Jeg likte "Et helt halvt år" så godt, og var derfor litt usikker på om jeg skulle ta sjansen på å lese denne. Det er jeg glad for at jeg valgte å gjøre, for jeg likte denne bedre enn den forrige!
Tommel opp!
Ikke like god som "Et helt halvt år", men absolutt en god oppfølger,
Denne var fin. Kanskje litt skuffet, ga meg ikke like mye som den forrige. Allikevel en fin og lettlest bok.
Etter Wills død har verden gått imot Louisa Clark. Hun har flyttet fra familien og lever et ensomt liv i London. En dag kommer en tenåringsjente hjem til henne og ber om hjelp, samtidig som hun påstår at hun er i slekt med en gammel kjenning. Vil Louisa klare å hjelpe hun? Og ikke minst; vil hun klare å hjelpe seg selv ut av sorgen etter tapet av Will?
Som den første, var denne boken svært god med en gripende handling! Jojo Moyes har klart det igjen; hun tar verden med storm!
Grua meg. Var redd for å bli skuffa. Om det var dei lave forventingene som gjorde det eller ei, vet jeg ikke, men boka falt i smak. Veldig i smak. Likte denne bedre enn både Den ene pluss ene og Et helt halvt år.
Tror jeg likte denne bedre fordi jeg følte at jeg fikk en bedre forståelse for hvem Louisa er som person. Det ble enklere å bry seg henne og dermed også hele historien. Syntes også språket var bedre da det ikke var samme type unødvendig språkbruk som i Den ene pluss ene - setninger av type: "han hadde blå øyne og en brun skjorte på seg..." Humoren er på plass og heldigvis litt mindre tørr her enn i de tidligere bøkene. Alt i alt en god leseopplevelse som har snudd synet mitt litt hva gjelder Jojo Moyes bøker.
Likte du Et helt halvt år kommer du til å like denne også, såfremt du ikke forventer et mesterverk. Jojo Moyes skriver med en lett hånd. Boken er tykk, men virker ikke så lang på grunn av det lette språket. Lett språk til tross berører boken flere såre temaer, og det er lett å bli drevet med. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Etter deg
Jeg var i utgangspunktet skeptisk på om jeg i det hele tatt ønsket å lese denne boken. Jeg elsket "Et helt halvt år", men jeg visste at Moyes egentlig ikke hadde planlagt å skrive en oppfølger, og var redd for at det bare skulle være en uendelig lang lykkelig historie om hvordan Lou hadde slitt litt i starten, for så å komme seg opp på bena igjen. Og på mange måter er det egentlig det også, men vi får være med på den siste delen av veien, hvor Lou endelig lærer å leve igjen.
Alt i alt er det en veldig god bok, og Moyes skriver som vanlig fabelaktig, men samtidig er boka kanskje litt i lengste laget og byr på flere underplotter som kanskje ikke hadde trengt å være med i det hele tatt. Hele historien er som en slags berg-og-dal-bane, hvor jeg en dag ikke ønsker å legge fra meg boken, mens den neste ønsker jeg ikke å lese videre.
Jeg er egentlig ganske glad for at jeg til slutt leste meg gjennom denne oppfølgeren. Jeg skulle aller helst ha sett at den ikke ble skrevet i det hele tatt, men jeg er glad for at Moyes ikke ga Lou den typisk lykkelige slutten som alle eventyr har. Det er fint å sitte igjen og fortsatt lure på hvordan det går med Lou, og om hun mestrer det nye eventyret hun har lagt ut på.
Jeg synes første del av boken var litt tam, tok litt tid før ting "satte seg" og historien tok en retning, men det blir bedre etter hvert. Alt i alt en ok fortsettelse.
Etter å ha lest boken "et helt halvt år" av Jojo Mojes, gledet jeg meg noe veldig til å lese denne boken. Før jeg begynte å lese boken, hadde jeg mine tanker om hvordan handlingen skulle utarte seg på bakgrunn av bokens tittel. Disse tankene visste seg raskt og ikke stemme. Dette var en veldig fin og lettlest bok! Anbefales!