig og holdbart, og så viser det seg at det likevel ikke holder.

Journalisten Jon møter legen Timmy (kallenavnet på kona), de får to barn og lever godt sammen. Inn på banen kommer Harald.

Det høres ikke så originalt ut, noe hovedpersonene i boka også er fullt klar over. Timmy og Jon deler det aller meste i livet med hverandre. At Harald så åpenlyst legger an på henne, synes de begge er ganske interessant, siden kjærligheten som holder ekteskapet sammen er så sterk at den vil tåle en trussel som dessuten er synlig på mils avstand. Likevel går det galt, uten at det er lett å si hvorfor.

Det meste originale med historien er fortellerstemmen. Det er Jon, som etter hvert blir forlatt, som forteller i tilbakeblikk hva som skjedde. Hans perspektiv er ikke det rasende, men er mer preget av en mild forundring over hvordan ekteskapet kunne rase sammen når de hadde det så bra. Han prøver å sette seg inn i konas tanker, uten at det er tydelig hvor mange av dem som kommer fra ham selv. (Les hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)